NRK Meny
Normal

Ansettelsen hans ble møtt med sterke reaksjoner blant enkelte

OSLO (NRK): – Kritikken fra foreldre har selvsagt gått inn på meg. Men, jeg er her for barnas beste, sier pedagogisk leder i samisk barnehage, David Egeland.

David Egeland

Den pedagogiske lederen David Egeland ble ansatt i samisk barnehage i Oslo uten å kunne språket. Det førte til kritikk fra flere foreldre, som mente kommunen ikke burde fravike sitt eget språkkrav i stillingsutlysningen. Nå har David begynt på samiskkurs.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Det har stormet over hodet til David den siste tiden. Da han ble ansatt som pedagogisk leder i den samiske barnehagen i hovedstaden, ble kommunen møtt med kritikk fra flere foreldre. Bakgrunnen var at David ikke prater samisk, og at det i jobbutlysningen var spesifisert at samisk språk var et krav.

– Det gjør meg sterkere. Jeg er villig til å vise at jeg er her for nettopp barna. Dette er noe jeg interesserer meg for. Det virker det som mange av foreldrene ser, sier David til NRK.

Jeg har min måte å jobbe med språk på. Jeg viser glede og læringslyst.

David Egeland

Tidligere i år ble det stilt spørsmålstegn ved hvordan en ikke-samisktalende ansatt kunne bidra med tilstrekkelig språkopplæring for barna. David forklarer det slik:

– Jeg får med meg språket naturlig på jobb hele tiden, ettersom alle snakker samisk rundt meg. Jeg har også begynt på samiskkurs. Det er mange måter å lære språk på, og mange måter å lære det bort.

– Hvordan takler du dagligdagse situasjoner med barna, når de prater samisk?

– Jeg jobber for det meste med de aller minste barna, som ikke prater så mye i utgangspunktet. Jeg tar med det jeg lærer fra kurset, som ord og uttrykk, og viderefører det til barna.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Samisk barnehage i Oslo

Samisk barnehage i Oslo har syv ansatte som prater samisk. – Vi prater språket oss i mellom og til barna gjennom hele dagen, sier Máre Helander.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Godt nok

Tidligere har ikke barnehagen uttalt seg om saken og kritikken. De har henvist til kommunen, som på et tidspunkt kommenterte at de ansatte den personen som var best egnet for jobben.

Nå forteller de hvordan de til daglig jobber med samisk språk- og kulturlæring til barna, selv om ikke alle ansatte behersker språket.

– Målsettingen til samisk barnehage Cizàs er å fremme samisk på en så god måte som mulig. Alle må ha en høy bevissthet om å bruke språket så godt de kan. Vi bruker samisk som språk i alle tenkelige situasjoner, sier Máre Helander.

Hun er samisk leder i den aktuelle barnehagen, og har forståelse for at enkelte reagerer på ansettelsen. Allikevel er hun ikke i tvil når hun sier følgende:

– Jeg vet at vi gjør jobben så godt som mulig ut ifra de rammene vi har i dag. Barnehagen er en viktig identitetsdannende institusjon i Oslo.

Hjelper til med identitetsspørsmål

David Egeland er opprinnelig fra Nicaragua, snakker flere språk og er selv i kategorien urfolk. Han mener det er til god hjelp for arbeidet han gjør i barnehagen.

– Jeg har jobbet mye med det å finne min egen identitet. Det ønsker jeg å videreføre til barna. Hvem er vi og hvor kommer vi fra? Vi prater mye om følelser, og det å være flerspråkelig.

Jeg vet at vi gjør jobben så godt som mulig ut ifra de rammene vi har i dag.

Máre Helander

Helander er enig med den nyansatte pedagogiske lederen, og understreker at David har en sterk kulturforståelse for hva som foregår i barnehagen og hvordan ting bør gjøres.

– David er en naturlig del av barnehagen nå, både for andre ansatte og for barna. Jeg snakker alltid noen setninger til han på samisk, og han blir flinkere og flinkere. Han har en trygghet rundt seg, og da er det lettere for han å blomstre. Språk læres og utvikles i fellesskap.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Samisk barnehage i Oslo

Máre Helander og David Egeland forstår at noen foreldre kritiserer det faktum at ikke alle ansatte i barnehagen snakker samisk, og sier at kritikk og gode innspill hjelper barnehagen til å bli enda bedre.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Snakker på samisk

I konkretiseringsplanen til Samisk barnehage står det listet opp flere punkter over hvordan de skal jobbe med å fremme samisk språk, kultur og identitet. Blant annet skal ansatte «kommunisere mest mulig på samisk, invitere barna inn i språket og samtalen samt oppmuntre barna til å bruke den samisken de kan.»

Både Máre og David bekrefter at de ansatte prater seg imellom på samisk, og oversetter heller hvis det er enkelte ting David eller andre ikke forstår.

De er begge opptatte av at barna skal få en positiv opplevelse av det å lære seg samisk.

– Jeg tror det er dumt å fryktbasere innføringen i språket. Barna lærer mest når de synes det er gøy, sier Máre.

– Hvordan løser dere det hvis David ikke forstår hva barna sier eller selv prater feil?

– Hvis jeg ikke forstår, snakker jeg med de ansatte rundt meg om hvilke ord barna bruker. Barna er vant med at jeg prater norsk, så de gangene jeg prater samisk og eventuelt sier noe feil, påpeker de det. Da øver vi sammen på det ordet, sier David.

Silje Karine Muotka

Sametingsråd Silje Muotka uttalte tidligere i år at Sametinget skal se på støtteordningene til samiske barnehager.

Foto: Juliane Kravik / NRK

Han mener det er en fin måte for de minste barna å få forståelse for ordene og språket på.

– Jeg har min måte å jobbe med språk på. Jeg viser glede og læringslyst. Det smitter over på barna, fortsetter han.

Håper på videre støtte

I sommer kommenterte Sametinget at de ved neste anledning skal se på støtteordningen til samiske barnehager.

– Kanskje er det mulig å sette krav til samiskkompetanse for pedagogiske ledere i samiske barnehager, for å få støtte fra oss, sa sametingsråd Silje Muotka.

Máre Helander forteller til NRK at de baserer seg blant annet på økonomisk støtte fra Sametinget, og hvordan pengesummen de mottar hjelper til med å realisere prosjekter de ellers bare kunne drømt om.

– Den siste tiden har vi for eksempel bestilt reinkjøtt fra Røros, og vi har leid inn eksterne personer som forteller om alt fra lavvoer til sjamanisme. Førskoleelevene våre reiser nordover, og vi besøker en samisk gård i Elverum.

– Hva betyr støtten fra Sametinget for dere?

– Den betyr enormt mye for de samiske barna i Oslo. Vi bor ikke i Karasjok eller Kautokeino hvor hele infrastrukturen er samisk. Vi befinner oss i Oslo, og må ta følgende av det.Vi må være realitetsorienterte og tenke kreativt og annerledes, fordi vi ikke har noe gratis når vi går utenfor gjerdet, sier Máre.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Samisk barnehage

De ansatte ved samisk barnehage i Oslo forteller til NRK at de jobber med det samiske språket på en naturlig måte i alle deler av dagen. De jobber også mye med åtteårstidshjulet. – Barna skal oppleve tilhørighet, trygghet og motivasjon, sier Máre Helander.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Vanskelig med bare samiske

Når det gjelder kritikken som har kommet fra enkelte hold, er både David og Máre skjønt enige om at det er fint at foreldrene engasjerer seg.

– Det gjør at vi kan utvikle oss, og bli enda bedre. Det er fint med et kritisk blikk og gode innspill fra foreldrene.

– Er dere enige i at en samiske barnehage kun burde ha ansatte som kan snakke samisk?

– Jeg skulle selvfølgelig ønske det, men i realiteten er det vanskelig ut i fra de rammene vi har i dag. Uansett er det viktig at vi inkluderer alle, også de som ikke kan språket. Vi må tenke fellesskap og ikke ekskludere.

– Også er det viktig å huske på at vi er her for barna sin skyld. Det vi er opptatte av, er hvordan de på best mulig måte kan dyrke sitt eget språk og kultur, avslutter David.