Hopp til innhold

Nå skal Sametinget og Oslo kommune samarbeide bedre

Sametinget skrev i formiddag under samarbeidserklæringen med Oslo kommune. – Dette er en historisk dag, sa bysrådsleder Raymond Johansen.

Raymond Johansen Aili Keskitalo

Byrådsleder Raymond Johansen og Aili Keskitalo skrev under samarbeidserklæringen i formiddag i Oslo rådhus.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Og det har han helt rett i. Aldri før har Norges hovedstad hatt et så tett og nært samarbeid med representanter for den samiske befolkningen som nå. Erklæringen fører til at det blant annet blir et samisk språkkrav i den samiske barnehagen i Oslo, og avtalen skal generelt sørge for at kommunen tar bedre ansvar ovenfor bysamene i hovedstaden.

– Vi er opptatt av å ha god dialog og et godt samarbeid med de samiske miljøene, og jeg vet at Oslo kommune har en betydelig og voksende samisk befolkning, fortsatte byrådsleder Raymond Johansen i sin tale under den årlige frokosten på Oslo rådhus.

Heiste flagget i 2003

Han fikk støtte av sametingspresident Aili Keskitalo, som dro frem Oslo kommune som et godt eksempel da de for første gang i 2003 heiste det samiske flagget til topps på rådhuset.

– Siden fulgte det samiske flagget på Stortinget og regjeringsbyggene, sier hun.

Johansen uttrykte takknemlighet for at han og Keskitalo hadde fått mulighet til å skrive under avtalen på selveste 6. februar.

– Dette er en stor og viktig dag for Oslo kommune, for Sametinget og for den samiske befolkningen i Oslo, men også for alle de som bor i Oslo.

Byrådslederen takket sametingspresidenten for det gode samarbeidet hittil, og benyttet også anledningen til å opplyse om at Oslo kommune og Sametinget to ganger i året fremover skal møtes i anledning samarbeidavtalen.

– Det er viktig for kommunen å få oppleve samisk kultur og tradisjoner.

Kort tid etterpå signerte Raymond Johansen og Aili Keskitalo den mye omtalte samarbeidsavtalen, som skal bedre bysamene i Oslo sin mulighet til å ta vare på eget språk og kultur.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK