Hopp til innhold

Samisk barnehage scorer lavt i foreldreundersøkelse

Den samiske barnehagen Cizáš på Tøyen i Oslo har en av de laveste scorene i foreldreundersøkelse.

Samisk barnehage i Oslo

I det siste har det vært en del uenighet om Cizáš samiske barnehage. Flere foreldre er misfornøyde med at en ikke-samisktalende pedagogisk leder ble ansatt.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

629 barnehager er med i årets store foreldreundersøkelse. Her kan brukerne fortelle hvor fornøyde de er med alt fra personale og barnehagehverdagen til forholdet til eierne, skriver nettsiden osloby.no.

Cizáš samiske barnehage på Tøyen scorer dårlig i undersøkelsen. Barnehagen får en snittkarakter på 4,6. Dette er en av de laveste scorene i hele undersøkelsen.

Her er 6.0 best og jo lavere ned på skalaen tallene kommer jo dårligere er resultatet.

Deltagelsen blant foreldrene er også lav i denne undersøkelsen. Bare 45 prosent har svart.

NRK har ikke lyktes å få tilsvar fra Máre Helander, samisk leder for Cizáš, og foreldre redaksjonen har vært i kontakt med ønsker ikke å kommentere saken.

Halvparten er fornøyde med barnehagen sin

Undersøkelsen gjennomføres hver høst. I år ble undersøkelsen gjennomført 23. oktober - 8. november.

Resultatene ble publisert i slutten av november.

Mer enn 24.000 foreldre har gitt sin tilbakemelding og spriket er stort. Nesten halvparten (44%) av foreldrene er fornøyde med barnehagen sin.

Resultatet viser liten sammenheng mellom tilfredshet og hvor i byen barnehagen ligger.

Stovner scorer lavest av bydelene, men selv der er gjennomsnittskarakteren 4,9.

Fem bydeler scorer 5,3. De private barnehagene har litt høyere totaltscore enn de kommunal: 5,41 mot 5,12.

– Foreldre er fortsatt mest fornøyd med «barns trivsel og trygghet» og «personalet». Området «samarbeid og medvirkning» har svakest resultater, men det er et av temaområdene som viser størst forbedring sammenlignet med tidligere år.

Korte nyheter

  • Nye forskrifter for ungdomsfiske – Inkluderer nå uregulerte arter

    Forskriften for ungdomsfiske, som arrangeres av kommunene, er endret.

    Tidligere gjaldt forskriften kun for adgangsregulerte arter, noe som kommunene fant utfordrende.

    Nå er forskriften justert til å også gjelde uregulerte arter, som taskekrabbe og breiflabb.

    Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss mener dette vil gjøre det lettere for kommunene å gi et godt tilbud til ungdommene. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor justert forskriften i år.

    Bortsett fra denne endringen, videreføres ordningen som før.

    En taskekrabbe.
    Foto: Jan Gulliksen / NRK
  • Over 2 millioner kroner til kommunale ungdomsfiskeprosjekter

    I år får 24 kommuner støtte til å organisere sommerjobb på sjøen for ungdom. 330 ungdommer kan få mulighet til å prøve fiskeriyrket, skriver nærings og fiskeridepartementet i en pressemelding.

    I Nordland får ti kommuner støtte på mellom 75.000 og 100.000 kroner, mens i Finnmark får seks kommune støtte på mellom 75.000 og 130.000. Tilsagnene tilsvarer sommerjobb til tilsammen 107 ungdommmer i Nordland og 133 ungdommer i Finnmark.

    – Det er flott å se at så mange kommuner ønsker å satse på disse prosjektene. Jeg vet at prosjektene krever mye ressurser i kommunene og håper at støtten vi gir kommer godt med, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

    De kommunale ungdomsfiskeprosjektene kommer i tillegg til ordningen med ungdomsfiske som gir ungdom mellom tolv og 25 år mulighet til å drive fiske i sommerferien, og omsette fangst for inntil 50.000 kroner.

  • Trakk fram mangel på samisktalende i hjelpeapparatet og barnehus i nord

    Under Stortingets behandling av saken om «Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner», ble det påpekt flere mangler i tilbudet til den samiske befolkning.

    Høyres Anne Kristine Linnestad minnet Stortinget om at det er stor mangel på samisktalende ansatte i hjelpeapparatet og i politiet.

    Hun mener at dette er en av de største hindringene for å kunne gi gode tjenester til den samiske befolkningen.

    – Skal voldsutsatte med samisk bakgrunn få god og riktig hjelp, er det i tillegg til kunnskap om vold og overgrep avgjørende med god kompetanse i samisk språk og kultur, sa Linnestad under stortingsdebatten.

    Hennes partikollega, Erlend Svardal Bøe, på sin side uttrykte bekymring for at styrking av barnehus-tilbudet i nord har tatt tid.

    – I 2021 besluttet Solberg-regjeringa at det skulle etableres et nytt barnehus i Finnmark. Det var en viktig beslutning, men det har tatt altfor lang tid, og det er et problem at justisministeren knytter alle videre utbedringer av barnehustilbudet i Nord-Norge til at det nye barnehuset i Finnmark skal stå ferdig, sa Svardal Bøe.

    Han påpekte at det er viktig å få ned reiseavstandene, slik at barn og unge som er i en sårbar og vanskelig situasjon i Nord-Norge, også sikres mer tilgjengelig og likeverdig tilbud.

    Det var stort sett stor enighet om hvordan planen skal følges opp, og alle partiene poengterte at opptrappingsplanen var både viktig og nødvendig.

    Et samlet Storting krever også at regjeringen sørger for at overgrepsutsatte barn får rett til akuttilbud, og et likeverdig helsetilbud som voksne.

    Anne Kristine Linnestad
    Foto: Ski Høyre