Hopp til innhold

Følte på sjokk etter anklage om bedrageri

Reindriftsutøver Nils Morten Skums straffesak er oppe i Høyesterett i dag. Kona Karen Monika mener reindriftsutøvere settes i en situasjon der de kan risikere å bli lovbrytere.

Nils Morten Skum og Karen Monika Skum.

Nils Morten Skum og Karen Monika Skum.

Foto: Ánne Biret Anti / Ávvir

En novemberdag i 2020 får reindriftsutøver Nils Morten Skum fra Kautokeino en uventet telefon.

«Du er anmeldt for grovt bedrageri» sier vedkommende i den andre enden.

«Er du sikker på at du har kommet til rett person?» svarer Skum overrasket.

Han tror ikke det han hører. Telefonen var fra politiet. Han er anmeldt for brudd på en paragraf i straffeloven.

Dette kommer som et sjokk på firebarnsfaren og kona Karen Monika Skum.

– Vi googlet det. Vi så på paragrafen, og så at man kan få streng straff. Man kan få inntil seks år i fengsel, forteller Nils Morten til avisen Ávvir.

Paret er skremt. De ringer den eneste advokaten de kjenner.

«Nå trenger vi hjelp, det her er ingen spøk».

  • Hør Ávvirs podkastepisode om saken her.

Dette skjedde

Våren 2015 fyller Nils Morten ut reindriftsmeldingen som alle reindriftsutøvere gjør.

Han skriver ned at han har 269 dyr. Deretter søker han driftstilskudd basert på dette tallet, og mottar så et beløp på 148.000 kroner.

Senere, mot slutten av året, telles dyrene på nytt av myndighetene. Da viser det seg at tallet er på 316 dyr. Det er 47 flere dyr enn Skum har oppgitt i reindriftsmeldingen.

Det betyr at han ikke har rett til tilskuddsbeløpet på 148.000 kroner.

– Vi betalte tilbake, og tenkte vi var ferdig med den saken, men sånn var det ikke, forteller Karen Monika til Ávvir.

Først frifunnet

Saken var oppe i Indre Finnmark tingrett 9. mars 2021.

Der ble Skum frifunnet på bakgrunn av at de subjektive vilkårene for straff ikke var oppfylt – det vil si at tiltalte måtte ha forstått at handlingen var ulovlig for å bli dømt.

Det ble blant annet lagt vekt på at Skum har utført tellingen av sine rein i tråd med samisk sedvane.

Påtalemyndigheten valgte så å anke saken til Hålogaland lagmannsrett. Der ble Skum dømt til 21 dagers fengsel, for overtredelse av straffelov paragraf 270 første ledd, som omhandler bedrageri.

Paragrafen går ut på at vedkommende som straffes har hatt som hensikt å skaffe seg selv eller andre vinning på en ulovlig måte.

Både Skum og påtalemyndigheten anket så dommen til Høyesterett.

Simpelt bedrageri

Påtalemyndighet i saken er statsadvokat Jørn Inge Bremnes.

Han forteller at Skum ble domfelt for simpelt bedrageri av Lagmannsretten, fordi beløpet var på under 150.000 kroner.

Ifølge Bremnes vil dette si at Skum egentlig skulle blitt frifunnet, fordi forholdet er foreldet.

– Saken har jo flere spørsmål, men hovedspørsmålet slik påtalemyndigheten ser det er «hvor går grensen mellom grov og simpel formuesforbrytelse?», opplyser Bremnes.

Påtalemyndigheten er ikke enig med Lagmannsretten om grensen mellom grovt og simpelt bedrageri.

– Når de har nedregulert forholdet til simpelt bedrageri, og de har domfelt, så var ikke det en dom vi kunne la stå. Og dermed så måtte det ankes, sier Bremnes.

Han mener det er god grunn for Høyesterett å ta stilling til hvor grensen går for grove vinningsforbrytelser.

– Det vil ikke bare ha betydning for denne saken, og ikke bare for bedrageri, men for alle former for formuesforbrytelser, forteller han.

