Hopp til innhold

Hvordan flyttet man rein i «gamle dager»?

– Det var en helt annen tid i reindrifta da vi brukte kjørerein i stedet for snøskutere, forteller Kirsten Ravna Sara (72).

Kjøredag ( Ajabæive) i Notjavre, dagen før den store fasten, 1903

Før i tiden brukte reineierne reinraid for å gjete på vidda. Dette bildet er fra 1903 og avbildet i Notjavre.

Foto: Wessel, Ellisif Rannveig / Grenselandmuseet

Den erfarne reindriftsutøveren mimrer tilbake til da flytting av reinflokken på Finnmarksvidda foregikk på såkalte reinraid, altså rein med sleder.

Nå har reindriftsnæringen modernisert seg i takt med tiden.

– Før visste vi ikke bedre. Det var en helt annen tid. Jeg må innrømme at det er enklere med scooter kontra kjørerein. Det er mye jobb med kjørerein, temme den og mate den. Scooter kan du bare starte og kjøre av gårde.

Likevel har ikke bruken av motoriserte kjøretøy ført til at reinflytting fra ulike beiter går raskere.

– Man må fortsatt følge tempoet til reinen. Det er flokken som bestemmer tempoet, sånn er det bare, forklarer Sara.

Reinflytting minutt for minutt

Kirsten Ravna Sara (72) er en del av familien Sara som NRK følger under Reinflytting minutt for minutt. Her sammen med barnebarnet Mihkkal Heandarat.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Bare moderne klær

72-åringen gleder seg hvert år til å komme seg til kysten med reinflokken etter en lang vinter.

– Både mennesker og rein ser frem til vårflytting, sier hun.

Samtidig er det én ting Sara skulle ønske at dagens reindriftsutøvere hadde mer fokus på, nemlig sine tradisjonelle samiske klær når de er ute på jobb.

Gro i reinraid

Statsminister Gro Harlem Brundtlands under besøket i Karasjok hvor hun også besøkte Sametinget. Brundtland i samedrakt under kjøring med slede trukket av reinsdyr.

Foto: Kallestad, Gorm / Scanpix

– Nå kler folk seg bare med moderne klær som Gore-Tex. Det er sikkert mye enklere, det å sy samiske klær tar tid. Det er ikke alle unge som orker å lære seg sy. Jeg ser jo at unge sjøsamer har blitt mye flinkere å ta på seg kofte, så kanskje klarer tradisjonelle samiske fjellklær å komme tilbake.

Og om uværet kommer, er det bare én ting å gjøre:

– Være godt kledd og ha på seg kvalitetsklær, avslutter Kirsten Ravna Sara.

SE DIREKTESENDINGEN HER!

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby