Hopp til innhold

Mener forslag om kommunejoik er en historieforfalskning

Flertallet i Kåfjord kommunestyre vil ha en egen kommunejoik. Det har skapt heftig debatt i den lille kommunen med to tusen innbyggere.

Levin Mikkelsen

INGEN JOIKETRADISJON: Levin Mikkelsen mener at Kåfjord ikke har en egen joiketradisjon.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg er ikke imot hverken joik eller noe som helst. Joik er en uttrykksform som jeg mener tilhørte og tilhører fortsatt reindriftssamer og samer som har det som sin kultur, sier Levin Mikkelsen til NRK.

På sin Facebook-side kaller han det for en historieforfalskning.

– Kåfjord har ikke en egen joiketradisjon, hevder han.

Mikkelsen mener at det er andre kulturer enn det samiske som er mer fremtredende i Kåfjord.

– De fleste har sin tilhørighet som kvener/nordmenn og ikke samer. Derfor håper jeg folket reagerer på dette og sier det kan vi ikke godta.

Svein Oddvar Leiros

JOIKETRADISJON: Svein Oddvar Leiros mener at Kåfjord har en egen svunnen joiketradisjon. – Vi har en egen Kåfjord-sang. Da er det på sin plass med en Kåfjord-joik også, mener han.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Dette er ikke kommunestyrerepresentant Svein Oddvar Leiros (Sp) enig i.

– I vår kommune var fornorskningen komplett og fullstendig. Jeg tror at det henger igjen fra den tiden. Når jeg dykket ned og undersøkt litt, så har det blitt joiket i Kåfjord av kåfjordinger også, hevder Leiros.

– Det viser hvor han har sitt hjerte

I fjor gav den samiske artisten Herman Rundberg og hans band Manne ut joiken «Gáivuotna – Kåfjord».

Joiken er en hyllest til kommunen Rundberg er vokst opp i.

Med i innspillingen av joiken er blant annet Arktisk Filharmoni, Sámi Lávlunjoavku og flere unge samiske joikere.

Manne, Herman Rundberg på Riddu Riđđu

URFREMFØRING: Joiken «Gáivuotna – Kåfjord» ble urfremført under fjorårets Riddu Riđđu festivála i Kåfjord.

Foto: Håkon Mudenia / NRK

– Kåfjord Senterparti mener det er på sin plass at kommunestyret vedtar denne joiken som Kåfjord kommunes offisielle joik.

Det foreslo Leiros i en interpellasjon til kommunestyret 18. desember 2023.

VAKKER HYLLEST: Med joiken «Gáivuotna – Kåfjord» hyller Herman Rundberg kommunen han er vokst opp i. Nå bor han i Tromsø.

På det kommunestyremøtet vedtok kommunestyret i Kåfjord at de vil ha en egen kommunejoik.

Kommunen ber om innspill om aktuelle joiker innen 31. mars 2024.

– Det at han (Herman Rundberg) har dedisert en egen joik til Kåfjord er stort. Det viser hvor artisten har sitt hjerte, sier Leiros.

Med kristningen av samene ble joik fordømt som syndig. For ti år siden var det stor debatt i Kautokeino om joik i kirka. Mange mener at joik er ensbetydende med å spotte Gud.

Les også Antonsen sjokkerte med joik i kirka

Ole Edvard Antonsen, jurymedlem for Toneprisen 2013

– Ikke intensjonen å irritere folk

Kåfjord kommunestyre uttaler i sitt vedtak at de anerkjenner at joik er et viktig kulturuttrykk i kommunen.

Videre skriver kommunestyret i sitt vedtak:

«Etter all sannsynlighet har joik tidligere vært utbredt i Kåfjord, som i andre sjøsamiske områder. Dette ligger så langt tilbake i tid at bare bruddstykker av tradisjonen er kjent. Det er svært positivt at joik igjen kan få større plass som et aktivt kulturuttrykk i Kåfjord.»

Herman Rundberg

HYLLEST: Herman Rundberg sier han har laget joiken for å vise ære til sin hjemkommune.

Foto: Carl Christian Lein Størmer / Pressebilde

Herman Rundberg selv sier at det er en stor ære at hans joik «Gáivuotna – Kåfjord» foreslås som kommunejoik. Han er også glad for at folk vil debattere dette.

Det var aldri intensjonen med joiken å irritere folk. Det er en hyllest til hjemkommunen min. Når først diskusjonen kommer, så ønsker jeg den velkommen. Jeg syns det er interessant, sier Rundberg.

Dan Robert Larsen intervjuer professor emeritus Ola Graff om joiketradisjoner i Kåfjord.

FORSKET PÅ JOIK: Se hele intervjuet med professor emeritus Ola Graff om joiketradisjoner i Kåfjord.

Professor emeritus Ola Graff ved UiT har forsket på blant annet samisk tradisjonsmusikk. Han forteller at det er lite viten om joik i dette området.

– Konklusjonen er at det har vært joiket langs hele kysten i nord i gamle dager, fastslår Graff.

Kautokeino er den eneste kommunen som har en egen kommunejoik. Joiken ble komponert av Johan Anders M. Eira i 1987.

Kommunejoiken i Kåfjord skal opp som egen sak i kommunestyret i juni.

Les også Viktor og Elina bryter musikalske tabuer med læstadiansk salmesang og joik

Viktor Bomstad og Elina Waage Mikalsen

Korte nyheter

  • Davvi-Norgga áibmolatnja fas rabas: – Šállošat boasttuvuođaid váikkuhusaid

    Davvi-Norgga áibmolatnja rahpasii fas ikte bearjadaga, maŋŋá go Avinor šattai girdijohtolaga bissehit guhtta diimmu. Sárasneahtas dat lei sivva. Avinor šálloša buohkaide geaidda áibmolanja gidden váikkuhii.

    – Buot vuogádagat leat dárkilit iskojuvvon, ja mii sáhttit máhccat dábálaš doibmii. Mii šállošat dáid boasttuvuođaid váikkuhusaid sidjiide geat eai leat ollen dohko gosa galge dán eahkeda, ja buohkaide earáide geaidda dát lea čuohcan.

    Sárasneahtas lei sivva Bådådjo rájes ja davás.

  • Válljejit dušše ovtta bieggafápmoprošeavtta – dáhttot earáige čuovvulit

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhttii (NČE) leat 26 bieggafápmoprošeavtta dieđihuvvon logi gildii, fápmo- ja industriijalohpádusa olis.

    Finnmark Kraft (FK) ja Fred. Olsen Renewables (FOR) leat maŋidan Gáŋgaviikka prošeavtta, vuoruhan dihtii Laksefjorden bieggafápmorusttega.

    Preassadieđáhusas ávžžuhit eará fitnodagaid čuovvulit sin vuogi.

    – FK/FOR oaivvilda ahte huksejeaddjit, geain leat máŋga prošeavtta seamma gielddas dahje orohagas, berrejit ieža árvvoštallat ja vuoruhit prošeavttaid nu ahte šaddá unnimus noađđi gielddaide, eanaeaiggádiidda, boazodollui ja eará guoskevaš beliide, čuožžu FK/FOR preassadieđáhusas.

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat