Innen år 2022 skal kommisjonen kartlegge og dokumentere konsekvensene av fornorskningspolitikken og videre forsoningstiltak.
12 personer med ulik bakgrunn var fredag samlet rundt ett langbord på Stortinget.
De neste fire årene skal de samles og gå gjennom enorme mengder med dokumentasjon rundt fornorskningsprosessen som har foregått i Norge.
– Jeg går inn i arbeidet med litt frykt.
– Jobben som skal gjøres de neste fire årene gjør jeg for mitt urfolk for å bevise hvordan vi har blitt påvirket av fornorskningen, sier Liv Inger Somby som er høyskolelektor ved Samisk høgskole.
– Stor ydmykhet
Somby mener at et helt samisk urfolk venter på dokumentasjonen hvilken urett som det samiske urfolket har opplevd. Høyskolelektoren var tydelig rørt under intervjuet og nevnte mot slutten at tårene presset på.
– Jeg er rørt. Det er høye forventninger til kommisjonen og mye jobb gjenstår, men jeg gjør dette med stor ydmykhet, sier Somby.
Den tidligere lederen i Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, leder arbeidet med sannhetskommisjonen.
Han går inn i arbeidet med åpent sinn og er villig til å lytte til det samiske folket.
– Det viktigste vil være å dokumentere det vi vet og kan. Så må vi identifisere de hullene i vår kunnskap.
– Deretter må vi trykke på alle de hullene i vårt kildemateriale og høre på levende mennesker som vil fortelle sin historie, sier Høybråten.
Se til andre sannhetskommisjoner
Tidligere har blant annet Canada og Grønland hatt lignende kommisjoner som har sett på urett mot deres urfolk.
I Canada ble det samlet inn over 6000 vitnesbyrd fra noen av de 154.000 barna som ble tvunget til å forlate hjemmene sine for å vokse opp på internatskoler i Canada.
Resultatet ble publisert i 2015 og har fått kritikk for at lite har vært gjort i etterkant.
– Vi må se hvordan andre urfolk har gjennomført lignende kommisjoner. Samtidig må vi tillegge det samiske perspektivet siden vi strekker oss over fire land, sier Somby.
- Les mer: – Det var et kulturelt folkemord