Folk vet byene deres er samiske – men Elisabeth (28) mener det samiske kunne vært mere synlig

Det samiske har tidligere ofte gått i glemmeboken.

Men en fersk spørreundersøkelse laget av Sentio Research for NRK, konkluderer nå med at befolkningen ikke glemmer det samiske perspektivet.

Hele 83 % kjenner til de underskrevne avtalene mellom Sametinget og de «samiske storbyene» Oslo, Tromsø, Alta og Bodø.

En slik samarbeidsavtale er frivillig for byene og er laget blant annet for å styrke samisk språk og kultur i storbyene.

Og nå skal for eksempel rådhuset og biblioteket i Bodø skiltes også på samisk språk, samt en skole og en barnehage.

Ikke lovpålagt – men frivillig

Bodø er ikke lovpålagt å skilte sine institusjoner på samisk, men samarbeidsavtalen som Bodø skrev under med Sametinget i 2015 har allikevel inspirert til dette.

– Det er korrekt at vi ikke er lovpålagt å skilte på samisk, men Bodø mener det er rett å gjøre dette allikevel. En slik samarbeidsavtale har vært med på å løfte dette frem, bekrefter rådmann Rolf Kåre Jensen til NRK.

Og det er altså en slik avtale som de spurte kjenner til, ifølge spørreundersøkelsen.

Rådmannen mener nå at Bodø er i gang med arbeidet om å bli mer synlig med det samiske.

– Vi er stolte over at vi flagger med det samiske flagget. Jeg tror at skiltene vil komme opp i år.

– Jeg vet at når det skiltes på ditt eget språk, så gjør det noe med identiteten din. Så jeg tror at samer kjenner stolthet når de ser samisk synlig, mener rådmannen.

– Preget av fornorskning

Ordføreren i Alta er enig i at en samarbeidsavtale mellom Sametinget og de fire byene Alta, Tromsø, Oslo og Bodø er med på å gjøre det samiske mere synlig.

Det var byen Tromsø som fikk den første avtalen blant de «samiske storbyene».

– Vi er et samfunn som fortsatt er preget av fornorskningen. En slik samarbeidsavtale er en viktig påminnelse for å arbeide for det samiske, minner ordfører i Alta, Monica Nielsen.

Fornorskning er et samlebegrep for den systematiske forfølgelsen som samer ble utsatt for fra 1850 tallet frem til moderne tid av myndighetene.

Nå gransker en egen kommisjon fornorskningen som gjorde at mange samer mistet språket sitt og ikke turte å være samisk i offentligheten.

Alta kommune fikk på plass den frivillige samarbeidsavtalen med Sametinget forrige vinter.

– Vi er i en startfase her og avtalen er så fersk at vi enda ikke har evaluert den. Det som er bra at er at vi får møtepunkter årlig slik at disse avtalene blir fulgt opp, sier Monica Nielsen.

Hun viser til at Alta kommune for eksempel har fokus på kulturelle hendelser, som for eksempel Sami Music Week, der det blir delt ut flere priser til samiske artister.

– Vi har også fokus på for eksempel Alta Live og hundeløpet Finnmarksløpet, forteller hun.

Glad for samisk fremgang

Samarbeidsavtalene er noe forskjellig fra by til by. Men de fleste avtalene har fokus på barnehager, skoler, eldre og kultursatsinger.

Noen ting reguleres allerede gjennom lover og forskrifter, mens andre ting igjen er flytende eller har ingen lovbeskyttelse.

For eksempel er det ingen lov eller regelverk som sier at det skal være en samisk barnehage med samisk som hverdagsspråk utenfor de samiske forvaltningsområdene. Oslo, Tromsø, Alta og Bodø er utenfor forvaltningsområdet.

– Nå åpner straks for eksempel Alta en slik barnehage med samisk, og det er kjempebra. Derfor nytter det å arbeide med slike samarbeidsavtaler, sier Sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR).

– Jeg syns også at det er spesielt viktig at Bodø nå tar ansvar for å skilte på samisk, spesielt når de nå vil bli Europeisk kulturhovedstad.

Bodø konkurrerer med tre andre byer om å bli Europeisk kulturhovedstad i 2024.

Sametinget arbeider nå med å få flere byer med på å samarbeide om det samiske. Blant annet ønsker Sametinget dialog med både Kirkens, Hammerfest og Kvalsund i Finnmark, samt Harstad i Troms.

– Vi kommer snart til å undertegne en slik avtale med Trondheim, sier Muotka.

– Legger slike avtaler et press på byene til å ha fokus på det samiske overfor befolkningen?

– Det blir fokus på det samiske. Jeg tror det er et viktig referansepunkt for byene, sier Muotka.

Vil ha mer synlighet

Elisabeth Illing er født og oppvokst i Bodø.

– Jeg har ikke lagt merke til så mye samisk i byen, og jeg syns at det samiske kunne vært mer synlig i byen.

Det er en kulturarv vi må ta vare på, sier hun.

Når NRK forteller at noen institusjoner vil bli skiltet på samisk i løpet av dette året, så gleder det henne.

– Jeg syns det er bra. Da blir det lettere for alle å finne frem, sier hun smilende.

• Les: Slik har det samiske blomstrer i byene
• Les også: i 2011 ble Bodøs nye samiske skilt tagget ned