Hopp til innhold

Fylte 18 for to uker siden – nå starter han eget fiskebåtfirma

Brødre i slutten av tenårene satser på fiskeryrket med egen båt. – Akkurat det vi trenger, sier Fiskarlaget.

Jonas Olafsen

– Det er viktig å slå til mens man har sjansen, begynne tidlig, jobbe hardt og tenke smart, mener fiskeren Jonas Olafsen (18).

Foto: Privat

Jonas Olafsen

Jonas Olafsen har allerede tre års erfaring som yrkesfisker.

Foto: Privat

– Jeg har ikke tid til å vente så lenge. Vi må bare kjøre på mens man er ung og fremdeles kan gjøre det.

Det sier den 18 år gamle fiskeren Jonas Olafsen fra Tysfjord som sammen med sin ett år eldre bror denne uka etablerte et eget fiskebåtfirma.

– Det blir en spennende fremtid. Vi vil ha noe å glede oss til hver eneste dag, legger den lulesamiske ungdommen til.

De siste 30 årene har antallet ungdommer som driver fiske sunket dramatisk, meldte NRK i 2011. Men nå ser Innovasjon Norge en ny trend som brer seg langs kysten i nord. Nemlig at unge fiskere tør å satse tungt i fiskerinæringa.

– Litt skummelt

Egentlig har ikke Olafsen tid til å prate med NRK. For det er fisket som gjelder.

Da NRK i går slo på tråden var Olafsen på fiske i Vesterålen i Nordland, på tur inn til kai for å losse fisken på brygga.

– Det er jo litt skummelt da å skal starte eget firma. Det er mye nytt som skal læres, men jeg kan en del fra før av. Likevel kan jeg ikke tenke meg at det skal gå dårlig.

Tross hans unge alder har Jonas allerede tre års erfaring som yrkesfisker.

– Jeg begynte som fisker med en gang jeg gikk ut av tiende klasse, gjennom et undervisningsopplegg som kalles for Steigen-modellen.

–Er bare å satse

Elias Olafsen

Elias Olafsen (19) håper at de kan kjøpe seg større båt om et år eller to.

Foto: Privat

Hans ett år eldre bror og makker, Elias Olafsen, er helt enig i at det bare er å kjøre på.

– Tiden på havet har aldri vært så god som den er nå. Så da er det bare å satse. Enten så går det eller så går det ikke.

Hvis alt går etter planen så får brødrene en egen båt allerede i løpet av en til tre måneder.

– Da skal vi fiske opp kvoten på lofotfisket, og muligens blåkveita til sommeren. Nå er det bare snakk om at vi skal ha en liten båt slik at vi får bygd opp egenkapital til å kjøpe oss en større båt, forteller 19-åringen.

– Hva skal båten hete?

– Det blir sikkert et samisk navn. Mest sannsynlig, svarer Jonas Olafsen.

Kjell Ingebrigtsen ute på havet

Fiskarlagets leder, Kjell Ingebrigtsen, mener brødrene gjør et riktig valg.

Foto: Norges Fiskarlag/Erik Indrestrand

– Det vi trenger

Norges Fiskarlag ønsker brødrene hjertelig velkommen.

– Vi er privilegert som har ungdom med slike initiativ. Det trenger vi i fiskerinæringa. Folk som står på og ser mulighetene som er der, sier leder Kjell Ingebrigtsen.

– Er det riktig å begynne med eget fiskefirma som 18- og 19-åring?

– Absolutt. Det er jo en grunn til at de gjør det. De ser at det er en fremtidsnæring som det lønner seg å satse på.

Men helt vanlig er det ikke at så unge fiskere etablerer eget firma.

– Tidligere var det jo vanlig, men ikke nå lengre, forklarer Ingebrigtsen.

Korte nyheter

  • Galggi åtsådit gåktu The Quartz Corp sáme sebrudagáv vájkkut

    Les på norsk.

    Dálla l åvddånahttemprosjækta slieŋakgierggefabrihka The Quartz Corp (TQC) ja industrijaåvddånime gáktuj Hábmerin jåhtuj boahtám. Akta oasseprosjækta dassta l boadosåtsådimprosjækta, mij galggá gehtjadit gåktu julevsáme giella, kultuvrra ja identitiehtta vájkkuduvvá TQC:a vijdedimes, ja makkir sierralágásj hásstalusá ja máhttelisvuoda li julevsáme giella- ja kulturbargon Hábmera suohkanin.