Samisk skikk

Nils Morten på sin side forklarer til Ávvir at det nærmest er umulig å ha full oversikt over alle dyrene.

Han forteller at det er tatt i bruk tradisjonell samisk skikk under telling. Det betyr at man kun tar et overslag over antall dyr.

– Reinen er fri, den drar jo overalt. Du har ikke kontroll på hvor hver eneste rein er, understreker Nils Morten.

Han opplyser at det i dag er en slingringsmonn på fem dyr. Dersom du noterer mer enn det på reindriftsmeldingen, må hele driftsstøtten tilbakeføres. I tillegg kan en da bli beskyldt for svindel.

Og dersom du har mellom 1 og 5 dyr for mye så reduseres støtten med en viss prosent.

– Det skulle vært større slingringsmonn, fem rein er umulig, sier Nils Morten.

– Jeg mener at Tilskuddsordningen med tilhørende forskrift setter reindriftsutøverne i en sånn situasjon at de kan risikere å bli lovbrytere, skyter Karen Monika inn.

Tør ikke søke

Paret forteller videre til Ávvir at de har begynt å ta i bruk e-bjeller for å få bedre oversikt. Dyrene sprayes og telles.

Likevel er det vanskelig å vite eksakt antall dyr, og det gjør at paret ikke lenger tør å søke tilskudd.

De synes det er tungt uten støtte, men de ønsker ikke å ta den risikoen igjen, nettopp fordi en aldri kan vite 100 prosent sikkert at reintallet er rett.

Korte nyheter

  • D2: Elle Márgget Nystad (24) er årets ledestjerne

    Det skriver Dagens Næringsliv (ekstern lenke).

    – Det er neste generasjon samiske barn og ungdom som er hennes største inspirasjon og drivkraft. Målet er at de skal få oppleve trygghet i det å være samisk. Årets ledestjerne er Elle Márgget Nystad, sa fjorårets ledestjerne Eirik Mofoss (30) da han annonserte vinneren.

    Nystad er i bresjen i aksjonene rundt Fosen-saken, og måten hun har ledet aksjonene på er en av juryens begrunnelser.

    Loga sámegillii.

    Demo OED
    Foto: Tom Balgaard / Tom Balgaard/NRK
  • D2: Elle Márgget Nystad (24) lea dán jagi jođiheaddjinásti

    Dan čállá Dagens Næringsliv (olgguldas liŋka).

    – Boahttevaš buolvvat leat su stuorámus inspirašuvdnan ja addet jođihanfámu. Mihttun lea ahte sidjiide galgá leat oadjebas leat sápmelaš. Dán jagi jođiheaddjinásti lea Elle Márgget Nystad, dajai diimmá jođiheaddjinásti Eirik Mofoss (30) go almmustahtii dán jagi jođiheaddjinásti.

    Nystad lea njunnošis Fovse-ášši akšuvnnain, ja vuohki mo son akšuvnnaid lea jođihan, lea ge okta árvvoštalliid ákkain.

    Les på norsk.

    Demo OED
    Foto: Tom Balgaard / Tom Balgaard/NRK
  • Slukker skogbrann uten verneutstyr eller beskyttelse

    Vilsom Piter Huari Chau har i to måneder jobbet frivillig som brannmann for å kjempe mot skogbrannene som herjer nordvest i Bolivia.

    Brannene i 2023 er de verste siden omfattende branner i 2019.

    De lokale som slukker brannene har verken verneutstyr eller medisinsk hjelp. De må gå flere kilometer for å hente vann til slukkingen.

    – Dyrelivet har lidd mye, og det er det som bekymrer oss mest. Vi er her i Tacana urfolksområde i Bella Altura hvor vi har forsøkt å kvele flammene, men det er nesten umulig. Vi har ingen ransler eller munnbind. Vi har ingenting. Ingen kan fortelle oss hvordan helsen vår vil bli påvirket om tre eller fire år, sier Chau.

    Se repportasjen i Ođđasat.

    Kjemper mot skogbranner, ingen hjelp fra myndighetene
    Foto: RTV