Hopp til innhold

Store forskjeller i mengder mygg mellom nord og sør

Det varme været kan ha forårsaket uvanlig mye mygg i nord. På den andre siden av landet lurer man på hvor all myggen blir av.

Mygg

En skapning enkelte synes er meget irriterende. Det mange kanskje ikke vet, er at myggen kan være bra for naturen på flere måter.

Foto: Arnstein Staverløkk / NINA

Sommeren består ikke bare av sol og deilige badetemperaturer, det er også høysesong for mange insekter, spesielt myggen.

I år blir det meldt om spesielt mye mygg i nord, noe Kai Emil Anti har fått kjent på i sin jobb som turistguide i Sapmi Park i Karasjok.

Det er ikke bare Kai Emil som blir plaget av myggen.

– Turistene synes det er veldig mye insekter her. De er nysgjerrige og spør om det er vanlig at det er så mye mygg som det er i år.

Kai Emil Anti på jobb i Sapmi park

ALDRI OPPLEVD FØR: Kai Emil Anti sier han ikke kan huske å ha opplevd så mye mygg før.

Foto: Henrik Turi / Nrk

Kai Emil er født og oppvokst i Karasjok, og kan ikke huske at det noen gang har vært så mye mygg i området som i år.

Det har vært ekstremt mye mygg i år. Jeg kan ikke huske at det noen gang har vært så mye.

For å tolerere myggen ute på jobb har han gjort seg noen erfaringer. Han forklarer at det gjelder å kle seg godt og smøre seg rikelig med myggmiddel for å unngå å bli «spist opp».

Les også: Hvorfor er noen mer attraktive for myggen?

Mygg svermer over lyng ved Orkelsjøen i Oppdal 11. juni 2021.
Mygg svermer over lyng ved Orkelsjøen i Oppdal 11. juni 2021.

Praktisk med mye mygg i nord

Biolog Paul Eric Aspholm ved NIBIO Svanhovd bekrefter Antis påstand om at det er mer mygg i år.

Årsaken til det kan ha noe med været å gjøre.

Det er mer mygg og knott i år enn på mange år, og grunnen til det kan være det at det er varmere i år enn det er har vært tidligere.

Biologen mener at noe av grunnen til at det er så mye mygg i år er den rekordhøye varmen vi har hatt i nord.

Paul Eric Aspholm

UVANLIG VARME: Biolog Paul Eric Aspholm forteller at det uvanlig varme juni-været i nord kan være grunnen til at det er så mye mygg.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Ulike arter av mygg har forskjellige preferanser for temeperatur etc. Når det er varmt så utvikler de eggene ganske fort.

Ifølge Aspholm har den ekstreme myggmengden også positive sider.

– Myggen er mat for fugler og fisk, de gjør mye for økosystemet. De renser også dammer for bakterier så andre typer insekter og ordanismerkan leve der.

Les også: Seks ting du ikke visste om myggen

Mygg
Mygg

Store forskjeller mellom nord og sør

Lenger sør derimot er myggsituasjonen en helt annen ifølge førsteamanuensis i biologi ved Universitetet i Agder, Svein Eldar Wrånes.

Natt til i går lå jeg under åpen himmel i indre bygder i Agder. Ikke én mygg opplevde jeg i løpet av hele natta.

Wrånes mener lite regn er forklaringen.

En viktig grunn til at myggen har hatt problemer med rekrutteringen, er at den ikke har hatt noen plass å klekke. Bekker, elver, dammer og pytter har stort sett vært tørre, sier han.

Professor Svein Eldar Wrånes

LITE MYGG: Førsteamanuensis i Biologi ved Universitetet i Agder, Svein Eldar Wrånes mener at lite nedbør er grunnen til at det er lite mygg i år.

Foto: Sørlandsavdelinga / Norsk zoologisk forening

Wrånes tror det må en del regn til for at situasjonen skal forandre seg i sør. Han forteller at mygg trenger mer eller mindre permanente pytter for å klekke.

Han mener imidlertid det ikke er noen grunn til å frykte at myggen skal blir borte.

Den kommer nok tilbake for fullt. Mygg får vi sikkert nok av.

Les også: Flugeinvasjon i Nordland: – Som å gå inn i ei bikube

Kriss Bodøgaard med fluer på hatten i Bodø
Kriss Bodøgaard med fluer på hatten i Bodø

Korte nyheter

  • To samiske forfattere stemt frem til topps om prisen Årets bok i Sverige

    Årets bok i Sverige, stemt frem av bokklubbmedlemmer, ble samiske Tina Harnesks debutroman «Folk som sår i snö».

    Boka var en av 12 nominerte titler som medlemmene i Bonniers bokklubber kunne velge mellom.

    På andreplass med boken «Straff» kom Ann-Helén Laestadius, som tidligere er kjent for titler som «Stjålet».

    – Både vinneren Tina Harnesk og Ann-Helén Laestadius, som havnet på andre plass, er samiske forfattere så det virker som om samiske erfaringer tiltaler leserne litt ekstra akkurat nå, sier Petra Nuhma, markedssjef på Bonniers Bokklubbar.

    (NTB)

    2ubONgott_A
    Foto: NTB kultur
  • Starter opp nybegynnerkurs i lulesamisk

    Mandag 2. oktober starter Nord Universitet opp med sitt nybegynnerkurs i lulesamisk på Árran lulesamiske senter. Det melder Árran selv på sine nettsider.

    25 studenter har meldt seg på. Denne studiesamlingen er den første av totalt 3 studiesamlinger i høst, hvorav ytterligere 5 samlinger er planlagt gjennomført i løpet av vårsemesteret.

    Kurset skal også fungere som et «springbrett» for videre studier i lulesamisk.

    Det lulesamiske senteret Árran
    Foto: Helge Lyngmoe / NRK
  • Álgadimkursav julevsábmáj Árranin

    Gålgådismánno 2.b. álggá Nuortta universitiehtta álgadimkursav julevsábmáj Árranin. 25 studenta l vuordedum boahtte vahkko.

    Dát la vuostasj oahppotjåhkanibme dán tjavtjan ja gålmmå tjoahkkáj, duohtten la 5 tjåhkanime gárvedum dálvvegidáj.

    Kurssa vaddá vejulasjvuodav joarkket sámegielav låhkåt åvdebut.

    Det lulesamiske senteret Árran
    Foto: Helge Lyngmoe / NRK