    – Hábmera suohkan la stuorra industrijjaåvddånahttemin, TQC:ajn åvdemusán. Ja dijmmá lassánij Hábmera viesátlåhko vargga 50 ådå viesádij. Dát buktá sihke vejulasjvuodajt ja hásstalusájt, ja åtsådimprosjækta máhttá mijáv oahppat ja sæmmi båttå buktet konkrehta dåjmajt ja oajvvadusájt prosæssan, danen gå boadosåtsådibme åvddånimev tjuovvu ájge nalluj, tjállá æládusoajvve Hábmerin Johannes Sandberg præssadiedádusán.

    Mánnodagá moarmesmáno 6. biejve bivddiduvvá álmmuktjåhkanibmáj Árranin dan aktijvuodan gå boadosprosjækta álggá.

    Ulmme álmmuktjåhkanimijn la vijdes ja buorre tjanástahka bájkkásasj årruj, gudi ienemusát li vásstediddje datatjoahkkimin.

    Nordlándaåtsådibme, Nuortta Universitiehtta ja Árran galggi aktan dáv tjoavddet.

    The Quartz Corp på Drag i Tysfjord ser på muligheten for å utvide produksjonen.
    Foto: Sander Andersen / NRK
  • Skal forske på hvordan The Quartz Corp påvirker lulesamisk språk og kultur

    Det er satt i gang et utviklingsprosjekt rundt The Quartz Corp (TQC) og industriveksten i Hamarøy, og ett av delprosjektene er et følgeforskningsprosjekt, som skal se på hvordan lulesamisk språk, kultur og identitet påvirkes av TQCs utvidelse, og hvilke spesifikke utfordringer og muligheter utvidelsen medfører for lulesamisk språk- og kulturarbeid i Hamarøy kommune.

    – Hamarøy kommune står i en omfattende industriutvikling med TQC i spissen, og i fjor økte folketallet i Hamarøy med nesten 50 nye innbyggere. Dette byr på både muligheter og utfordringer, og forskningsprosjektet kan gi oss lærdom og samtidig komme med konkrete tiltak og forslag underveis i prosessen ettersom følgeforskningen følger utviklingen over tid, skriver næringssjef i Hamarøy Johannes Sandberg i en pressemelding.

    Mandag 6. mai inviteres det til folkemøte på Árran i forbindelse med oppstart av følgeforskningsprosjektet.

    Målet med folkemøtet er bred og god forankring i lokalbefolkningen, som i stor grad utgjør respondentene i datainnsamlingen.

    Det er Nordlandsforskning, Nord universitet og Árran som sammen skal løse oppdraget.

    Bildet viser industriområdet til The Quartz Corp på Drag i Hamarøy kommune.
    Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK
  • 300 000 kråvnå bihtámsáme mánájgirjijda

    Sámedigge l juollodam 300 000 kråvnå bihtámsáme giella- ja kultuvrguovdátjij Duaddara Ráfe jårggålittjat mánájgirjijt bihtámsámegiellaj.

    Prosjækta ájggu prienntit ja almodit guhtta girjijt mánájda ja nuorajda.

    Dav tjállá bihtámsáme ådås- ja diedonæhttabielle sáltto.no.

    – Oadtjot mánájgirjijt almodit bihtámsámegiellaj la ájnnasamos majt máhttep dahkat jus galggap gielav åvddånahttet ja ælládahtátjit, dát la mihttomierre mav lip dálla jåhtuj biedjam, subtsastij bæjválasj jådediddje Duaddara Ráfen Stig Morten Kristensen NRK:aj gå biednigijt lij åhtsåm.

    Vuonan dåssju muhtem gallegattja sáhkadi bihtámsámegielav. Svierigin birrusin 30 ulmutja gielav ságasti. Unescoa milta bihtámsámegiella l duodaj ájtedum giella.

    – Bihtámsámegiellaj li dåssju gallegattja mánájgirje. Sihtap ásadit stuoráp fálaldagáv ja variasjåvnåv sjáŋŋarijs, javllá Kristensen.

    Stig Morten Kristensen er glad for at pitesamisk synliggjøres. Her fra en utstilling om pitesamiske
    Foto: Sander Andersen / NRK