Hopp til innhold

Gir ikke slipp på gullet

Til tross for to ganger nei fra kommunen gir ikke Arctic Gold opp gullgruven.

Arctic Gold gir seg ikke

Arctic Gold AB gir ikke opp gruveoppstart i Kautokeino. Adm.dir. i Arctic Gold AB Lars-Åke Claesson (til høyre) sier at selskapet nå samarbeider med Norsk Bergindustri om å få endringer i norske mineralregler. Generalsekretær i Norsk Bergindustri Elisabeth Gammelsæter er til venstre i bildet.

Foto: Bildemontasje / NRK

I desember i fjor sa Kautokeino kommunestyre for andre gang nei til konsekvensutredning av gullgruve i Bidjovággi.

Etter et nytt nei uttalte selskapet at de ikke ville gå videre med gruveprosjektet i Kautokeino.

Nå har selskapet som ønsker å starte opp gullgruven skiftet mening – de gir seg ikke.

Samarbeider med Norsk bergindustri

I en pressemelding skriver Arctic Gold:

«Arctic Gold har besluttet å arbeide videre sammen med Norsk Bergindustri for å forandre det norske regelverket for mineralprosjekt i Norge og dermed forsøke å få bedre forutsigbarhet.»

Administrerende direktør i Arctic Gold Lars-Åke Claesson sier til NRK Sápmi at selskapet har satset så mye penger i Bidjovággi prosjektet at de må undersøke alle mulige veier som finnes.

– Den andre veien er å fortsette å arbeide med Norsk Bergindustri for å forsøke å forandre dagens regler, så Norge oppfyller sin mineralstrategi plan, som den forrige regjeringen la fram, sier Claesson.

Etterlyser forutsigbarhet

I mineralstrategien la den forrige regjeringen fram at den ønsket satsing på mineralindustrien i Norge. Dersom det ønskes, så må det gjøres fra nasjonalt hold mener mineralselskapets direktør.

– Men da må man skape disse forutsetningene.

Han etterlyser klare og entydige spilleregler for mineralindustrien slik planen til regjeringen forutsa.

– Det er dem ikke i dag, når en kommune i Norge kan avvise en virksomhet på denne måten, mener Claesson.

Claesson mener at Kautokeino kommune ikke har sagt nei til en konsekvensutredning, men sagt nei til selskapet som sådan.

– De avviser vår virksomhet. Det er det som vi hele tiden har syntes var veldig merkelig.

– Det er uholdbart

Claesson legger til at forutsetningene for å få til en god virksomhet er at Arctic Gold vil komme overens i mange spørsmål med blant annet Kautokeino kommune.

Siden våren 2010 har Arctic Gold arbeidet med å få til gruveprosjektet i Kautokeino kommune. Altfor lang tid mener gruveselskapets direktør, som forteller at selskapet så langt har brukt 70 millioner kroner på prosjektet.

– Det er uholdbart.

Sametinget mener mineralloven ikke tar godt nok vare på samiske hensyn, og har derfor ikke anerkjent den.

Bedt regjeringen om å ta opp mineraloven med Sametinget

Generalsekretær i Norsk Bergindustri Elisabeth Gammelsæter etterlyser den samme forutsigbarheten som Claesson etterlyser. Arctic Gold AB er medlem i Norsk Bergindustri.

Toppsjefen i Norsk Bergindustri forteller at det hun opplever i disse mineralsakene er å bli gjort til gissel i en krig som Norsk Bergindustri ikke er en del av.


I tillegg til at Norsk Bergindustri har bedt om bedre forutsigbarhet i mineralsaker fra den nye regjeringen, forteller Gammelsæter at det er en annen utfordring de også ber regjeringen rydde opp i:

– Vi har bedt den nye regjeringen om å ta tak i den uforutsigbarheten som ligger i at Sametinget ikke har anerkjent mineralloven. For der opplever vi at vi står midt i en krig, som ikke er vår, og vi blir gissel i enkelt saker overfor ting som er på et politisk nivå, og må løses politisk, sier hun.

Det at Sametinget ikke godkjenner mineralloven er for uforutsigbart ifølge Norsk Bergindustri, og de ønsker derfor at regjeringen igjen åpner diskusjonen om loven med Sametinget. Norsk Bergverkindustri skal ha sitt første møte med næringsministeren i februar i år.

Når det gjelder Kautokeino sitt nei til Arctic Gold, så mener Gammelsæter at det kom på feil sted i prosessen.

– Norsk Bergindustri er ikke imot at kommuner kan si nei til gruvedrift, men selskapet må få en sjanse til å gjennomføre en konsekvensutredning, så man vet hva virksomheten vil ha å si for lokalsamfunnet.

Gullprisen ligger ifølge Goldprice nå på ca. 272.000 kroner per kilo. I starten av 2013 var den oppe i ca. 380.000.

– Fryktet nettopp dette

Varaordfører Hans Isak Olsen i Kautokeino var en av dem som ønsket en konsekvensutredning velkommen, men som flertallet av kommunestyret gikk imot. Gruveselskapet Arctic Gold gir seg ikke, noe som Olsen har fryktet.

– Kommunestyret vedtok at det ikke skal være noen form for gruvedrift i Biedjovággi, men vi ser at selskapet ikke gir seg. Det var det jeg fryktet ville skje, at de nå forsøker å få til gruvedrift ved å gå utenom kommunen, og da får ikke vi være med å bestemme, sier Olsen.

– Hva betyr det for kommunen?

– Det kan bety at avgjørelser om eventuell gruvedrift blir tatt over våre hoder, og at vi dermed mister påvirkningsmulighet i saken, sier varaordføreren.

Kautokeino kommune og gruveselskapet hadde inngått en samarbeidsavtale, men den avtalen gjelder ikke nå lenger etter at kommunestyret vedtok å si nei til gruvedrift og konsekvensutredning.

– Da gikk også alle avtaler i søpla, sier Olsen.

Gruveområdet ved Biedjovagge

Slik så gruveområdet i Biedjovággi ut i fjor.

Foto: Bente Bjercke

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK