Hopp til innhold

Foretrekker rein fremfor vindturbiner

De tre største partiene på Sametinget ønsker reindrift fremfor vindturbiner. Det kom frem i en debatt om krigen og energikrisen i Europa.

Kjetil Romsdal, Nordkalottfolket

Kjetil Romsdal, fra Nordkalottfolket på Sametinget, ønsker ikke flere vindturbiner, hvis det går utover rein.

Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

Krigen i Ukraina fører til høye strømpriser og dyrere bensin og diesel, men sametingspolitikere sier nei til mer vindkraftindustri og nye inngrep i samiske områder.

Kjetil Romsdal, sametingsrepresentant i Nordkalottfolket, sier at vi kan oppgradere dagens vannkraftverk.

Vi har en god del vannkraftverk som er bygd for ganske mange år siden og det er kommet ny teknologi. Man kan vinne 25-30 % kanskje ut av de eksisterende, uten noen nye inngrep.

Dette sier Romsdal i en debatt om Ukraina-krigen, som har ført til en energikrise i Europa.

Se hele debatten med samepolitikerne her:

Energikrisen medfører til krav om mer energi i hele Europa og Norge har lovet å bidra, men Sametinget gir klar beskjed: Vi vil ha rein fremfor vindmøller. Se debatten her:

Energikrisen medfører til krav om mer energi i hele Europa og Norge har lovet å bidra, men Sametinget gir klar beskjed: Vi vil ha rein fremfor vindmøller. Se debatten her:

Sápmi har gitt nok

Sametingspresident, Silje Karine Muotka (NSR), mener at samiske områder allerede bidrar til energiproduksjon i Norge.

La meg minne om Alta-saken, den startet jo nettopp med tanke på massiv vannkraftutbygging. Det er jo det vi har lent oss på i Norge over lang tid, sier sametingspresident, Silje Karine Muotka.

Silje Karine Muotka

Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR).

Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

Romsdal sier seg enig med presidenten om at Sápmi har bidratt nok, med tanke på energi.

Vindmølle kontra rein, så foretrekker jeg rein, sier Romsdal.

Samiske områder og næringer er hardt presset av utbyggere. Slik som i Øst-Finnmark hvor Grenseland AS ønsker å bygge Nord-Europas største vindparkanlegg.

Også lenger sør i Sápmi er reindriftsnæringen påvirket av utbyggere, slik som i Fosen-området i Trøndelag. Høyesterett konkluderte med at vindkraftbyggingen er i strid med urfolks- og menneskerettigheter.

Går imot regjeringens planer

Olje- og energiminister, Terje Lien Aasland (Ap), sa under NRK Debatten denne uka at de ønsker mer fart på fornybar energi, også vindkraft på land.

Ronny Wilhelmsen, gruppeleder i Arbeiderpartiet sametingsgruppe, støtter derimot flertallet i Sametinget på dette temaet.

Ronny Wilhelmsen, Bargiidbellodat

Ronny Wilhelmsen (Ap)

Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

– Vi snakker med dem som sitter i kommunestyrene og fylkestingene rundt omkring. Min oppfattelse av hva grasrota i Arbeiderpartiet mener er at man er veldig skeptisk og til dels imot mer vindkraftutbygging på land.

– Det skader nærområdene og bruksområdene til lokalbefolkningen, men også befolkningen ellers, sier Wilhelmsen.

Forventer hardt press

Muotka advarer norske myndighetene mot å bryte menneskerettighetene, hvis de fortsetter å tillate arealinngrep i samiske områder uten at Sametinget er involvert.

– Man kan ikke forvente at andre skal følge folkeretten hvis man ikke selv klarer å stoppe pågående menneskerettighetsbrudd, sier Muotka.

Wilhelmsen anbefaler myndighetene til å ta kontakt med Sametinget, for å komme frem til løsninger.

– Vi må se helhetlig på det som skal skje fremover, også i et bærekraftsperspektiv. Vi kan ha strøm til komfyren, men hvis vi ikke har noe å koke, så nytter det ikke. Vi må ha de råvarene vi har også, avslutter Wilhelmsen.

Les også Reineiere blir tilbudt billig strøm av vindkraftselskap

Sara Marja Utsi (28) og Vebjørn Krogh Pedersen (26).

Korte nyheter

  • Moattis leat searvan Stuorradikki gulaskuddamii

    Dássážii leat dušše gávccis searvan Stuorradikki čálalaš gulaskuddamii Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta birra.

    Stuorradikki Dárkkistan- ja konstitušuvdnalávdegoddi dat lea mii jođiha raportta čuovvuleami Stuorradikkis.

    Lávdegotti čállingottis muitalit NRK:i ahte olbmot leat váldán oktavuođa ja jearahan gulaskuddama birra. Dábálaččat lávejit oažžut eanebuš gulaskuddamii ovdalaš go gulaskuddanáigemearri dievvá.

    Dál leat lagabui golbma vahku vel dassái go dát čálalaš gulaskuddan nohká, namalassii njukčamánu 15. beaivvi.

    Stuorradiggái geigejuvvui raporta geassemánu álggus diibmá. Stuorradiggepresideanta Masud Gharahkhani logai dán historjjálaš ja duođalaš beaivin.

    – Okta sivva manne kommišuvnna ásahuvvui lei dan dihte go oinniimet ahte stuorraservodat lei beahttán barggustis fuolahit eamiálbmoga ja nationála minoritehtaid. Ja raporta mii dál ovdanbukto han čájeha dan, dajai son dalle.

    Stuorradikki čálalaš gulaskuddama oktavuođas leat sii maid čállán reivve lagabui 30 organisašuvnnaide ja ásahusaide Norggas. Reivves ávžžuha Stuorradiggi daid ásahusaid searvat gulaskuddamii.

    Daid gaskkas geat leat ožžon reivve leat Stáhtaministara kantuvra, Norgga Girku, Mánáidáittardeaddji ja maiddái fágasearvvit Norggas.

    Sámedikki dievasčoahkkin meannuda raportta njukčamánu álggus. Dalle lea Stuorradikki lávdegotti nubbijođiheaddji ja áššejođiheaddji, olgešbellodaga áirras Svein Harberg, maid doppe čuovvumin dievasčoahkkima.

    Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna lea guorahallan mo dáruiduhttinpolitihkka lea váikkuhan earret eará sápmelaččaide ja kvenaide.

    Statsbudsjettet for 2024
    Foto: Hanna Johre / NTB
  • Færre enn ti har så langt deltatt i Stortingets høring

    Stortinget har så langt mottatt åtte skriftlige høringsinnspill til rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    Det er kontroll- og konstitusjonskomiteen som følger opp rapporten på Stortinget.

    Komiteens sekretariat opplyser at de har fått en del henvendelser fra folk som vil vite mer om denne høringen. Det er generelt forventelig at komiteen mottar flere innspill nærmere fristen, som er 15. mars.

    Stortingspresidenten mottok rapporten i juni 2023. Det var en knallhard dom fra kommisjonen.

    – Generasjoner har lidd tap, men hele Norge har også tapt, sa kommisjonens leder Dagfinn Høybråten, under overrekkelsen av rapporten.

    I forbindelse med høringen som nå pågår, har nærmere 30 organisasjoner og offentlige institusjoner i Norge fått brev fra Stortinget, med invitasjon til å gi innspill.

    Deriblant Statsministerens kontor, NHO, LO, Sivilombudet, Barneombudet, Den Norske Kirke og Skolenes landsforbund.

    Den skriftlige høringsperioden startet i desember. Det vil også bli avholdt en muntlig høring i løpet av våren, men komiteen har ikke formelt vedtatt tidspunktet for den muntlige høringen enda.

    Svein Harberg (H), som er komiteens andre nestleder og saksordfører i komiteens behandling av rapporten, skal også være til stede under Sametingets behandling av rapporten på plenumsmøtet i Karasjok i mars.

    Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport er en historisk kartlegging av myndighetenes politikk og virksomhet overfor samer, kvener, norskfinner og skogfinner både lokalt, regionalt og nasjonalt.

    I rapporten blir det slått fast at fornorskningen fortsatt pågår. Flere offentlige institusjoner i Norge har det siste halvåret beklaget at de var med på fornorskningen.

    I kjølvannet av rapporten har mange også påpekt at den norske majoritetsbefolkningen fortsatt kjenner svært lite til kvensk, samisk, norskfinsk og skogfinsk kultur og samfunnsliv.

    Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport
    Foto: Inga Máret Solberg Åhrén / NRK
  • 6,3 millioner tilbakeført til finnmarkssamfunnet

    Slik fordelte FeFo pengene som ble til overs fra forvaltningen av Finnmarkseiendommen i fjor.

    Totalt gikk 6,3 millioner fra FeFo til ulike prosjekter i Finnmark.

    – Aller mest bruker vi på bo- og bli-lyst-prosjektet «Lys mellom husan» i samarbeid med Finnmark fotballkrets. I fjor brukte vi 2,2 millioner kroner for at Alta, Loppa, Hasvik, Vardø, Vadsø og Gamvik skulle få fire dager hver med besøk av prosjektet. I år besøker vi seks nye finnmarkskommuner, forteller leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i FeFo, Robert Greiner.