Hopp til innhold

Foretrekker rein fremfor vindturbiner

De tre største partiene på Sametinget ønsker reindrift fremfor vindturbiner. Det kom frem i en debatt om krigen og energikrisen i Europa.

Kjetil Romsdal, Nordkalottfolket

Kjetil Romsdal, fra Nordkalottfolket på Sametinget, ønsker ikke flere vindturbiner, hvis det går utover rein.

Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

Krigen i Ukraina fører til høye strømpriser og dyrere bensin og diesel, men sametingspolitikere sier nei til mer vindkraftindustri og nye inngrep i samiske områder.

Kjetil Romsdal, sametingsrepresentant i Nordkalottfolket, sier at vi kan oppgradere dagens vannkraftverk.

Vi har en god del vannkraftverk som er bygd for ganske mange år siden og det er kommet ny teknologi. Man kan vinne 25-30 % kanskje ut av de eksisterende, uten noen nye inngrep.

Dette sier Romsdal i en debatt om Ukraina-krigen, som har ført til en energikrise i Europa.

Se hele debatten med samepolitikerne her:

Energikrisen medfører til krav om mer energi i hele Europa og Norge har lovet å bidra, men Sametinget gir klar beskjed: Vi vil ha rein fremfor vindmøller. Se debatten her:

Energikrisen medfører til krav om mer energi i hele Europa og Norge har lovet å bidra, men Sametinget gir klar beskjed: Vi vil ha rein fremfor vindmøller. Se debatten her:

Sápmi har gitt nok

Sametingspresident, Silje Karine Muotka (NSR), mener at samiske områder allerede bidrar til energiproduksjon i Norge.

La meg minne om Alta-saken, den startet jo nettopp med tanke på massiv vannkraftutbygging. Det er jo det vi har lent oss på i Norge over lang tid, sier sametingspresident, Silje Karine Muotka.

Silje Karine Muotka

Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR).

Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

Romsdal sier seg enig med presidenten om at Sápmi har bidratt nok, med tanke på energi.

Vindmølle kontra rein, så foretrekker jeg rein, sier Romsdal.

Samiske områder og næringer er hardt presset av utbyggere. Slik som i Øst-Finnmark hvor Grenseland AS ønsker å bygge Nord-Europas største vindparkanlegg.

Også lenger sør i Sápmi er reindriftsnæringen påvirket av utbyggere, slik som i Fosen-området i Trøndelag. Høyesterett konkluderte med at vindkraftbyggingen er i strid med urfolks- og menneskerettigheter.

Går imot regjeringens planer

Olje- og energiminister, Terje Lien Aasland (Ap), sa under NRK Debatten denne uka at de ønsker mer fart på fornybar energi, også vindkraft på land.

Ronny Wilhelmsen, gruppeleder i Arbeiderpartiet sametingsgruppe, støtter derimot flertallet i Sametinget på dette temaet.

Ronny Wilhelmsen, Bargiidbellodat

Ronny Wilhelmsen (Ap)

Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

– Vi snakker med dem som sitter i kommunestyrene og fylkestingene rundt omkring. Min oppfattelse av hva grasrota i Arbeiderpartiet mener er at man er veldig skeptisk og til dels imot mer vindkraftutbygging på land.

– Det skader nærområdene og bruksområdene til lokalbefolkningen, men også befolkningen ellers, sier Wilhelmsen.

Forventer hardt press

Muotka advarer norske myndighetene mot å bryte menneskerettighetene, hvis de fortsetter å tillate arealinngrep i samiske områder uten at Sametinget er involvert.

– Man kan ikke forvente at andre skal følge folkeretten hvis man ikke selv klarer å stoppe pågående menneskerettighetsbrudd, sier Muotka.

Wilhelmsen anbefaler myndighetene til å ta kontakt med Sametinget, for å komme frem til løsninger.

– Vi må se helhetlig på det som skal skje fremover, også i et bærekraftsperspektiv. Vi kan ha strøm til komfyren, men hvis vi ikke har noe å koke, så nytter det ikke. Vi må ha de råvarene vi har også, avslutter Wilhelmsen.

Les også Reineiere blir tilbudt billig strøm av vindkraftselskap

Sara Marja Utsi (28) og Vebjørn Krogh Pedersen (26).

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK