Hopp til innhold

Keiino-Fred oppmuntrer flere barn til å joike

Keiino-Fred ønsker at joik skal bli mer dagligdags på skolen i hjemkommunen. Likevel mener kristne at det er galt å lære barna å joike.

Fred og barna 2

JOIKET FOR SKOLEBARNA: Fred Buljo joiket Spirit in the sky-joiken foran en fullsatt gymsal. Skolebarna var selvfølgelig i hundre når de fikk møte helten deres.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Jeg vil at den spontane joiken blir synlig i skolen. Joik er et kommunikasjonsredskap og ikke vanlig på en scene, sier Fred Buljo.

Tiden har endret joikens posisjon i Freds hjembygd, fra totalforbud på skolen, til å bli en del av musikkundervisningen.

Joik stammer fra samenes egen naturtro fra gammelt av, men fornorskningen endret samenes syn på joik. Dette medførte til et joikeforbud i skolen fra midten av 1900-tallet.

Joikeforbudet ble imidlertid opphevet av den nasjonale skolereformen i 1997.

Nå mener artisten at joikeforbudet bør bli fjernet symbolsk sett i en offentlig markering, slik at alle i hjemkommunen kan omfavne joik igjen.

Er det ikke på tide å offisielt fjerne joikeforbudet og legge fornorskningen bak oss en gang for alle og se fremover, spør Fred Buljo.

Men ikke alle er overbevist om at det er riktig å lære barna joik på skolen.

Anbefaler ikke joik for skolebarna

I det luthersk-læstadianske kristelige miljø i Kautokeino er de fremdeles imot joik.

– Jeg mener at barn ikke skal få joikopplæring, fordi det er upassende, sier Elle Marja Turi Gaup.

Turi Gaup mener at skolebarna burde heller få kristelig opplæring først, slik at de selv kan velge hva slags musikkform de liker og ikke liker når de blir voksne.

Den religiøse 79-åringen forteller at hennes foreldre lærte henne at joik er synd.

– Våres folk forbød joik. Jeg spurte aldri hvorfor. Det ble bare slik at jeg aksepterte deres syn på joik.

Kirkesamfunnet i Kautokeino er splittet i to forskjellige retninger. Den konservative luthersk-læstadianisme og statskirken.

Elle Marja Turi Gaup har fulgt den konservative trosretning, og det samme gjør de fleste eldre menneskene i bygda, ifølge Turi Gaup.

Ordføreren avslår Keiino-Freds ønske

Fred blir hyllet av ordføreren

HYLLET: Ordføreren hyllet Fred Buljo for Eurovision-deltakelsen.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Ordføreren Johan Vasara i Kautokeino kommune arrangerte onsdag en hyllest for Fred da han returnerte hjem etter Keiinos deltakelse i Eurovision-finale.

Han berømmer Keiino-Freds engasjement, men oppfyller ikke hans ønske.

Joikeforbudet har blitt opphevet for lenge siden. Det er opplagt at det er lov å joike på skolen i dag, derfor er det heller ikke hensiktsmessig å bruke administrative ressurser kun for en symbolsk markering, sier ordføreren.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK