Hopp til innhold

Erlend Elias om overgrepene: – At mamma trodde på meg reddet livet mitt

Som ung ble kjendisstylisten Erlend Elias utsatt for overgrep. Nå har han vært hjemme i Nordland for å hjelpe flere menn til å snakke om dette.

Erlend Elias Bragstad og Ann Irene Sæther (mor).

STØTTE FRA FAMILIEN: Erlend Elias Bragstad og hans mor Ann Irene Sæter. Begge deltok på seminar om menn, maskulinitet og seksuelle overgrep.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

– Det er jo noe som bestandig vil være en del av min identitet. Samtidig er det fint å fortelle at man kan få hjelp, at livet går videre, sier Erlend Elias Bragstad.

Stemmen og blikket hans forteller alt. Dette er noe som det fortsatt er vanskelig å snakke om.

Likevel vil han være med å gi overgrepsutsatte menn et ansikt.

Fordi menn ofte fortier om vold og overgrep.

Erlend Elias

RØRT: Det er fortsatt vanskelig å prate om overgrepene han opplevde som ung. – Støtte fra mor har gitt meg styrke til å stå i dette, sier han.

Foto: Marit Sofie Holmestrand

Åpnet seg for mor

For over 15 år siden var det Erlend Elias som tok mot til seg.

Han fortalte sin mor om overgrep han hadde opplevd på kristen leir som tenåring.

Og like viktig var måten foreldrene taklet dette på.

– Mamma spurte aldri om det var sant eller ikke. Det er nok det som reddet meg. Hadde jeg blitt mistrodd, så hadde jeg gitt opp. Med en gang, sier Erlend Elias.

Rundt 50 personer deltok på seminaret på Árran lulesamisk senter i Tysfjord, der menn, maskulinitet og seksuelle overgrep var tema.

– Skjærer i hjertet

For mor Ann Irene Sæter var det tungt å høre sønnen snakke om sin traumatiske opplevelse.

– Jeg har også lest boka hans om akkurat dette. Om overgrepene. Jeg har lest det på nytt og på nytt. Men det var så sterkt å høre ham fortelle, at jeg måtte forlate salen en stund.

Erlend Elias

SKREVET BOK: Erlend Elias ga ut boken «Fra Tysfjord til Tigerstaden» i vår. I boken forteller han om overgrepene han ble utsatt for som tenåring.

Foto: Marit Sofie Holmestrand

Hun trekker pusten litt før hun fortsetter, tydelig rørt:

– Som mor får man jo vondt når barnet har det vondt. Jeg har i alle år etter at jeg ble kjent med dette, følt på smerten. Følt på at han alene har bært det på sine skuldre i så mange år. Før han turte å fortelle det til oss.

– Gir mot til andre

Ronny Nergaard.

STERK HISTORIE: Ronny Nergård synes det er flott at Erlend Elias Bragstad gir et ansikt både til homofile samer og til de som har opplevd seksuelle overgrep.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

Ronny Nergård var en av tilhørerne på seminaret. Han er imponert over Erlend Elias.

– Det var veldig sterkt. Det berørte meg og sikkert også mange andre. Jeg synes det er forferdelig trist at sånne overgrep skal kunne skje med barn i oppveksten, sier han.

Nergård tror dette kan hjelpe andre som er i samme situasjon.

– Det at Erlend Elias står åpent frem og forteller hva han har opplevd, kan gi andre mot til å fortelle om sin opplevelser, og til å søke om hjelp, sier han.

– Mer og mer trygg

Kristin Green Johnsen

HINDRE OVERGREP: Kristin Green Johnsen er en av de som jobber med prosjektet «Jasska/Trygg ». Målet er å hindre overgrep.

Foto: Marit Sofie Holmestrand

I kjølvannet av overgrepssakene i Tysfjord, startet kommunen et prosjekt for å følge opp de som er berørt og for å forebygge overgrep.

Kristin Green Johnsen er med i dette arbeidet.

Hun håper seminaret har gitt flere menn mot til å snakke om overgrep.

– Jeg kjente at de ble mer og mer trygg på å snakke om det, og da har vi nådd frem med noe, sier hun.

Ps. Her ser du når Erlend Elias drar på safari for å oppfylle drømmen om å møte ville norske dyr på nært hold.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK