Et nytt forskningsprosjekt skal utrede språkutviklingen og den pedagogiske støtten til samiskspråklige barn i Norge.
Det er det nasjonale forskningssenteret SpedAims – Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering som står bak studien, og arbeidet ledes av Kathrin Olsen, førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved Nord universitet.
– Gjennom tidligere forskning vet vi en del om barns læring og språkutvikling, men utvikling av samiskspråklige kompetanse skjer under svært ulike betingelser som vi trenger å forstå, sier Olsen.
Olsen forteller at studien er unik fordi den undersøker læring og språkutvikling hos en stor gruppe barn som blir fulgt over mange år, fra barnehagealder til og med femteklasse.
– Det er gjort få studier i norsk sammenheng som har fulgt barn over tid, og det er ikke gjort lignende studier på språkutvikling hos samiske barn.
Samisk språk er truet
Ifølge UNESCO er alle de samiske språkene truet.
Derfor gir studien av samiske barns språkutvikling håp om å støtte revitaliseringen av nord-, lule- og sørsamiske språk, ifølge Olsen.
– Alle de samiske språkene er truet, og vi har sett gjennom lengre tid at færre og færre bruker samisk som førstespråk, noe som gjenspeiles gjennom frafall fra samisk opplæring gjennom opplæringsløpet, sier Olsen.
Hun forteller at de ser en økning i foreldre som ønsker et samisk tilbud til sine barn. Derfor mener hun det er viktig å få mer kunnskap om samiske barns læring.
Store forventninger
– I dag er det stor mangel på samisk forskning, og vi vet at de som ikke blir nevnt,
de blir ofte glemt. Forskningen i SpedAims Hjertespråk kan være med å styrke samiskspråklige barns pedagogiske tilbud, og jeg håper at studien kan gi resultater som kan hjelpe barnehagene med å styrke barns språkutvikling, faglige utvikling og sosial utvikling.
Det sier Lisbeth Eira, direktør i Avdeling for oppvekst og opplæring i Sametinget. Hun har store forventninger til forskningen i prosjektet.
Avdelingsdirektør for oppvekst og opplæring i Sametinget, Lisbeth Eira.
Foto: Sametinget– Dette prosjektet fokuserer på de mest sårbare samisktalende barna, og jeg håper at resultatene i forskningen kan bidra til å gi et godt spesialpedagogisk tilbud, tidlig i barnehagen. Forskningen kan også være med på å synliggjøre samiske barns rettigheter, rettigheter som de allerede har i dag, men som ikke blir oppfylt, sier Eira.
Ønsker flere deltakere
Forskerne ønsker å følge stor gruppe barn over en lengre periode, og tar sikte på å rekruttere rundt 200 barn til prosjektet.
I første rekke ber forskerne om samtykke til å følge barna fra de er fire år gamle og over en periode på ti år.
– Jo flere deltakere vi har, desto sterkere og bedre blir studien, sier Olsen.
Nå ønsker forskerne å komme i kontakt med enda flere foreldre til barn som er født i 2019 eller 2020.
– Bli med å bidra, slik at vi kan få så god kunnskap som mulig for å tilrettelegge gode utdanninger og en god språklig støtte til alle samiskspråklige barn. Deltakelsen vil også være et viktig bidrag i den språklige revitaliseringen, oppfordrer Olsen.
For noen småbarnsforeldre kan det høres både skummelt og alvorlig ut å være med i et forskningsprosjekt, men forskerne i SpedAims legger stor vekt på at kravene til de som deltar ikke er spesielt omfattende.
– En gang i året kommer en skolert forskningsassistent på besøk i barnehagen, og etter hvert skolen, for å gjøre noen kartlegginger sammen med barnet. Kartleggingen varer i underkant av en time og består av lekpregede og motiverende oppgaver på Ipad. For foreldre og barnehagelærere, etter hvert lærere, innebærer deltakelsen at de svarer på en spørreundersøkelse en gang i året, forteller Olsen.
