Hopp til innhold

Glad for andejakt-støtte

– Norske myndigheter er i ferd med å ta strupen på andejakta i Kautokeino. Derfor er jeg glad for at NSR engasjerer seg, sier leder i Sámi bivdo- ja meahcástansearvi (SBMS), Johan Ingvald Hætta.

10-åring lærer andejakt i Kautokeino

Årets andejakt er i full gang i Kautokeino. Men fellingskvoten er halvert fra i fjor, fra 300 til 150 fugler.

Foto: Espen Øyen / NRK

Våjakt på ender er en gammel tradisjon i Kautokeino. Men etter fjorårets forskriftsendringer, står den for fall, frykter Hætta.

Johan Ingvald Hætta

Leder i SBMS, Johan Ingvald Hætta, håper på at det nye sametingsrådet har større gjennomslagskraft enn den forrige.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

– Antall fugler som vi får lov til å skyte, ble med et pennestrøk halvert fra 300 til 150. Dette blir det ikke mye middag av.

Sametingsrepresentant Inger Elin Utsi (NSR) er enig. Derfor har hun bedt det nye sametingsrådet engasjere seg i saka, og forhandle frem nye forskrifter.

Kvoten må økes til minst 300 ender , forklarer Utsi.

Hætta er glad for støtten.

– Jeg håper at initiativet om ny forhandlingsrunde med Miljøverndepartementet, får gehør i sametingsrådet.

Får også Ap-støtte

Men forslaget fra Utsi, omfavnes også av Arbeiderpartiets sametingsgruppe.

– Dagens regler er nærmest et hån mot denne gamle samiske tradisjonen, svarer Aps gruppeleder Vibeke Larsen.

Sametingsrepresentant Inger Elin Utsi (NSR)

Det er sametingsrepresentant Inger Elin Utsi (NSR) som har tatt initiativet til å endre forskriftene om vårjakt på ender.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

Forskriftene om vårjakt på ender ble endret for ett år siden. Sametingsrådet som den gang ble ledet av Arbeiderpartiet og Árja, gikk sterkt i mot endringsforslaget fra Miljøverndepartementet.

– Men departementet tok dessverre ikke hensyn til vårt krav om å opprettholde fellingskvoten på 300 fugler. Avslaget skjedde til tross for flere konsultasjoner med sametingsrådet og Sámi bivdo- ja meahcástansearvi, forklarer Larsen.

Leder i SBMS, Johan Ingvald Hætta, fikk selv delta på konsultasjonsmøtene.

– Jeg har ingenting å utsette på engasjementet som daværende sametingsråd viste i denne saka. Imidlertid håper jeg på at det nye rådet har større gjennomslagskraft, sier Hætta.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP