– Det høres helt fantastisk ut! Nå slipper jeg å sitte og bla gjennom alle kasusformene som finnes i samisk, sier Erle Bårdsdatter Sæther.
Hun er student på lektorprogrammet i samfunnsfag og fransk ved Universitetet i Oslo. I tillegg holder hun på å lære seg samisk.
Det digitale språkverktøyet som hun jubler over, heter Smartool, og er utviklet ved Universitetet i Tromsø (UiT).
Foreløpig finnes den kun i russisk versjon.
UiT har også planer om å lage den på nordsamisk, spansk og finsk. I tillegg er det flere forskere i verden som har meldt interesse for å utvikle verktøyet for enda flere språk.
SAMARBEID: Laura A. Janda og Radovan Bast har sammen laget språkverktøyet Smartool.
Foto: UiT / Jørn Berger Nyvoll90 % mindre å pugge
Språk som russisk, samisk og finsk har mange bøyningsformer. I samisk kan for eksempel substantiv ha over 130 mulige bøyningsformer.
- Les også:
De fleste av disse formene brukes sjelden. Det er dette forskerne har tatt utgangspunkt i.
– Vi har kun plottet inn de mest brukte bøyningsformene for hvert ord. Disse er også satt inn i setninger, som viser hvordan de typisk brukes, forklarer Janda.
Folk behøver dermed ikke å lære de formene som sjelden eller aldri brukes.
I forhold til russisk betyr det at du slipper å lære 90 % av bøyningsformene.
- Les også:
– Skrekkhistorier om kasus
25-åringen på Blindern i Oslo, synes at grammatikk er gøy. Likevel er det noen språk som er utfordrende å lære.
Som samisk.
– Det er et vanskelig språk å lære. Jeg har prøvd på egen hånd, med de bøkene som finnes. Det har vært tungvint, sier Erle Bårdsdatter Sæther.
Hun er same fra Harstad. På grunn av fornorskningen fikk hun ikke lære samisk som liten.
I flere år har hun jobbet med språket. Hun aner at det er større utfordringer i vente.
– Jeg har jo hørt skrekkhistorier om alle de kasusformene som finnes på samisk. Det virker overveldende. Hvordan skal jeg noen gang klare å lære alt det, sier hun.
Nyheten om at hun kan slippe hundrevis av bøyningsformer ved å bruke digitalt språkverktøy, har tent et nytt håp.
– Man trenger ikke å lære all grammatikken på en gang. De aller fleste ønsker å bruke språket. Med moderne hjelpemidler kan flere lære å snakke samisk, sier Sæther.
MODERNISERING MÅ TIL: Erle Sæther det er fint å få inn glede og modernisering i språklæringen. Nybegynnerkurset «Davvin» har vært nyttig, men hun hilser nye digitale løsninger velkommen.
Foto: Mette Ballovara / NRKVil bli samisklærer
Og flere samisktalende er det bruk for, viser rapport fra Riksrevisjonen.
At hun fortsatt har en lang veg å gå før hun kan krysse av for gode kunnskaper i samisk, skremmer ikke Erle.
Hun har nemlig satt seg et stort mål.
– Jeg tenker at når det er så stort behov for samisklærere, og jeg skal bli lærer selv. Da må jeg nesten bare ta meg sammen. Og lære meg språket, sier hun, og ler.
Språk forsvinner hver dag
21. februar er den internasjonale dagen for morsmål.
SMARTE BIOLOGER: – Biologer har vært flinkere til å få ut budskapet om at forskjellige arter av dyr og planter utryddes. Vi lingvister har ikke vært flinke til å fortelle at språk forsvinner, sier Janda.
Foto: UiT / Jørn Berger NyvollDet finnes i dag omtrent 6000 ulike språk i verden. 43 % av disse kan forsvinne, dersom man ikke gjør noe aktivt for å beholde dem.
Laura Janda mener dette er direkte tragisk.
– Hver eneste folkegruppe har sine geniale ting som de har diktet opp, og funnet ut. Vi mister tilgang til dette hver gang et språk forsvinner. Dette er et stort tap for verden, sier hun.
Språkforskere makter ikke å få nok fokus på dette, mener hun.
De samiske språkene er på lista over truede språk i verden.
- Les også:
– Ungdom vil lære språket
UiO-studenten synes også det er kjempetrist at språket hun ønsker å lære, snart kan forsvinne.
Likevel vet hun om lyspunkter.
Hun kjenner flere som holder på å lære seg samisk.
– Så lenge ungdom vil lære språket, klare man kanskje å holde på det. Kanskje de igjen vil lære det til sine barn, sier hun smilende.
Les mer
- Les også:
SAMISKLÆRER: Erle (25) snakker ikke samisk. Likevel drømmer hun om å bli samisklærer en dag.
Foto: Mette Ballovara / NRK