Hopp til innhold

Ella Marie unnaoappáš: – Go jienastit, de láve váibmu julkit

Ella Marie Hætta Isaksen unnaoappáš lea gealdagasas go geahččá Stjernekamp.

Ayla Iselin Hætta Isaksen

Ayla Iselin Hætta Isaksen.

Foto: Maret Biret Sara Oskal / NRK

– Mun lean hui balus ahte son šaddá eret ja go jienastit de láve váibmu julkit. Hui issoras muhto hui somá, lohká Ayla Iselin Hætta Isaksen.

Otná eahkedii son gal illuda.

– Jus Ella vuoitá de lea hui somá, muhto jus ii, de aŋkke lea beassan nu guhkás. Dat lea beare somá.

Unnaoappáš lea hui rámis.

– Ii oktage leat dego Ella. Son lea ieš, nu earenoamáš. Mun lean nu rámis go lea ollen nu guhkás, dat lea veahá ártet nai.

Ellái dearvuođat Deanu sámeskuvllas.

Skuvlaviellja movttet

Junne Solbakk Anti (21) lea Ella Marie ovddeš skuvlaviellja. Soai leaba Deanu sámeskuvllas stoagadan. Anti lea čuvvon Ella Marie dáin gilvvuin.

– Dieđusge lean čuvvon. Dat han lea deatnulaš ja mii han gal doarjut su. Ella Marie lávii nuorabun jo leat hui buorredáhtolaš olmmoš.

Junne Solbakk Anti

Junne Solbakk Anti.

Foto: Máret Biret Sárá Oskal / NRK

– Mus lea buorre dovdu, eai leat sánit. Dat lea somá, njulgestaga somá, lohká son.

Son muitala ahte áigu geahččat finála olbmáiguin fárrolaga.

– Mun gal nu illudan ihttážii geahččat finála ja lea bággu jienastit. In dieđe man olu lean golahan dássážii, boagusta son.

Telefovdna galgá báhkkanit

Deanu sátnejođiheaddji Frank Martin Ingilæ lea čuvvon deanonieidda guhká.

– Buohkat Deanus ja olles Sámis leat nu govdadat Ellain, son lea nu čeahppi. Jurddašeaddji ja duođai čeahpes nieida.

Frank Martin Ingilæ

Deanu sátnejođiheaddji Frank Martin Ingilæ.

Foto: Maret Biret Sara Oskal / NRK

Sátnejođiheaddjis eai leat logut man olu lea jienastan Ella.

– Áiggun jienastit dassážiigo telefovdna báhkkana, lohká son.

Tana ungdom

Deanu sámeskuvllas nuorat dorjot ja leat movttegat go Ella lihkostuvvá. – Ella lea min ovdagovva, lohket sii.

Foto: Maret Biret Sara Oskal / NRK

Lágidit «Glam» eahkeda

Kulturskuvlla rektor Ebba Joks lea ráhkkaneame čájehit finála stuorašearpmas Deanu birasvisttis. Sis galget doalut. Áigot gáhkuid guossohit ja geahččat finála.

Ebba Joks

Kulturskuvlla rektor Ebba Joks.

Foto: Maret Biret Sara Oskal / NRK

– Mun lean nu ilus go Ella Marie lea šaddan ođđa jiellahin olles sámi álbmogii. Šaddá hui somá ja mun sávan hui oallugat bohtet birasvistái ávvudit minguin. Doppe galget muoiddut ja «glamour». Hástalan olbmuid coggat šealgu biktasiid vel badjelii.

Korte nyheter

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK
  • Nye forskrifter for ungdomsfiske – Inkluderer nå uregulerte arter

    Forskriften for ungdomsfiske, som arrangeres av kommunene, er endret.

    Tidligere gjaldt forskriften kun for adgangsregulerte arter, noe som kommunene fant utfordrende.

    Nå er forskriften justert til å også gjelde uregulerte arter, som taskekrabbe og breiflabb.

    Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss mener dette vil gjøre det lettere for kommunene å gi et godt tilbud til ungdommene. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor justert forskriften i år.

    Bortsett fra denne endringen, videreføres ordningen som før.

    En taskekrabbe.
    Foto: Jan Gulliksen / NRK
  • Over 2 millioner kroner til kommunale ungdomsfiskeprosjekter

    I år får 24 kommuner støtte til å organisere sommerjobb på sjøen for ungdom. 330 ungdommer kan få mulighet til å prøve fiskeriyrket, skriver nærings og fiskeridepartementet i en pressemelding.

    I Nordland får ti kommuner støtte på mellom 75.000 og 100.000 kroner, mens i Finnmark får seks kommune støtte på mellom 75.000 og 130.000. Tilsagnene tilsvarer sommerjobb til tilsammen 107 ungdommmer i Nordland og 133 ungdommer i Finnmark.

    – Det er flott å se at så mange kommuner ønsker å satse på disse prosjektene. Jeg vet at prosjektene krever mye ressurser i kommunene og håper at støtten vi gir kommer godt med, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

    De kommunale ungdomsfiskeprosjektene kommer i tillegg til ordningen med ungdomsfiske som gir ungdom mellom tolv og 25 år mulighet til å drive fiske i sommerferien, og omsette fangst for inntil 50.000 kroner.

    Lars Erik Øvrebø kaster teina uti sjøen
    Foto: Marthe Synnøve Johannessen / NRK