Hopp til innhold

Store forskjeller i mengder mygg mellom nord og sør

Det varme været kan ha forårsaket uvanlig mye mygg i nord. På den andre siden av landet lurer man på hvor all myggen blir av.

Mygg

En skapning enkelte synes er meget irriterende. Det mange kanskje ikke vet, er at myggen kan være bra for naturen på flere måter.

Foto: Arnstein Staverløkk / NINA

Sommeren består ikke bare av sol og deilige badetemperaturer, det er også høysesong for mange insekter, spesielt myggen.

I år blir det meldt om spesielt mye mygg i nord, noe Kai Emil Anti har fått kjent på i sin jobb som turistguide i Sapmi Park i Karasjok.

Det er ikke bare Kai Emil som blir plaget av myggen.

– Turistene synes det er veldig mye insekter her. De er nysgjerrige og spør om det er vanlig at det er så mye mygg som det er i år.

Kai Emil Anti på jobb i Sapmi park

ALDRI OPPLEVD FØR: Kai Emil Anti sier han ikke kan huske å ha opplevd så mye mygg før.

Foto: Henrik Turi / Nrk

Kai Emil er født og oppvokst i Karasjok, og kan ikke huske at det noen gang har vært så mye mygg i området som i år.

Det har vært ekstremt mye mygg i år. Jeg kan ikke huske at det noen gang har vært så mye.

For å tolerere myggen ute på jobb har han gjort seg noen erfaringer. Han forklarer at det gjelder å kle seg godt og smøre seg rikelig med myggmiddel for å unngå å bli «spist opp».

Les også Hvorfor er noen mer attraktive for myggen?

Mygg svermer over lyng ved Orkelsjøen i Oppdal 11. juni 2021.

Praktisk med mye mygg i nord

Biolog Paul Eric Aspholm ved NIBIO Svanhovd bekrefter Antis påstand om at det er mer mygg i år.

Årsaken til det kan ha noe med været å gjøre.

Det er mer mygg og knott i år enn på mange år, og grunnen til det kan være det at det er varmere i år enn det er har vært tidligere.

Biologen mener at noe av grunnen til at det er så mye mygg i år er den rekordhøye varmen vi har hatt i nord.

Paul Eric Aspholm

UVANLIG VARME: Biolog Paul Eric Aspholm forteller at det uvanlig varme juni-været i nord kan være grunnen til at det er så mye mygg.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Ulike arter av mygg har forskjellige preferanser for temeperatur etc. Når det er varmt så utvikler de eggene ganske fort.

Ifølge Aspholm har den ekstreme myggmengden også positive sider.

– Myggen er mat for fugler og fisk, de gjør mye for økosystemet. De renser også dammer for bakterier så andre typer insekter og ordanismerkan leve der.

Les også Seks ting du ikke visste om myggen

Mygg

Store forskjeller mellom nord og sør

Lenger sør derimot er myggsituasjonen en helt annen ifølge førsteamanuensis i biologi ved Universitetet i Agder, Svein Eldar Wrånes.

Natt til i går lå jeg under åpen himmel i indre bygder i Agder. Ikke én mygg opplevde jeg i løpet av hele natta.

Wrånes mener lite regn er forklaringen.

En viktig grunn til at myggen har hatt problemer med rekrutteringen, er at den ikke har hatt noen plass å klekke. Bekker, elver, dammer og pytter har stort sett vært tørre, sier han.

Professor Svein Eldar Wrånes

LITE MYGG: Førsteamanuensis i Biologi ved Universitetet i Agder, Svein Eldar Wrånes mener at lite nedbør er grunnen til at det er lite mygg i år.

Foto: Sørlandsavdelinga / Norsk zoologisk forening

Wrånes tror det må en del regn til for at situasjonen skal forandre seg i sør. Han forteller at mygg trenger mer eller mindre permanente pytter for å klekke.

Han mener imidlertid det ikke er noen grunn til å frykte at myggen skal blir borte.

Den kommer nok tilbake for fullt. Mygg får vi sikkert nok av.

Les også Flugeinvasjon i Nordland: – Som å gå inn i ei bikube

Kriss Bodøgaard med fluer på hatten i Bodø

Korte nyheter

  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK
  • Odne ávvuduvvo kveanaid giellabeaivi

    Odne ávvuduvvo kveainaid giellabeaivi, kväänin kielipäivä, miehtá riikka.

    Beaivi dollo muitun dasa go kveanagiella almmolaččat dohkkehuvvui giellan cuoŋománu 26. beivve jagis 2005.

    Les på norsk

    Det kvenske flagget, kvenflagget
    Foto: Anders Fehn / NRK
  • Unnit ohccit oahpaheaddjeohppui - eanebut háliidit buohccedivššárin

    9077 ohcci leat bidjan Romssa universitehta oahpuid bajimussii čavčča ohcamušain.

    Dan čájehit Oktasašsisaváldin-logut.

    Áibmojohtalus, psykologiija, paramedisiidna, riektedieđa ja medisiidna leat ain dat bivnnuheamos oahput.

    Ohccit buohccedivššárohppui leat lassánan 13,1 proseanttain.

    Ohcciidlohku oahpaheaddjeohppui njiedjá. Romssa universitehtas lea njiedjan 14 proseanttain diimmá ektui.