– Sápmi bør lære av Tysfjord om seksuelle overgrep

– Vi lærte av Tysfjord-saken at det er viktig å bygge tillit.

Det sier direktøren for det lulesamiske senteret Árran, Lars Magne Andreassen.

– Tillit til politiet, helse- og sosialtjenesten, kommunen, barnevernet og andre. De må ha innsikt i lokale forhold, og forstå hvorfor mange vegrer seg mot å fortelle om overgrep.

Under opprullingen av Tysfjord-saken, var Árran lulesamiske senter en viktig møteplass for å få ut sine overgrepshistorier.

– I Tysfjord arbeides det nå meget bra for å forebygge overgrep, sier Andreassen.

• Les også: Mor og datter – begge voldtatt

– Frykten for å ikke bli tatt på alvor

Sommeren 2016 stod flere ofre i Tysfjord frem med historier om overgrep, vold og omsorgssvikt.

Nylige oppslag i NRK Sápmi om voldtekter i samiske samfunn, gjør inntrykk på Andreassen.

– En ung jente forteller at hun ikke turte å anmelde fordi hun ikke visste om hun ville bli trodd av politiet. Hun var redd for konsekvensene, at han (overgriperen, red.anm.) kunne skade henne på et eller annet vis, sier Andreassen, og legger til:

– Denne frykten for å ikke bli tatt på alvor var jo en av grunnene til at så mange i Tysfjord ikke fortalte sin historie.

– Vi må våge ubehaget

Andreassen oppfordrer folk til å våge å mene noe om disse vanskelige sakene.

– Vi må våge å gå inn i ubehaget det er å mene noe og støtte de som står frem. Jeg har lært at vi har personlig avvergingsplikt. Plikten til å få slutt på overgrep eller vold bør rangere høyere enn den lojalitetsplikten vi måtte ha til familie eller bygda, eller eget kjønn.

– Vold og overgrep er så ødeleggende at vi har et personlig ansvar for å bidra til at vi endrer holdninger og atferd. Ingen bør stå alene med sin historie.

I en studie som ble publisert i 2015, svarer en av fem samiske kvinner at de har blitt utsatt for seksuell vold. Denne andelen er høyere enn for ikke-samiske kvinner i samme område.

Undersøkelsen er basert på data fra helse- og levekårsstudien Saminor II. Den ble gjennomført i Nord- og Midt-Norge.

Lærdom av Kautokeino-sakene

Jan Erik Henriksen var sosialsjef i Kautokeino, da de på 1980-tallet fikk økende antall henvendelser om seksuelle overgrep.

Et fåtall av voldtektene ble anmeldt. Det er situasjonen i mange små lokalsamfunn.

– Forskning fra Grønland og andre steder viser at folk som har blitt utsatt for overgrep eller voldtekt, gjerne har fortalt det til en venninne eller noe slikt. Det er imidlertid et veldig stort skritt å bringe fortellingen til politiet eller til legen, sier Henriksen.

Sosialetaten i Kautokeino forsøkte å få større fokus på seksuelle overgrep. Det var også flere medieoppslag om overgrepene.

Kommuneledelsen og deler av befolkningen avviste derimot dette som løgnaktig tull.

Henriksen måtte slutte i jobben, og flyttet fra kommunen.

Lokalt engasjement

I 2005 kom det igjen nye medieoppslag om seksuelle overgrep i kommunen. Flere av sakene handler om seksuell omgang med barn under 14 år.

Denne gangen ender det med at Kripos bistår det lokale politiet.

Flere menn dømmes for overgrep.

Etter et folkemøte om overgrepene, ble det tatt initiativ til å danne mannsforeningen "Dievddut" (dievddut betyr menn på samisk). De la til rette for noe som manglet på 1980-tallet, mener Henriksen.

– I likhet med den rollen Árran hadde i Tysfjord, la Dievddut gjennom folkemøter og fakkeltog til rette for arenaer for det vi kaller for smertefortellinger og anerkjennelsesprosesser. Dette er viktig for at både lokalsamfunn, og de som er utsatt for overgrep, skal komme seg videre etter traumatiske opplevelser.

• Les også: Samiske kjendiser står opp mot seksuell vold: – Det skal ikke være slik