Hopp til innhold

Gáibidit sierra sámi boarrásiid-áittardeaddji

– Sámi boarrásiin leat dál unnán ásahusat mat gohcet sin áššiid ovddas, oaivvilda Sámi boarrásiidráđđi. Danin sin mielas livččii áigi ásahit sierra áittardeaddji boarrásiid várás.

Samisk eldreråd: Berit Ellen N. Varsi, Inga Karlsen, Ingolf Kvandal, Kåre Eriksen og Jonhild Joma

JOHTET MIEHTÁ SÁMI: Sámi boarrásiid ráđđi gallestallá otne Deanu ja Unjárgga dearvvašvuođa- ja boarrásiid guovddážiid. Gb: Berit Ellen N. Varsi, Inga Karlsen, Ingolf Kvandal, Kåre Eriksen ja Jonhild Joma.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Sámi boarrásiidráđi jođiheaddji Inga Karlsen lohká dárbbu leat stuoris earenoamážit dearvvašvuođa- ja fuolahusfálaldagaid dáfus.

Berit Ellen Nikkinen Varsi og Inga Karslen

HÁSTALEABA SÁMEDIKKI: - Dál fertet ovttas Sámedikkiin gávnnahit ahte mo lea vejolaš ásahit sierra áittardeaddji sámi boarrásiid vqrás, lohkaba stivrralahttu Berit Ellen Nikkinen Varsi ja jođiheaddji Inga Karslen.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Dálá ásahusain mii menddo dávjá vásihat ahte sis váilu sámi giella- ja kultuvrra máhttu ja áddejupmi. Dan oktavuođas oaidnit dárbbu ásahit sorjjasmeahttun ásahusa mii sáhttá buorebut áimmahuššat sámi boarrásiid beroštumiid, čilge jođiheaddji Inga Karlsen.

Boarrásat gárte fárret eará gildii

Stivrraláhttu Berit Ellen Nikkinen Varsi lohká ollu geavatlaš ovdamearkkat maŋimuš áiggis, mat duođaštit dárbbu sierra sámi boarrásiidáittardeaddjái.

Earret eará son čujuha dasa mii dáhpáhuvai Kárášjogas borgemánus. Kárášjoga boarrásiidsiida lei nu dievva ahte gárte sáddet muhtun boarrásiid Detnui.

– Go gielda sáddešgohtet boarrásiid vierisgildii, de dat lea hui issoras. Ášši ii guoskka dušše sutnje guhte gártá fárret, muhto maiddái lagamušaide. Dákkár dili eat sáhte dohkkehit, čilge Nikkinen Varsi.

Sámi boarrásiidáittardeaddji galgá leat maid sámi boarrásiid sáhkaguoddi ráđđehussii ja eará njunuš eiseválddiide Varsi ja Karlsen čilgeba.

Dáhttu veahki sámediggeráđis

Boarrásiidráđđi áigu dál čavget suittehiid, ja dáhttut maiddái sámediggeráđi eambbo áŋgiruššagoahtit ášši ovddas.

– Mii diehtit ahte sáhttá gollat olu áigi ovdal go min gáibádus ollašuvvá. Muhto eat sáhte vuollánit. Mađi eambbosiid oažžut beroštišgoahtit áššis, dađi johtileabbo sáhttit ollašuhttit ulbmila, čilge Karslen.

Lohpida iskat dárbbu

Henrik Olsen

LOHPIDA GUORAHALLAT ÁŠŠI: Henrik Olsen váldá duođas boarrásiidráđi gáibádusa.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Sámediggeráđđi Henrik Olsen lohpida čuovvolit ášši.

– Fertet vuos veahkkálagaid boarrásiidráđiin gávnnahit makkár dárbu dása lea, ja mo dan sáhtášeimmet čuovvolit, vástida Sámedikki ráđđelahttu Henrik Olsen.

Earenoamážit dearvvašvuođaásahusain su mielas lea leamaš dávjá vásáhusat mat čájehit dárbbu sierra sámi boarrásiid-áittardeaddjái.

– Boarrásiin lea dávjá váttis gulahallat dan geažil go doaktárat ja divššárat eai hálddaš sámegiela. Mii ferte oažžut buoret vuogádagaid mat áimmahuššet dákkár dárbbuid, Olsen lohká.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK