I desember i fjor sa Kautokeino kommunestyre for andre gang nei til konsekvensutredning av gullgruve i Bidjovággi.
Etter et nytt nei uttalte selskapet at de ikke ville gå videre med gruveprosjektet i Kautokeino.
Nå har selskapet som ønsker å starte opp gullgruven skiftet mening – de gir seg ikke.
Samarbeider med Norsk bergindustri
I en pressemelding skriver Arctic Gold:
«Arctic Gold har besluttet å arbeide videre sammen med Norsk Bergindustri for å forandre det norske regelverket for mineralprosjekt i Norge og dermed forsøke å få bedre forutsigbarhet.»
Administrerende direktør i Arctic Gold Lars-Åke Claesson sier til NRK Sápmi at selskapet har satset så mye penger i Bidjovággi prosjektet at de må undersøke alle mulige veier som finnes.
– Den andre veien er å fortsette å arbeide med Norsk Bergindustri for å forsøke å forandre dagens regler, så Norge oppfyller sin mineralstrategi plan, som den forrige regjeringen la fram, sier Claesson.
- Les også:
Etterlyser forutsigbarhet
I mineralstrategien la den forrige regjeringen fram at den ønsket satsing på mineralindustrien i Norge. Dersom det ønskes, så må det gjøres fra nasjonalt hold mener mineralselskapets direktør.
– Men da må man skape disse forutsetningene.
Han etterlyser klare og entydige spilleregler for mineralindustrien slik planen til regjeringen forutsa.
– Det er dem ikke i dag, når en kommune i Norge kan avvise en virksomhet på denne måten, mener Claesson.
Claesson mener at Kautokeino kommune ikke har sagt nei til en konsekvensutredning, men sagt nei til selskapet som sådan.
– De avviser vår virksomhet. Det er det som vi hele tiden har syntes var veldig merkelig.
- Les også:
- Les også:
– Det er uholdbart
Claesson legger til at forutsetningene for å få til en god virksomhet er at Arctic Gold vil komme overens i mange spørsmål med blant annet Kautokeino kommune.
Siden våren 2010 har Arctic Gold arbeidet med å få til gruveprosjektet i Kautokeino kommune. Altfor lang tid mener gruveselskapets direktør, som forteller at selskapet så langt har brukt 70 millioner kroner på prosjektet.
– Det er uholdbart.
Sametinget mener mineralloven ikke tar godt nok vare på samiske hensyn, og har derfor ikke anerkjent den.
Bedt regjeringen om å ta opp mineraloven med Sametinget
Generalsekretær i Norsk Bergindustri Elisabeth Gammelsæter etterlyser den samme forutsigbarheten som Claesson etterlyser. Arctic Gold AB er medlem i Norsk Bergindustri.
Toppsjefen i Norsk Bergindustri forteller at det hun opplever i disse mineralsakene er å bli gjort til gissel i en krig som Norsk Bergindustri ikke er en del av.
- Les også:
I tillegg til at Norsk Bergindustri har bedt om bedre forutsigbarhet i mineralsaker fra den nye regjeringen, forteller Gammelsæter at det er en annen utfordring de også ber regjeringen rydde opp i:
– Vi har bedt den nye regjeringen om å ta tak i den uforutsigbarheten som ligger i at Sametinget ikke har anerkjent mineralloven. For der opplever vi at vi står midt i en krig, som ikke er vår, og vi blir gissel i enkelt saker overfor ting som er på et politisk nivå, og må løses politisk, sier hun.
Det at Sametinget ikke godkjenner mineralloven er for uforutsigbart ifølge Norsk Bergindustri, og de ønsker derfor at regjeringen igjen åpner diskusjonen om loven med Sametinget. Norsk Bergverkindustri skal ha sitt første møte med næringsministeren i februar i år.
Når det gjelder Kautokeino sitt nei til Arctic Gold, så mener Gammelsæter at det kom på feil sted i prosessen.
– Norsk Bergindustri er ikke imot at kommuner kan si nei til gruvedrift, men selskapet må få en sjanse til å gjennomføre en konsekvensutredning, så man vet hva virksomheten vil ha å si for lokalsamfunnet.
Gullprisen ligger ifølge Goldprice nå på ca. 272.000 kroner per kilo. I starten av 2013 var den oppe i ca. 380.000.
- Les også:
– Fryktet nettopp dette
Varaordfører Hans Isak Olsen i Kautokeino var en av dem som ønsket en konsekvensutredning velkommen, men som flertallet av kommunestyret gikk imot. Gruveselskapet Arctic Gold gir seg ikke, noe som Olsen har fryktet.
– Kommunestyret vedtok at det ikke skal være noen form for gruvedrift i Biedjovággi, men vi ser at selskapet ikke gir seg. Det var det jeg fryktet ville skje, at de nå forsøker å få til gruvedrift ved å gå utenom kommunen, og da får ikke vi være med å bestemme, sier Olsen.
– Hva betyr det for kommunen?
– Det kan bety at avgjørelser om eventuell gruvedrift blir tatt over våre hoder, og at vi dermed mister påvirkningsmulighet i saken, sier varaordføreren.
Kautokeino kommune og gruveselskapet hadde inngått en samarbeidsavtale, men den avtalen gjelder ikke nå lenger etter at kommunestyret vedtok å si nei til gruvedrift og konsekvensutredning.
– Da gikk også alle avtaler i søpla, sier Olsen.