Hopp til innhold

Keiino: – Det er Freds fortjeneste

TEL AVIV (NRK): Keiino ble kveldens store publikumsfavoritt. Nå «dedikerer» Tom Hugo (40) og Alexandra Rotan (22) den gode plasseringen til det samiske bandmedlemmet Fred Buljo (31).

Keiino jubler etter 5. plass i Eurovision 2019

JAAA!: Det var tre fornøyde ansikt som møtte den norske pressen etter å ha blitt Europas favoritter. Fra venstre: Tom Hugo, Alexandra Rotan og Fred Buljo.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

– Fred jobber så utrolig hardt. Kraften han har når han joiker er eksepsjonell, sier Rotan til det samlede norske pressekorpset.

Keiino og resten av Norge ble nok sjokkert etter å ha mottatt publikumsstemmene. For etter juryprøven lå Keiino på 15. plass. Da de fikk 291 poeng fra Europa tok de et byks opp på listene og endte til slutt på 5. plass.

Det var forhåndsfavoritten Duncan Laurence med sangen «Arcade» som stakk av med seieren.

– Jeg er veldig stolt over den samiske bakgrunnen og kulturen min, sier Buljo.

VINNER: Slik så det ut da Duncan Laurence gikk av med seieren.

– Supermann!

De siste dagene i Tel Aviv har flere personer beskrevet Buljos joik som X-faktoren i bidraget. Det har også smittet på over resten av Europa.

Buljo er oppvokst i den samiske bygden Kautokeino hvor han bodde i sine ungdomsår. Han flyttet fra Kautokeino etter å ha fullført videregående skole.

Før han meldte seg på Melodi Grand Prix med Keiino hadde han aldri joiket offentlig. Nå har den tradisjonelle folkemusikken stiftet bekjentskap med over 200 millioner TV-seere.

– Dette viser at joiken, som er en av Europas eldste sangtradisjoner, berører folkesjela sier Buljo.

I pressesenteret var det flere som joiket med da Buljo dro i gang den kraftfulle joiken.

– Fred er en supermann. Det er hans fortjeneste at vi står her, bryter Tom Hugo ut.

Keiino i fyr og flamme

EUROPAS FAVORITT ON FIRE: Det ble hett på scenen og det gikk nok også et jern varmt da Norge fikk utrolige 291 poeng fra publikumsstemmene.

Foto: Sebastian Scheiner / AP

Avslørte nytt album

2019 er også FNs år for urfolksspråk. Gjennom året skal de styrke urfolksspråk og sametinget har fått 1.1 millioner kroner for å synliggjøre FN-saken.

– Nå kan vi fortsette arbeidet med å styrke truede språk. Det er også ett av målene til Keiino dette året. Vi skal lage et konseptalbum med urfolksspråk fra hele verden, sier Buljo.

Natt til søndag, rett etter finalen, så var det en festklar gjeng som møtte norsk presse. Tom Hugo hadde nemlig hørt at nattklubbene i byen skulle være åpne til klokken syv på morgenen. Haken ved dette er at de måtte sjekke ut av hotellet før klokken tolv.

– Vi har sikkert fremført «Spirit in the sky» tusen ganger, men hvis noen ber oss om å synge den på nattklubben er vi nok ikke tunge å be, sier Hugo.

ELLEVILT: Norge fikk 291 poeng fra publikumsstemmene – dette til ellevill jubel (selvsagt).

Korte nyheter

  • Barnevernet i Kautokeino står ikke ubemannet

    Fredag ble det kjent at alle tre ansatte i barnevernstjenesten i Kautokeino kommune hadde sagt opp sine stillinger.

    Ifølge lokalradioen i Kautokeino, GLR er noe av grunnen økt trussel mot barnevernsinstitusjonen, og at de ansatte mener kommunen gjør lite for å beskytte dem.

    Merete Jenssen i barnevernstjenesten hos statsforvalteren i Troms og Finnmark mener det er en alvorlig situasjon.

    Og har derfor bedt om en nærmere redegjørelse og forventer svar fra kommunedirektøren på mandag formiddag.

    Ordfører i Kautokeino kommune, Anders Buljo sier situasjonen er utfordrende, men minner om at de ansatte har oppsigelsestid og at barnevernet dermed ikke står ubemannet.

    – De ansatte har oppsigelses tid på tre måneder. Da får kommunedirektøren god tid til å finne nye ansatte.

    Anders S. Buljo i valgdebatt i Kautokeino
    Foto: Marte Lindi
  • NTNU átnu máttsámiin ándagassii

    Norgga teknologalaš universitehta Tråantes, NTNU, ánui ikte máttasámiin ándagassii go muhtun sin dutkiin guhkká leat ovddidan boasttu dieđuid máttasámiid birra.

    – NTNU šálloša go ásahus ii leat ollašuhttán daid geatnegasvuođaid mat sis ge leat máttasámi álbmoga ektui. Sii leat meaddán ja dáid meattáhusain leat leamaš duođalaš váikkuhusat.

    Nu logai NTNU rektor Anne Borg máttasámi historjjá semináras Saemien Sijtes Snoases ikte.

