Hopp til innhold

Digital løsning gjør det lettere å lære språk

Erle (25) gleder seg til å lære fransk og samisk med nytt dataverktøy.

Erle Bårdsdatter Sæther

HJERTESPRÅK: Erle Bårdsdatter Sæther vil gjerne lære seg samisk, men det er vanskelig å lære. – Det er viktig for min samiske identitet at jeg kan snakke et samisk språk.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Det høres helt fantastisk ut! Nå slipper jeg å sitte og bla gjennom alle kasusformene som finnes i samisk, sier Erle Bårdsdatter Sæther.

Hun er student på lektorprogrammet i samfunnsfag og fransk ved Universitetet i Oslo. I tillegg holder hun på å lære seg samisk.

Det digitale språkverktøyet som hun jubler over, heter Smartool, og er utviklet ved Universitetet i Tromsø (UiT).

Foreløpig finnes den kun i russisk versjon.

UiT har også planer om å lage den på nordsamisk, spansk og finsk. I tillegg er det flere forskere i verden som har meldt interesse for å utvikle verktøyet for enda flere språk.

Laura A. Janda og Radovan Bast.

SAMARBEID: Laura A. Janda og Radovan Bast har sammen laget språkverktøyet Smartool.

Foto: UiT / Jørn Berger Nyvoll

90 % mindre å pugge

Språk som russisk, samisk og finsk har mange bøyningsformer. I samisk kan for eksempel substantiv ha over 130 mulige bøyningsformer.

De fleste av disse formene brukes sjelden. Det er dette forskerne har tatt utgangspunkt i.

– Vi har kun plottet inn de mest brukte bøyningsformene for hvert ord. Disse er også satt inn i setninger, som viser hvordan de typisk brukes, forklarer Janda.

Folk behøver dermed ikke å lære de formene som sjelden eller aldri brukes.

I forhold til russisk betyr det at du slipper å lære 90 % av bøyningsformene.

– Skrekkhistorier om kasus

25-åringen på Blindern i Oslo, synes at grammatikk er gøy. Likevel er det noen språk som er utfordrende å lære.

Som samisk.

– Det er et vanskelig språk å lære. Jeg har prøvd på egen hånd, med de bøkene som finnes. Det har vært tungvint, sier Erle Bårdsdatter Sæther.

Hun er same fra Harstad. På grunn av fornorskningen fikk hun ikke lære samisk som liten.

I flere år har hun jobbet med språket. Hun aner at det er større utfordringer i vente.

– Jeg har jo hørt skrekkhistorier om alle de kasusformene som finnes på samisk. Det virker overveldende. Hvordan skal jeg noen gang klare å lære alt det, sier hun.

Nyheten om at hun kan slippe hundrevis av bøyningsformer ved å bruke digitalt språkverktøy, har tent et nytt håp.

– Man trenger ikke å lære all grammatikken på en gang. De aller fleste ønsker å bruke språket. Med moderne hjelpemidler kan flere lære å snakke samisk, sier Sæther.

Davvin - nybegynnerkurs i samisk.

MODERNISERING MÅ TIL: Erle Sæther det er fint å få inn glede og modernisering i språklæringen. Nybegynnerkurset «Davvin» har vært nyttig, men hun hilser nye digitale løsninger velkommen.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Vil bli samisklærer

Og flere samisktalende er det bruk for, viser rapport fra Riksrevisjonen. Det er blant annet stor mangel på samisklærere.

At hun fortsatt har en lang veg å gå før hun kan krysse av for gode kunnskaper i samisk, skremmer ikke Erle.

Hun har nemlig satt seg et stort mål.

– Jeg tenker at når det er så stort behov for samisklærere, og jeg skal bli lærer selv. Da må jeg nesten bare ta meg sammen. Og lære meg språket, sier hun, og ler.

Språk forsvinner hver dag

21. februar er den internasjonale dagen for morsmål.

Professor i russisk språkvitenskap ved UiT, Laura A. Janda

SMARTE BIOLOGER: – Biologer har vært flinkere til å få ut budskapet om at forskjellige arter av dyr og planter utryddes. Vi lingvister har ikke vært flinke til å fortelle at språk forsvinner, sier Janda.

Foto: UiT / Jørn Berger Nyvoll

Det finnes i dag omtrent 6000 ulike språk i verden. 43 % av disse kan forsvinne, dersom man ikke gjør noe aktivt for å beholde dem.

Laura Janda mener dette er direkte tragisk.

– Hver eneste folkegruppe har sine geniale ting som de har diktet opp, og funnet ut. Vi mister tilgang til dette hver gang et språk forsvinner. Dette er et stort tap for verden, sier hun.

Språkforskere makter ikke å få nok fokus på dette, mener hun.

De samiske språkene er på lista over truede språk i verden.

– Ungdom vil lære språket

UiO-studenten synes også det er kjempetrist at språket hun ønsker å lære, snart kan forsvinne.

Likevel vet hun om lyspunkter.

Hun kjenner flere som holder på å lære seg samisk.

– Så lenge ungdom vil lære språket, klare man kanskje å holde på det. Kanskje de igjen vil lære det til sine barn, sier hun smilende.

Les mer om Smartool her. (Ekstern lenke)

Erle Bårdsdatter Sæther.

SAMISKLÆRER: Erle (25) snakker ikke samisk. Likevel drømmer hun om å bli samisklærer en dag.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Korte nyheter

  • Arvedálki sáhttá dagahit ahte Norway Cup ferte maŋidit čiekčamiid

    Les på norsk.

    Olu arvi Oslo guovllus dagaha váttisvuođaid Norway Cupii. Vuosttaš čiekčamat mat galget álgit sotnabeaivve, soitet dál maŋiduvvot.

    – Mii čuovvut dárkilit mielde ja fertet árvvoštallat fertejit go čiekčamat maŋiduvvot. Lea dálki mii dál stivre min, dadjá Norway Cup sadjásaš váldočálli Marthe Bøhler NTB:i.

    Jus maŋidit čiekčamiid, de sirdojuvvojit čiekčamat sisa ja ođđa áiggit almmuhuvvojit go leat gárvásat.

    Paráda ja rahpančájálmas lávvordaga lágiduvvo nu go dábálaččat.

  • Offroad Finnmark vurderer ekstra tiltak på grunn av sydenvarme

    I en pressemelding skriver Offroad Finnmark at ledelsen vurderer å sette opp en vannstasjon på toppen av fjellet etter at deltakerne har klatret flere høydemeter fra Alta sentrum.

    – Deltakerne er forberedt på det meste, som mygg, uvær, snø, kulde og at det kan bli veldig varmt. Men en slik temperatur vil nok være utfordrende for mange, sier leder i Offroad Finnmark, Kjetil Johansen, i pressemeldingen.

    Ifølge han vil det derfor bli lagt inn en egen seanse omkring varme og væskeinntak under kveldens ryttermøte.

    – Våre rittledere vil informere om hvordan deltakerne må sikre seg vann underveis i rittet, ved de forskjellige elvene og bekkene som de passerer.

    Offroad Finnmark går av stabelen lørdag.
    Foto: Anders Abrahamsen