– Joik i kirken er som å spotte gud

– Joik hører ikke hjemme i kirken. Dersom jeg joiket i kirken ville jeg følt at jeg spottet Gud, sier Kautokeino-kvinnen Ellen Andersdatter Oskal til Vårt Land.

Joik i kirken var utgangspunktet for debatten som Tromsø internasjonale kirkefestival arrangerte i helgen.

Førsteamanuensis Torjer Olsen ledet debatten, der tidligere sokneprest Kjell Skog stilte opp som motdebattant.

Vokst opp med joik

Selv om 59-årige Oskal har vokst opp med joik, mener hun at denne samiske tradisjonsmusikken ikke har noe i kirken å gjøre.

– Jeg synes ikke den tradisjonelle kautokeino-joiken har noe å bidra med i kirkens liturgi. Joiken har ikke noe budskap, som gjør at den passer i kirken. Den har ikke noe med kristendom å gjøre, mener Oskal.

Oskals syn er i tråd med det synet som mange kristne samer har til joik, nemlig at den urgamle samiske sangformen er synd.

Den norske musikeren Ole Edvard Antonsen klarte å terge opp Kautokeino menighet da han sommeren 2013 sjokkerte med å spille joikeinspirerte toner under en konsert i Kautokeino kirke. Menigheten reagerte med et forbud mot alle typer konerter i kirken.

• Les også: – Kirka undertrykker joik
• Les også: – Læstadianisme årsak til joikenekt i kirken
• Les også: Joikeforbud i disse kirkene

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Det er ikke bare i Kautokeino det ikke er tillatt med joik i kirken. Hverken i Karasjok kirke, Nesseby kirke, kirken i Kåfjord, Tana kirke, kirken i Tysfjord eller i Polmak kirke er det lov å joike.

Uenig med Oskal

Kjell Skog har lang erfaring som prest, blant annet i Ishavskatedralen.

Skog er uenig med joikeren fra Kautokeino og mener den samiske kulturtradisjonen har en naturlig plass i kirken.

– Vi har vært vant til å høre at joik er hedensk, djevelsk og synd. Etter hvert aksepterte folk dette. Mange ble tvunget til å innse at joiken ikke hørte hjemme i Guds hus. I dag må vi tenke annerledes, argumenterer Skog.

Skog minner om at joik er en naturlig del av samisk kultur.

– For meg er det naturlig at joiken har sin plass i dagens kirke. Det er en del av den samiske kulturtradisjon, som handler om menneskets liv og følelser. Derfor bør det kunne joikes i kirken. Noe av det sterkeste jeg har opplevd, var en bestemor som joiket i Ishavskatedralen i forbindelse med barnebarnets dåp, sier den pensjonerte soknepresten.

Holder seg unna steder med joikenekt i kirken

Den samiske verdensstjernen Mari Boine og hardjoikeren Kai Somby (Ája) vil i samspill med musikere fra Scene Finnmark ha en konsertturne i Finnmark og i det nordligste Finland.

Turneen vil inneholde både kjent materiale og noe helt nytt. Turneen starter Arktisk kultursenter i Hammerfest 26. november. Dagen etter opptrer de i Lakselv kirke før de stikker innom Utsjok i Finland 28. november. De to siste konsertene er i Vadsø kirke og i Kirkenes kirke henholdsvis 29. og 30 november.

Mari Boine og Kai Somby opplyser til den samiske avisen Ávvir at de med vilje unngår steder der det er forbudt å joike i kirken.

– I noen kommuner i Sápmi har menighetene vedtatt forbud mot joik i kirken. Derfor har vi ikke lagt konserter til disse kommunene. Da jeg ble spurt om å være med, så opplyste jeg at jeg ikke vet når jeg joiker eller når det kan kalles joik. For å unngå bråk, så vil jeg ikke prøve å presse meg inn i kirker der det ikke er lov å joike, forklarer Boine til avisa.