Hopp til innhold

Keiino: – Det er Freds fortjeneste

TEL AVIV (NRK): Keiino ble kveldens store publikumsfavoritt. Nå «dedikerer» Tom Hugo (40) og Alexandra Rotan (22) den gode plasseringen til det samiske bandmedlemmet Fred Buljo (31).

Keiino jubler etter 5. plass i Eurovision 2019

JAAA!: Det var tre fornøyde ansikt som møtte den norske pressen etter å ha blitt Europas favoritter. Fra venstre: Tom Hugo, Alexandra Rotan og Fred Buljo.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

– Fred jobber så utrolig hardt. Kraften han har når han joiker er eksepsjonell, sier Rotan til det samlede norske pressekorpset.

Keiino og resten av Norge ble nok sjokkert etter å ha mottatt publikumsstemmene. For etter juryprøven lå Keiino på 15. plass. Da de fikk 291 poeng fra Europa tok de et byks opp på listene og endte til slutt på 5. plass.

Det var forhåndsfavoritten Duncan Laurence med sangen «Arcade» som stakk av med seieren.

– Jeg er veldig stolt over den samiske bakgrunnen og kulturen min, sier Buljo.

VINNER: Slik så det ut da Duncan Laurence gikk av med seieren.

– Supermann!

De siste dagene i Tel Aviv har flere personer beskrevet Buljos joik som X-faktoren i bidraget. Det har også smittet på over resten av Europa.

Buljo er oppvokst i den samiske bygden Kautokeino hvor han bodde i sine ungdomsår. Han flyttet fra Kautokeino etter å ha fullført videregående skole.

Før han meldte seg på Melodi Grand Prix med Keiino hadde han aldri joiket offentlig. Nå har den tradisjonelle folkemusikken stiftet bekjentskap med over 200 millioner TV-seere.

– Dette viser at joiken, som er en av Europas eldste sangtradisjoner, berører folkesjela sier Buljo.

I pressesenteret var det flere som joiket med da Buljo dro i gang den kraftfulle joiken.

– Fred er en supermann. Det er hans fortjeneste at vi står her, bryter Tom Hugo ut.

Keiino i fyr og flamme

EUROPAS FAVORITT ON FIRE: Det ble hett på scenen og det gikk nok også et jern varmt da Norge fikk utrolige 291 poeng fra publikumsstemmene.

Foto: Sebastian Scheiner / AP

Avslørte nytt album

2019 er også FNs år for urfolksspråk. Gjennom året skal de styrke urfolksspråk og sametinget har fått 1.1 millioner kroner for å synliggjøre FN-saken.

– Nå kan vi fortsette arbeidet med å styrke truede språk. Det er også ett av målene til Keiino dette året. Vi skal lage et konseptalbum med urfolksspråk fra hele verden, sier Buljo.

Natt til søndag, rett etter finalen, så var det en festklar gjeng som møtte norsk presse. Tom Hugo hadde nemlig hørt at nattklubbene i byen skulle være åpne til klokken syv på morgenen. Haken ved dette er at de måtte sjekke ut av hotellet før klokken tolv.

– Vi har sikkert fremført «Spirit in the sky» tusen ganger, men hvis noen ber oss om å synge den på nattklubben er vi nok ikke tunge å be, sier Hugo.

ELLEVILT: Norge fikk 291 poeng fra publikumsstemmene – dette til ellevill jubel (selvsagt).

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK