Hopp til innhold

Samisk parlamentarisk råd diskuterer det umesamiske språkets fremtid

Styreordføreren i Sametinget i Sverige håper at det er siste gangen dette er på sakslista.

Kart over samiske språk- og kulturområder

Det samiske språk- og kulturområdet strekker seg over de nordligste områdene i Norge, Sverige og Finland samt Kolahalvøya i Russland.

Styret i Samisk parlamentarisk råd (SPR) holder mandag og tirsdag i denne uka møte i Oslo. På sakslista står tjuetalls ulike saker.

Blant annet tar SPR opp spørsmålet om det umesamiske skriftspråket, noe som Sametingets styreordfører Håkan Jonsson håper skjer for siste gangen.

– Jeg ser ikke at det finnes noen grunn til å bruke tid på dette. Mitt håp er at vi kan gjøre en beslutning om det, sier Jonsson til oddasat.se.

Et utdøende språk

Umesamisk er et samisk språk i den uralske språkfamilien, som blir talt av umesamer. De få talerne som er igjen bor i Sverige.

Umesamisk er bortimot utdødd. I 1995 var det kun 1000 etniske umesamer igjen, fordelt i Lycksele, Malå, området omkring Tärnaby og Sorsele

Håkan Jonsson.

Styreordførerer i Sametinget i Sverige, Håkan Jonsson.

Foto: Anna-Karin Niia , Ođđasat.se

I 2000 var det, ifølge språkforskeren Tapani Salminen, bare omkring 20 gjenværende samer som snakket umesamisk i Sverige, beboende i de svenske kommunene Arjeplog og Arvidsjaur.

Ifølge språkforskeren Trond Trosterud, var det i 2007 bare 10 personer igjen som snakker umesamisk, og de var alle over 65 år gamle.

Umesamisk er derfor et døende språk (kilde: Wikipedia ).

Umesamer har i lang tid forsøkt løfte opp spørsmålet om en anerkjennelse av det umesamiske skriftspråket, eller ortografien, som det også kalles.

Språket har tatt i bruk en egen ortografi, men det har ikke den samme offisielle status som for eksempel det nordsamiske skriftspråket.

Spørsmålet på dagsorden igjen

Etter at det svenske Sametingets språknemnd i slutten av februar i år besluttet å anse ortografien som godkjent har spørsmålet kommet opp på dagorden igjen.

For en offisiell anerkjennelse av ortografien kreves det at SPR behandler spørsmålet. SPR består av sametingsrepresentanter fra Norge, Sverige og Finland. I tillegg er det observatører fra russisk side av Sápmi.

Sametingets styreordføre Håkan Jonsson er også leder i SPR, og han tror at utfallet av møtet kommer kommer til å glede umesamiske språkentusiaster.

– For alle som virkelig kjemper for det umesamiske språket ser jeg at det er et skritt i riktig retning, sier Jonsson.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK