Hopp til innhold

Fortalte ikke hele sannheten

Høyres ordførerkandidat i Kautokeino, Mikkel Isak Eira, smører tjukt på når han forsøker å presentere «fakta» i en gammel sak om pengerot som i årevis har ridd ham som en mare.

Mikkel Isak Eira

– Mikkel Isak Eira (bildet), hvorfor skal folk i Kautokeino ha tillit til deg dersom du blir ordfører, ville valgdebattlederen vite.

Foto: NRK / NRK

Logo valggat

Det var under en valgdebatt i Kautokeino i forrige uke, at Mikkel Isak Eira ble konfrontert med arbeidet som han har gjort i Samisk fotballforbund.

– Du havnet i retten på grunn av pengerot i forbundet. Hvordan skal du skape tillit hos folk i Kautokeino dersom du blir ordfører, ville debattlederen vite.

– Denne saka har vi ryddet opp. Sametinget har avsluttet saka, og saka er derfor historie, svarte Eira.

Men ifølge advokat Gisle Loso er pengerotsaka slett ikke blitt avsluttet. Den er fortsatt til behandling i Sametinget.

Dømt til å betale 350.000 kroner

Det var i oktober i fjor at Samisk fotballforbund ble dømt i forliksrådet til å betale nær 350.000 kroner til Sametinget på grunn av manglende regnskap. Dommen ble avsagt som en fraværsdom, all den tid ingen fra fotballforbundet, ledet av Mikkel Isak Eira, møtte opp til møtet den 8. september. Der fikk Sametinget stadfestet at de har krav på å få tilbakebetalt beløpet som de har gitt i tilskudd til fotballforbundet.

Manglende tilbakebetaling førte til at Sametinget begjærte Samisk fotballforbund konkurs . Kravet ble tatt til følge av Indre Finnmark tingrett 14. januar i år, og det ble åpnet konkurs i boet. Under den første skiftesamlingen kom det frem at konkursen i Samisk fotballforbund kan inneholde straffbare forhold .

Kan få etterspill

Advokatfirmaet Gisle Loso er opprettet som bostyrer.

Sametinget og advokatfirmaet bekrefter at saka ennå ikke er avsluttet slik Mikkel Isak Eira hevdet under valgdebatten i Kautokeino.

Mikkel Isak Eira har riktignok levert inn bilag som bostyret har manglet. Bilaget er revisorgodkjent og videresendt til Sametinget. Nå er det opp til Sametinget å avgjøre den videre skjebnen. Dersom bilaget ikke blir godkjent av Sametinget, kan saka få etterspill med krav om erstatning. Dette ifølge advokat Gisle Loso.

Nå sier Mikkel Isak Eira at han ikke har noen kjennskap til hvordan Sametinget forholder seg til saka.

– Tror du at det vil føre til tap i din valgkamp når du i valgdebatten ikke fortalte slik saka står?

– Jeg forteller slik jeg har oppfattet saka. Så får det være opp til velgere å velge hva de vil tro på. Medias fremstilling av saka kan være en måte å se den på, vi har en annen oppfatning, svarer Eira.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK