Hopp til innhold

Keiino-Fred skal vrikke på dansefoten i årets «Skal vi danse»

Den samiske artisten forlater mikrofonen i noen måneder for å fokusere på danseferdighetene.

Fred Buljo skal delta i Skal vi danse

DANSEFOT: Fred Buljo skal få svingt seg under årets utgave av «Skal vi danse».

Foto: Espen Solli / TV 2

– Vi skal se om vi får putta inn noen samiske elementer. Det er fint å bryte opp litt. Man må finne seg selv i dansen, sier Buljo til TV 2.

Buljo deltok i Eurovision Song Contest med trioen Keiino for ett år siden. Her joiket han for første gang offentlig – og det foran 250 millioner TV-seere over hele verden.

Gruppen havnet på en 6. plass etter at Sverige ble korrigert til plassen foran Norge på grunn av stemmetrøbbel hos juryen.

Fred Buljo
Foto: Andres Putting / Pressebilde

– Gleder meg så sykt

Om danseferdighetene til Keiino-artisten er like gode som sangferdighetene, får «Skal vi danse»-dommerne bedømme.

– Jeg gleder meg så sykt. Jeg skal bevege meg på parketten sammen med min dansepartner Lillian Aasebø til en wienervals, sier Buljo på Keiino-gruppas Instagram.

– Jeg skal gjøre mitt aller beste, legger Buljo til.

Med seg på klippet hadde Buljo også Alexandra Rotan som er en del av Keiino-trioen. Hun blir selvfølgelig å heie på Buljo og kommer også med et dansespørsmål.

– Kanskje dere som kommer på våre konserter i fremtiden får se litt ekstra dansemoves fra Fred?, spør Rotan.

– Vi alle skal vel danse på scenen da?, svarer Buljo og drar av noen heftige dansebevegelser.

– Skulle vært noen flere timer i døgnet

Frem til nå har ikke den samiske artisten hatt tid til å forberede seg så grundig. I stedet har han prøvd å visualisere hvordan det er å stå på scenen igjen, noe han er godt vant med fra artistkarrieren.

– Jeg har en fordel med at jeg er vant til å være på scenen. Utfordringen blir å holde hodet kaldt og danse de riktige trinnene. Dette er jo en ny kunstform og jeg har lyst til å forbedre meg som danser og artist, sier Buljo til NRK.

Han ser nå frem til nye utfordringer på dansegulvet. Buljo røper også at det alltid har vært en liten dansefot som har rocket under overflaten.

– Nå blir det selvfølgelig litt harde prioriteringer utover høsten. Det skulle vært noen flere timer i døgnet, men slik må det være, sier Buljo.

Tidligere har det vært med to samiske deltagere i realityprogrammet. Agnete Johnsen gikk til topps i 2014 og Mikkel Gaup deltok i 2008 da han kom på en 3. plass.

Premieren til årets «Skal vi danse» er satt til 5. september.

Skal vi danse deltagere 2020

DELTAGERNE: Her er alle deltagerne i årets «Skal vi danse». Foran fra venstre: Marte Bratberg, Fred Buljo, Agnete Husebye, Birgit Skarstein, Synnøve Skarbø og Nate Kahungu. Bakerst fra venstre: Øystein Lihaug, Michael Andreassen, Kristin Gjelsvik, Thomas Alsgaard, Andreas Wahl og Siri Kristiansen.

Foto: Fredrik Arff / TV 2

Sápmelaš TV 2:š dánsungilvui

Artista ja produseanta Fred Buljo lea mielde dán jagi «Skal vi danse» -gilvvus. Nu čállá TV 2:š.

Buljo dadjá TV 2:žii ahte áigu geahččalit lasihit muhtun sámi elemeanttaid dánssemii.

Buljo searvvai Eurovision-gilvvuide, mat ledje Tel Avivas diibmá. Doppe son juoiggai vuosttaš geardde almmolaččat – ja TV-geahččit ledje miehtá máilmmi, 250 miljovnna.

Keiino-joavku bođii 6. sadjái loahpaloahpas, Ruoŧŧa oainnat beasai Norgga bajábeallái maŋŋá go njulgejedje bohtosiid, maid jury lei boastut álggos lohkan.

Fred Buljo
Foto: Andres Putting / Pressebilde

– Illudan dása

Leagoson Buljo seamma čeahppi dánsut go lávlut, dan fertejit «Skal vi danse» -duopmárat mearridit.

– Mun gal nu illudan. Illudan dassážii go beasan parkeahta ala iežan dánsunguimmiin Vivian Hallaråkeriin dánsut wienerválssa, lohká Buljo Keiino-joavkku Instagramas.

– Dánssun dieđusge nu bures go sáhtán, lasiha vel Buljo.

Su mielde dán klippas lei maid Alexandra Rotan, guhte maiddái gullá Keiino-jovkui. Rotan lohká iežas dieđusge jienastit Buljo ja jearralastá maid moadde dánsungažaldaga.

– Soitet dat, geat bohtet min konsearttaide, besset oaidnit eambo dánsuma ovddasguvlui, erenoamážit dus Fredas?, jearrá Rotan.

– Mii buohkat galgat várra dánsut lávddis? dadjá Buljo ja dánsesta vel.

Galggašedje eambo diimmut jándoris

Dán rádjai ii leat dát sámi artista vuos geargan nu bures ráhkkanit. Dan dihte son leage geahččalan visualiseret movt lea lávddi alde čuožžut, go dasa gal lea Buljo bures hárjánan.

– Mus lea ovdamunnin dat go lean hárjánan lávdi alde leat. Stuorra hástalussan šaddá nagodit doallat oaivvi čielggasin ja dánsut rievttes ládje.

– Dát han lea áibbas eará dáiddahápmi ja mus lea miella ovdánit artistan, muhto maiddái dánsejeaddjin, lohká Buljo NRK:i.

Son illuda dál gilvvuide ja ođđa hástalusaide. Buljo maid muitala alddis leamašan háliidussan máhttit albma ládje dánsut.

– Dál šaddet dieđusge garra vuoruheamit čavčča guvlui. Galggašedje gal leat vel moadde diimmu lassin jándoris, muhto nie dat gal ferte dušše leat, lohká Buljo.

Ovddežis leaba guokte sápmelačča leamašan mielde reality-gilvvus. Agnete Johnsen vuittii gilvvuid 2014:s ja 2008:s šattai ges Mikkel Gaup goalmmádin.

Vuosttaš sátta lea čákčamánu 5. beaivvi.

Skal vi danse deltagere 2020

DELTAGERNE: Her er alle deltagerne i årets «Skal vi danse». Foran fra venstre: Marte Bratberg, Fred Buljo, Agnete Husebye, Birgit Skarstein, Synnøve Skarbø og Nate Kahungu. Bakerst fra venstre: Øystein Lihaug, Michael Andreassen, Kristin Gjelsvik, Thomas Alsgaard, Andreas Wahl og Siri Kristiansen.

Foto: Fredrik Arff / TV 2

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK