Hopp til innhold

Turistfiskere krever å få fiske laks med garn

Lokalbefolkningen og turister må redusere fisket sitt kraftig i Europas viktigste laksevassdrag – utenom finske hytteeiere, som får nye rettigheter, uten å være fornøyde med det.

Veikko Rintamäki, leder av Tenon kiinteistönomistajat r.y

Veikko Rintamäki leder Tanavassdragets hytteforening på finsk side av vassdraget. Mange av de flere hundre hytteeierne bor langt sør i Finland. Han representerer 50 av hytteeierne.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

I undervannskameraet sitt ser Veikko Rintamäki storlaks som svømmer forbi hytta hans i Utsjok, på finsk side av Tanaelva.

Gjennom vinduet sitt kan han hver vår se lokale fiskere drive med garn etter laks.

Noe han ikke har lov til.

– Det er jeg ikke fornøyd med.

Hvorfor ikke?

– Fordi jeg ikke får lov.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Veikko Rintamäki, leder av Tenon kiinteistönomistajat r.y

På undervannskamereraet får han «besøk» av storlaksen i stua si.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Grunnen til at han ikke får lov er at han ikke er bosatt ved elva. Rintamäki er nemlig fra Seinäjoki, en plass som er ca. 1000 km fra Utsjok.

Grenseelv med hardt fiskepress

Med dagens fiskeregler i vassdraget, som av mange regnes som det viktigste for atlantisk villaks, er det kun fastboende på finsk side, og jordbrukere på norsk side som har rett til å fiske med garn.

Forskere har konkludert med at den berømte tanalaksen er i fare.

Med bakgrunn i at den utsettes for fiskepress fra både hav- og sjøfiske, garnfiske og stangfiske av lokale i både hovedelva og sideelvene, i tillegg til et stort turistfiske spesielt på finsk side av grensevassdraget, er i fare.

Norge og Finland har derfor på ministernivå forhandlet i flere år om å få på plass nye fiskeregler.

I sommer kom de til enighet. Nye fiskeregler skal på plass neste sommer.

Hytteeiere blir «lokalbefolkning»

I avtalen har Norge gått med på å la hytteeiere på finsk side av vassdraget få samme rettigheter til stangfiske, som de lokale har.

Disse regelendringene vil ikke gjelde norske hytteeiere.

Men det betyr at hytteeiere i Finland som tidligere ble regnet som turistfiskere i stedet blir regnet som lokale fiskere, med lengre fisketid og betydelig billigere fiskekort.

Eneste unntaket er at fiskesesongen fra båt blir kortere enn for de som bor fast ved vassdraget.

Veikko Rintamäki er leder for hytteeierforeningen på finsk side av Tana. Nå krever de at de også for samme rett til å fiske med garn.

– Det krever vi fordi stang- og garnfiske er lovlige fiskemetoder i Finland. Loven må være lik for alle, vi er jo grunneiere, utdyper han.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Aslak Pieski, Utsjok

Aslak Pieske som bor og lever ved Tanaelva er mildt sagt forbannet over kravet fra hytteierne.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– De nye lakselordene

Kravet får det til å koke under topplokket til Aslak Pieski, som er oppvokst og bor bare noen få kilometer fra hytta til Rintamäki.

– Når de kom og begynte å eie grunnen, så vil staten servere dem rettigheter på sølvfat, nå «er dere også lokalbefolkning», tordner Pieski.

Han beskriver sine nye naboer slik:

– De er jo de nye lakselordene (henvisning til rike lorder som kom og fisket i elvene, journ.anm.).

Fiskehytter på finske side av Tanaelva

På finsk side av Tanavassdraget er det flere hundre hytter. I Norge er det lover som forhindrer hyttebygging langs elvekanten.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Korte nyheter

  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk.

    Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom Kartverket til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    Kommunens nettsider skal oppdateres slik at det samiske navnet også vises i byens logo. I tillegg til skilting, vil det fortløpende vurderes hvordan Oslove ellers skal synliggjøres.

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus ”Colors of Colonialism” Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán ”Brigand” alit-fiskes teavsttain. ”Brigand”-sátni mearkkaša sullii bandihtajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

  • Sámi mánáidgirjjálašvuođa seminára Oslos

    Sámedikki girjerájus, juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidit odne rabas seminára.

    Njálmmálaš muitaleapmi ja luohti lea leamaš dehálaš oassi sámi kultuvrras.

    Máinnasteapmi ja luohti lea čohkken olbmuid sihke gulahallama ja guoimmuheami bokte. Lea maiddái leamaš dehálaš oassi sámi mánáid bajásgeassimis. Semináras digaštallet earret eará, movt otná njálmmálaš árbevierru váikkuha sámi mánáid- ja nuoraidgirjjálašvuođa.

    Seminárii servet sihke juoigit, sámi girječállit, sámediggeráđđi, Cizáš – Oslo sámi mánáidgárdi ja earát.

    Lea vejolaš čuovvut seminára dás.

    Lisa Monica Aslaksen
    Foto: Iŋgá Káre Márjá Utsi / NRK