Hopp til innhold

Mener kommunen kommer med usanne påstander om ansettelse

I et brev fra Oslo kommune til Fylkesmannen, hevder kommunen at stillingsutlysningen som pedagogisk leder for den samiske barnehagen ble annonsert i samiske aviser. – Dette er uriktig informasjon, hevder forelder.

Aili Kalvemo har barn i den samiske barnehagen i Oslo

– Oslo kommune opplyser at de har utlyst stillingen i samiske aviser, og hengt opp plakater på Samisk Høgskole.

– Dette er uriktig informasjon. Oslo kommune utlyste ikke stillingen i samiske aviser eller på høgskolen.

Dette hevder forelder Aili Kalvemo, som har to barn i den samiske barnehagen «Cizáš» på Tøyen i Oslo.

I barnehagen er det rundt 30 samiske barn.

Hun tilhører de av barnehageforeldrene som er utilfredse med at kommunen valgte å ansatte en ikke-samisktalende pedagogisk leder, til tross for at det i stillingsannonsen lød følgende:

«For stillingen i samisk barnehage, kreves det at man er samisktalende».

Stillingsannonse, pedagogisk leder, Samisk barnehage, Oslo

STILTE SPRÅKKRAV: I stillingsannonsen som ble publisert på NAVs nettsider, stod det i klartekst at man må være samisktalende for å kunne innta stillingen som pedagogisk leder i kommunens samiske barnehage. I ansettelsesprosessen brøt kommunen som kjent med sitt eget krav. (NRK beklager dårlig kvalitet på annonsegjengivelsen).

Foto: Skjermdump

– Resultatløs søk etter samisktalende

Forelder Aili Kalvemo har tidligere klaget ansettelsen til fylkesmannen.

Dette hovedsakelig fordi hun frykter for sine barns samiskspråklige utvikling og læring, når de må forholde seg til en pedagogisk leder som ikke kan barnas morsmål.

NRK har fått innsyn i brevet som Oslo kommunes barnehageseksjonsleder, Trudy Johansen, har sendt fylkesmannen i anledning klagen.

Hun skriver blant annet:

«Gjennom de seneste 8 årene har det blitt gjort mye for å få tak i samisktalende pedagoger til Samisk barnehage.

Barnehagen har lyst ut stillinger i samiske aviser og hengt opp plakater på de ulike høyskolene og på Samisk hus.

Dette har ikke gitt resultater.»

Finner ikke Oslo kommunes stillingsannonse

NRK har vært i kontakt med annonseavdelingene hos de to største og mest kjente samiske avisene i Norge; den norskspråklige avisa Ságat, og den samiskspråklige avisa Ávvir.

Ingen av avisenes annonseavdelinger kan i sitt annonsearkiv se å ha hatt den seneste stillingsutlysningen for pedagogisk leder på trykk.

Hos Samisk Høgskole (Diehtosiida) i Kautokeino, kunne man ikke svare på hvorvidt stillingsutlysningen har hengt som oppslag på skolens informasjonstavle.

Dette fordi tavlen er åpent tilgjengelig for publikum, som både kan henge opp, og fjerne info, etter eget ønske. Man har dermed ikke arkivettersynsmuligheter her.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Samisk barnehage i Oslo

«CIZÁŠ»: Den samiske barnehagehagen ligger på Tøyen i Oslo. Bildet er tatt i annen og tidligere anledning.

Foto: Brita Åse Norlemann

– Utfordrende å få ansatt samisktalende

Fylkesmannen har i svaret til forelder Kalvemo blant annet skrevet:

«Barnehageloven og rammeplanen har klare føringer når det gjelder krav til å ta vare på samisk identitet, språk og kultur, spesielt når barnehagen ligger utenfor de samiske distriktene.

Den samiske barnehagen i Oslo jobber målrettet og godt med et stort prosjekt, nettopp for å ta vare på dette. (...)

Det virker som vi alle har samme mål for å ta vare på den samiske identitet, språk og kultur, men at de som skal ansette pedagogiske ledere som er samisktalende, har store utfordringer for å få det til».

Disse svarformuleringene har man fra fylkesmannens side riktig nok forfattet på bakgrunn av opplysninger fra Oslo kommune, som forelder Kalvemo som kjent hevder er usanne.

Bekrefter fravik fra eget språkkrav

I Oslo kommunes brev til fylkesmannen, bekrefter barnehageseksjonslederen først at det foreligger et samisk språkkrav, men at kommunen senere i ansettelsesprosessen fraviker sitt eget krav.

«I tillegg til at pedagogisk leder må kunne samisk, er det lagt vekt på pedagogisk kompetanse, lederkompetanse og kunnskap om samisk kultur. Ut fra en helhetsvurdering, inkludert barnehagens totale språklige ressurser, valgte vi å tilby stillingen til en erfaren pedagog, med et krav om at han gjennomfører et kurs i samisk språk».

(NRKs uthevelser).

NRK kan ikke se at fylkesmannen har hatt innvendinger mot at kommunen fravek sitt eget språkkrav, ifølge fylkesmannens svarbrev til forelder Aili Kalvemo.

NRK har forsøkt å få telefonkontakt med Oslo kommunes barnehageseksjonsleder, Trudy Johansen, uten å lykkes.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.