    Muhtun NTNU historjjádutkit leat gitta ovddit čuohtejagi loahpageahčai dorjon Norgga etnográfalaš musea dološáigásaš oainnu máttasámiid ássama birra. Namalassii ahte máttasámit galget leat boahtán sin ássanguovlluide easkka maŋŋá go dáža boanddat ledje dohko ásaiduvvan.

    Dieid čuoččuhusaid leat earret eará arkeologalaš dutkamat mealgat dassái juo duššindahkan, muhto NTNU dutkit leat dattetge geardduhan daid dološ oainnuid.

    Ja vel dikkiin ge lea NTNU historjjádutki stáhta bealuštan dáid oainnuin eanageavahanáššiin máttasámi boazodolliid vuostá.

    Karl Erik Haug, guhte lea NTNU historjáprofessor ja instituhttajođiheaddji, lohká áddet bures dan go máttasámiin ii leat leamaš luohttámuš NTNU universitehtii.

    – Dát šaddá erenoamáš duođalaš ášši go universitehta historjjádutki lea geavahan iežas autoritehta jođihit almmolašvuhtii boasttu dieđuid máttasámi historjjá birra. Dán dagai vaikko gávdnojedje duođaštusat mat čájehit ahte čuoččuhusat eai doala deaivása, lohká Haug.

    NTNU geahččala dál njulget boasttuvuođaid.

    – Mis lea dál buorre gulahallan Saemien Sijten ja leat juo veahkkálagaid ohcamen ruđaid máttasámi historjjádutkamiidda.

    – Leat maid oahpaheaddjioahpahusas lasihan sámi sisdoalu ja muđuid ge lasihit sámi dutkamiid, lohká son.

    Saemien Sijte museahoavda, Birgitta Fossum, lea duđavaš NTNU šállošemiin.

    – Dajan juo njuolgga ahte máttasámiin ii leat leamaš áktánas luohttámuš dán universitehtii. Danne lea hui dehálaš ahte sis dál lea dáhttu njulget ášši ja nannejit máttasámi historjjádutkama, lohká son.

    Ii čága čihkosii ahte dát oainnut maid NTNU dutkit leat ovddidan, lea čuohcan garrasit máttasámiide, oaivvilda son.

    – Boasttu historjjálaš dieđut máttasámiid birra han leat ovtta nuppi dikkis ovddiduvvon. Dáid geažil leat máttasámit massán sin rivttiid, ja dat lea hui duođalaš ášši, lohká Fossum.

    Dál máttasámit doivot ahte sin historjjá ihtá oidnosii vai stuorraservvodat oažžu albma dieđuid sámiid birra.

    – Dat dagašii buori jos máttasámit dál besset vásihit ahte sin historjá, identitehta ja guhkes ássan máttasámi guovllus viimmat maid dohkkehuvvo Norgga almmolašvuođas, lohká Fossum.

    NTNU-rektor Anne Borg og museumsdirektør ved Saemien Sijte Birgitta Fossum
    Foto: Privat
  • NTNU-beklagelse: – Det er kjempeviktig

    – Vi kan jo si det rett ut at det sørsamiske samfunnet har ikke hatt veldig mye tillit til NTNU når det gjelder historieskriving. Derfor er beklagelsen fra NTNU kjempeviktig.

    Det sier Birgitta Fossum, som er museumsdirektør ved Saemien Sijte i Snåsa.

    På et seminar på Snåsa lørdag ba NTNU sørsamene om unnskyldning for at historikere ved universitetet representerte et syn på det samiske og bosettingsforhold som for lengst var faglig utdatert.

    Fossum er glad for at NTNU nå har tatt initiativ til å gjenreise tilliten. Hun oppfatter at sørsamene nå er forsiktige optimister i forhold til det som NTNU ønsker å bidra med.

    – Det at de har gått inn og sett på den skeive maktfordelingen som har vært, synes jeg er veldig bra. Det som ble presenteret på seminaret viser jo at disse forskerne ikke har tatt hensyn til noe annet enn det som understreker deres teori, om at samene var sent innvandrende til området.

    – Det at man nå ser det ansvaret som universitetet har hatt i dette og beklager, det lover godt for fremtiden, sier hun.

    Fossum håper at NTNU nå får til et godt samarbeid med det samiske samfunnet, for å komme videre og synliggjøre samisk historie på en god måte.

    Selv om dette initiativet fra NTNU ikke først og fremst kommer på grunn av Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid, så er det viktig reparasjonsarbeid som må skje mellom sørsamene og NTNU, mener Fossum.

    – Det er jo en måte nå at det samiske samfunnet kan få en anerkjennelse for sin historie og sin identitet, og at man har en lang historie i det her området, sier hun.

    Dette er kanskje spesielt viktig i det sørsamiske området, der folk opplever hets fordi enkelte fortsatt trekker frem de utdaterte teoriene, som også forskere ved NTNU støttet, påpeker Fossum.

    Saken har også en alvorlig side som innebærer at dommer er avsagt på feil faktagrunnlag, minner hun om.

    – Den her historieskrivingen har jo vært brukt i rettssaker gang, på gang på gang. Man har mistet sine rettigheter fordi de her forskerne, som har vært skeiv i sin kildebruk, har fått komme til ordet, sier hun.

    Birgitta Fossum
    Foto: Marie Elise Nystad / NRK