Splitte mine bramseil! Kapteinen på NRKs «Sommerskuta», som i seks uker skal seile Norge rundt, er faktisk – helt på ekte – etterkommer av en helnorsk sjørøver.
– Min tipp-tipp-tipp-oldefar Jonas Jonassen var kaperkaptein i Loshavn på Sørlandet under Napoleonskrigene. Han hadde kaperbrev fra kongen i København, og det var et slags pirateri satt i system, forteller Jens Joachim Hiorth, mens gulvet gynger og det knirker i tre og tauverk.
Lovlig plyndring
Kort forklart: Kaperfart var sjørøvervirksomhet med myndighetenes godkjennelse, og ble særlig brukt som krigsvirkemiddel i Norge under Napoleonskrigene fra 1807 til 1814. Privatpersoner fikk tillatelse til å plyndre fiendes handelsskip – og beholde all rikdommen selv.
Norges største seilskip skal sammen med NRK seile fra Finnmark til Oslofjorden – og innom Shetland – i seks uker i sommer.
Foto: RICHARD SIBLEY / NRK– Han stakk kjepper i hjulene for engelskmennene, og for den innsatsen fikk han faktisk Dannebrogordenen, den høyeste utmerkelsen i Danmark-Norge den gangen, sier Sommerskutas kaptein Hiorth om sin forgjenger.
I Norge var den såkalte kapervirksomheten særlig stor på Sørlandet og i Oslofjorden. Under en reise fra USA til St. Petersburg i Russland, ble skipet til den senere amerikanske presidenten John Quincy Adams kapret og brakt til Kristiansand.
Stor rikdom
Uthavnen Loshavn i Farsund kommune, der Jens Joachim Hiorth har sine stolte sjørøverrøtter, var muligens det mest aktive kaperstedet. Her ble velstanden etter hvert så stor at innbyggerne brukte silketøy til hverdags – og strødde sukker på gulvet i stedet for sand, når de inviterte til dansefest.
Og Hiorths tipp-tipp-tipp-oldefar Jonas Jonassen var den mest vellykkede kapreren av dem alle: Hans relativt beskjedne losbåt «Veiviseren» endte opp med å bli den mest innbringende av alle kaperskuter i hele landet, ifølge den avdøde historikeren Arthur Danielsen sr.
(Saken fortsetter under kartet)
Også langs finnmarkskysten var piratvirksomheten intens: Fra sin base i Hammerfest plyndret amerikanske skip flere britiske fiendeskuter, mens større og mindre fartøy fra Trondheim gjennomførte risikable kapertokt ved Sørøya, Ingøy og Nordkapp.
Fra 1809 til 1813 ble det kapret 121 skip langs finnmarkskysten.
Fra Havøysund til Øksfjord
Torsdag 8.juli seiler Sommerskuta «Statsraad Lehmkuhl» videre fra Havøysund til Øksfjord. Prosjektleder Thomas Hellum håper de kan by på flotte bilder av finnmarkskysten – og det spennende sjømannslivet om bord.
– I dag fikk vi 30 nye medseilere på plass. De skal være muskler; hale og dra, og vise hvordan en flott skute som «Statsraad Lehmkuhl» drives, sier Hellum.
