Hopp til innhold

Skal granske uretten mot samene: – Jeg blir rørt

Fredag startet det fire år lange arbeidet til sannhetskommisjonen om fornorskning.

Sannhets og forsoningskommisjonen møtes

LANGBORDET: Disse 12 personene har ansvaret for sannhetskommisjonen om fornorskning.

Foto: Mathis Wilhelmsen / NRK

Innen år 2022 skal kommisjonen kartlegge og dokumentere konsekvensene av fornorskningspolitikken og videre forsoningstiltak.

12 personer med ulik bakgrunn var fredag samlet rundt ett langbord på Stortinget.

De neste fire årene skal de samles og gå gjennom enorme mengder med dokumentasjon rundt fornorskningsprosessen som har foregått i Norge.

– Jeg går inn i arbeidet med litt frykt.

– Jobben som skal gjøres de neste fire årene gjør jeg for mitt urfolk for å bevise hvordan vi har blitt påvirket av fornorskningen, sier Liv Inger Somby som er høyskolelektor ved Samisk høgskole.

Laster Twitter-innhold

– Stor ydmykhet

Somby mener at et helt samisk urfolk venter på dokumentasjonen hvilken urett som det samiske urfolket har opplevd. Høyskolelektoren var tydelig rørt under intervjuet og nevnte mot slutten at tårene presset på.

– Jeg er rørt. Det er høye forventninger til kommisjonen og mye jobb gjenstår, men jeg gjør dette med stor ydmykhet, sier Somby.

Den tidligere lederen i Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, leder arbeidet med sannhetskommisjonen.

Han går inn i arbeidet med åpent sinn og er villig til å lytte til det samiske folket.

– Det viktigste vil være å dokumentere det vi vet og kan. Så må vi identifisere de hullene i vår kunnskap.

– Deretter må vi trykke på alle de hullene i vårt kildemateriale og høre på levende mennesker som vil fortelle sin historie, sier Høybråten.

sannhets og forsoningskommisjon møtes

MED I SANNHETSKOMMISJONEN: Fremst: Marit Myrvoll, Per Oskar Kjølaas, Liv Inger Somby, Dagfinn Høybråten og Bjørn Arne Steine.

Foto: Mathis Wilhelmsen / NRK

Se til andre sannhetskommisjoner

Tidligere har blant annet Canada og Grønland hatt lignende kommisjoner som har sett på urett mot deres urfolk.

I Canada ble det samlet inn over 6000 vitnesbyrd fra noen av de 154.000 barna som ble tvunget til å forlate hjemmene sine for å vokse opp på internatskoler i Canada.

Resultatet ble publisert i 2015 og har fått kritikk for at lite har vært gjort i etterkant.

– Vi må se hvordan andre urfolk har gjennomført lignende kommisjoner. Samtidig må vi tillegge det samiske perspektivet siden vi strekker oss over fire land, sier Somby.

Korte nyheter

  • Arvedálki sáhttá dagahit ahte Norway Cup ferte maŋidit čiekčamiid

    Les på norsk.

    Olu arvi Oslo guovllus dagaha váttisvuođaid Norway Cupii. Vuosttaš čiekčamat mat galget álgit sotnabeaivve, soitet dál maŋiduvvot.

    – Mii čuovvut dárkilit mielde ja fertet árvvoštallat fertejit go čiekčamat maŋiduvvot. Lea dálki mii dál stivre min, dadjá Norway Cup sadjásaš váldočálli Marthe Bøhler NTB:i.

    Jus maŋidit čiekčamiid, de sirdojuvvojit čiekčamat sisa ja ođđa áiggit almmuhuvvojit go leat gárvásat.

    Paráda ja rahpančájálmas lávvordaga lágiduvvo nu go dábálaččat.

  • Offroad Finnmark vurderer ekstra tiltak på grunn av sydenvarme

    I en pressemelding skriver Offroad Finnmark at ledelsen vurderer å sette opp en vannstasjon på toppen av fjellet etter at deltakerne har klatret flere høydemeter fra Alta sentrum.

    – Deltakerne er forberedt på det meste, som mygg, uvær, snø, kulde og at det kan bli veldig varmt. Men en slik temperatur vil nok være utfordrende for mange, sier leder i Offroad Finnmark, Kjetil Johansen, i pressemeldingen.

    Ifølge han vil det derfor bli lagt inn en egen seanse omkring varme og væskeinntak under kveldens ryttermøte.

    – Våre rittledere vil informere om hvordan deltakerne må sikre seg vann underveis i rittet, ved de forskjellige elvene og bekkene som de passerer.

    Offroad Finnmark går av stabelen lørdag.
    Foto: Anders Abrahamsen