Hopp til innhold

Skal granske uretten mot samene: – Jeg blir rørt

Fredag startet det fire år lange arbeidet til sannhetskommisjonen om fornorskning.

Sannhets og forsoningskommisjonen møtes

LANGBORDET: Disse 12 personene har ansvaret for sannhetskommisjonen om fornorskning.

Foto: Mathis Wilhelmsen / NRK

Innen år 2022 skal kommisjonen kartlegge og dokumentere konsekvensene av fornorskningspolitikken og videre forsoningstiltak.

12 personer med ulik bakgrunn var fredag samlet rundt ett langbord på Stortinget.

De neste fire årene skal de samles og gå gjennom enorme mengder med dokumentasjon rundt fornorskningsprosessen som har foregått i Norge.

– Jeg går inn i arbeidet med litt frykt.

– Jobben som skal gjøres de neste fire årene gjør jeg for mitt urfolk for å bevise hvordan vi har blitt påvirket av fornorskningen, sier Liv Inger Somby som er høyskolelektor ved Samisk høgskole.

Laster Twitter-innhold

– Stor ydmykhet

Somby mener at et helt samisk urfolk venter på dokumentasjonen hvilken urett som det samiske urfolket har opplevd. Høyskolelektoren var tydelig rørt under intervjuet og nevnte mot slutten at tårene presset på.

– Jeg er rørt. Det er høye forventninger til kommisjonen og mye jobb gjenstår, men jeg gjør dette med stor ydmykhet, sier Somby.

Den tidligere lederen i Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, leder arbeidet med sannhetskommisjonen.

Han går inn i arbeidet med åpent sinn og er villig til å lytte til det samiske folket.

– Det viktigste vil være å dokumentere det vi vet og kan. Så må vi identifisere de hullene i vår kunnskap.

– Deretter må vi trykke på alle de hullene i vårt kildemateriale og høre på levende mennesker som vil fortelle sin historie, sier Høybråten.

sannhets og forsoningskommisjon møtes

MED I SANNHETSKOMMISJONEN: Fremst: Marit Myrvoll, Per Oskar Kjølaas, Liv Inger Somby, Dagfinn Høybråten og Bjørn Arne Steine.

Foto: Mathis Wilhelmsen / NRK

Se til andre sannhetskommisjoner

Tidligere har blant annet Canada og Grønland hatt lignende kommisjoner som har sett på urett mot deres urfolk.

I Canada ble det samlet inn over 6000 vitnesbyrd fra noen av de 154.000 barna som ble tvunget til å forlate hjemmene sine for å vokse opp på internatskoler i Canada.

Resultatet ble publisert i 2015 og har fått kritikk for at lite har vært gjort i etterkant.

– Vi må se hvordan andre urfolk har gjennomført lignende kommisjoner. Samtidig må vi tillegge det samiske perspektivet siden vi strekker oss over fire land, sier Somby.

Korte nyheter

  • Suoma presideanta giitalii Norgga Nato-čoahkkimis

    Maŋŋágo Nato mearridii bovdet Ruoŧa ja Suoma suodjalusovttastusa lahttun, dollui oktasaš preassačoahkkin. Suoma presideanta Sauli Niinistö giitalii Norgga ja Danmárkku.

    – Giittán davveriikkalaš ustibiideamet. Dii lehpet dorjon min ja dat lea hirbmat dehálaš. Proseassa ii leat leamaš nu álki Supmii dahje Ruŧŧii. Davveriikkain lea olu oktasaš ja dál lea dorvopolitihkka maid oktasaš. Davveriikkalaš ovttasbargu nanosmuvvá dáinna, dajai Sauli Niinistö.

    NATOs toppmøte i Madrid
    Foto: Henrik Montgomery / TT / NTB
  • Bivdá njeallje ja vihtta jagi giddagasduomu

    Áššáskuhtti bivdá vihtta ja bealle jagi giddagasduomu Hamar-albmái, njeallje ja bealle jagi Deanu ovddeš IT-jođiheaddjái njihtanáššis mii dán vahku lea dollon Hamara diggegottis. Guktot leaba áššáskuhtton roavva korrupšuvnnas, groavva ekonomalaš beahtolašvuođas ja groavva vearrobeahtolašvuođas. Guktot leaba mieđihan ráŋggáštussiva.

    Tana-svindelen. Rettssak Hamar, dag 2.
    Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK
  • Vijmak bessin vuosádusáv rahpat

    Gålmmå jage lij Árrana dávvervuorkká giddidum. Valla uddni de bessin ulmutja oasev válldet gå uvsajt vat rahpin, ja gåhttjun rahpamij vuosádusás mav gåhttjum li «Oasátja viesodum iellemijs».

    Dát vuosádus lij dájda ja gálvo Nasjonala guovdátjis "Outsider Art" Oarjje Råmså dávvervuorkás, ja j Árrana ietjas tjoahkkes ja gåvåjs. Duodden aj gåvå ja dájdda Hans Ragnar Mathisena (Keviselie) stuorra tjoahkkes mij la Árrana vuorkán.

    Sivvan gå Árrana dávvervuorkká l læhkám giddidum, le gå dávvervuorkká ietjas lanjájt ådåstuhttám ja ietjájduhttám la, ja duodden aj gå Árran la dájddavuorkáv danga lahkusij tsieggim.

    Vuosádusrahpam 2022 Árranin.
Utstillingsåpning Árran 2022
    Foto: Sander Andersen / NRK