Hopp til innhold

Følte på sjokk etter anklage om bedrageri

Reindriftsutøver Nils Morten Skums straffesak er oppe i Høyesterett i dag. Kona Karen Monika mener reindriftsutøvere settes i en situasjon der de kan risikere å bli lovbrytere.

Nils Morten Skum og Karen Monika Skum.

Nils Morten Skum og Karen Monika Skum.

Foto: Ánne Biret Anti / Ávvir

En novemberdag i 2020 får reindriftsutøver Nils Morten Skum fra Kautokeino en uventet telefon.

«Du er anmeldt for grovt bedrageri» sier vedkommende i den andre enden.

«Er du sikker på at du har kommet til rett person?» svarer Skum overrasket.

Han tror ikke det han hører. Telefonen var fra politiet. Han er anmeldt for brudd på en paragraf i straffeloven.

Dette kommer som et sjokk på firebarnsfaren og kona Karen Monika Skum.

– Vi googlet det. Vi så på paragrafen, og så at man kan få streng straff. Man kan få inntil seks år i fengsel, forteller Nils Morten til avisen Ávvir.

Paret er skremt. De ringer den eneste advokaten de kjenner.

«Nå trenger vi hjelp, det her er ingen spøk».

  • Hør Ávvirs podkastepisode om saken her.

Dette skjedde

Våren 2015 fyller Nils Morten ut reindriftsmeldingen som alle reindriftsutøvere gjør.

Han skriver ned at han har 269 dyr. Deretter søker han driftstilskudd basert på dette tallet, og mottar så et beløp på 148.000 kroner.

Senere, mot slutten av året, telles dyrene på nytt av myndighetene. Da viser det seg at tallet er på 316 dyr. Det er 47 flere dyr enn Skum har oppgitt i reindriftsmeldingen.

Det betyr at han ikke har rett til tilskuddsbeløpet på 148.000 kroner.

– Vi betalte tilbake, og tenkte vi var ferdig med den saken, men sånn var det ikke, forteller Karen Monika til Ávvir.

Først frifunnet

Saken var oppe i Indre Finnmark tingrett 9. mars 2021.

Der ble Skum frifunnet på bakgrunn av at de subjektive vilkårene for straff ikke var oppfylt – det vil si at tiltalte måtte ha forstått at handlingen var ulovlig for å bli dømt.

Det ble blant annet lagt vekt på at Skum har utført tellingen av sine rein i tråd med samisk sedvane.

Påtalemyndigheten valgte så å anke saken til Hålogaland lagmannsrett. Der ble Skum dømt til 21 dagers fengsel, for overtredelse av straffelov paragraf 270 første ledd, som omhandler bedrageri.

Paragrafen går ut på at vedkommende som straffes har hatt som hensikt å skaffe seg selv eller andre vinning på en ulovlig måte.

Både Skum og påtalemyndigheten anket så dommen til Høyesterett.

Simpelt bedrageri

Påtalemyndighet i saken er statsadvokat Jørn Inge Bremnes.

Han forteller at Skum ble domfelt for simpelt bedrageri av Lagmannsretten, fordi beløpet var på under 150.000 kroner.

Ifølge Bremnes vil dette si at Skum egentlig skulle blitt frifunnet, fordi forholdet er foreldet.

– Saken har jo flere spørsmål, men hovedspørsmålet slik påtalemyndigheten ser det er «hvor går grensen mellom grov og simpel formuesforbrytelse?», opplyser Bremnes.

Påtalemyndigheten er ikke enig med Lagmannsretten om grensen mellom grovt og simpelt bedrageri.

– Når de har nedregulert forholdet til simpelt bedrageri, og de har domfelt, så var ikke det en dom vi kunne la stå. Og dermed så måtte det ankes, sier Bremnes.

Han mener det er god grunn for Høyesterett å ta stilling til hvor grensen går for grove vinningsforbrytelser.

– Det vil ikke bare ha betydning for denne saken, og ikke bare for bedrageri, men for alle former for formuesforbrytelser, forteller han.

Samisk skikk

Nils Morten på sin side forklarer til Ávvir at det nærmest er umulig å ha full oversikt over alle dyrene.

Han forteller at det er tatt i bruk tradisjonell samisk skikk under telling. Det betyr at man kun tar et overslag over antall dyr.

– Reinen er fri, den drar jo overalt. Du har ikke kontroll på hvor hver eneste rein er, understreker Nils Morten.

Han opplyser at det i dag er en slingringsmonn på fem dyr. Dersom du noterer mer enn det på reindriftsmeldingen, må hele driftsstøtten tilbakeføres. I tillegg kan en da bli beskyldt for svindel.

Og dersom du har mellom 1 og 5 dyr for mye så reduseres støtten med en viss prosent.

– Det skulle vært større slingringsmonn, fem rein er umulig, sier Nils Morten.

– Jeg mener at Tilskuddsordningen med tilhørende forskrift setter reindriftsutøverne i en sånn situasjon at de kan risikere å bli lovbrytere, skyter Karen Monika inn.

Tør ikke søke

Paret forteller videre til Ávvir at de har begynt å ta i bruk e-bjeller for å få bedre oversikt. Dyrene sprayes og telles.

Likevel er det vanskelig å vite eksakt antall dyr, og det gjør at paret ikke lenger tør å søke tilskudd.

De synes det er tungt uten støtte, men de ønsker ikke å ta den risikoen igjen, nettopp fordi en aldri kan vite 100 prosent sikkert at reintallet er rett.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK