Hopp til innhold

Seks ting du ikke visste om myggen

Myggen kan være til stor plage, men visste du at den styrker immunforsvaret vårt?

Mygg

ILLUSTRASJONSBILDE.

Foto: Ellen Agneta Norvang / NRK

Nedre deler av Glomma og steder i Finnmark er trolig de mest utsatte myggområdene i Norge, mener biolog hos Norsk institutt for naturforskning (NINA), Sondre Dahle.

Mange opplever ekstremt mye mygg i år. Grunnen til det kan være den ekstreme snømengden som var i vinter.

– Da blir det masse dammer som ligger igjen når snøen smelter, og mange av myggartene som er plagsomme for mennesker får perfekte forhold, forklarer Dahle.

Men selv om myggen er til stor plage for de fleste, har den også mange gode funksjoner du kanskje ikke visste om.

Mygg

ILLUSTRASJONSBILDE: Mygg.

Foto: Ellen Agneta Norvang

1. Styrker immunforsvaret

Når myggen stikker, pumper den inn proteiner som gjør at blodet ikke stivner, som igjen gjør at immunforsvaret vårt blir trimmet.

– Vi styrker immunforsvaret når vi får noen myggstikk, forklarer biolog på Nibio Paul Eric Aspholm, og understreker at får vi for mange myggstikk, begynner vi å få problemer.

2. Renser vann

Myggen er ikke bare viktig som næring til fugler og fisk.

Vanndråpe

ILLUSTRASJONSBILDE: Vanndråpe.

Foto: Ellen Agneta Norvang / NRK

Mygglarver i vann renser vanndammer og pytter i skog og fjell. I løpet av 14 dager renser de ca. en liter med vann.

– Vannet blir renere, og vi får et bedre liv for f.eks. frosker, forklarer Aspholm.

3. Nesten 40 forskjellige arter

Det fins 38 forskjellige arter av stikkmygg som er registrert i hele Norge.

Nylig ble Norges mest sjeldne mygg funnet, trehullmyggen som ikke er sett på over 90 år.

– Den har potensial til å overføre tropiske sykdommer, men hos oss er den så fåtallig at det er liten fare, forklarer Dahle.

Mygg
Foto: Ellen Agneta Norvang / NRK

Det fins dog ingen telling eller overvåking av mygg i Norge.

4. Kun halvparten av myggen stikker

Det er kun hunnmyggen som stikker. Hannmyggen lever på plantesaft.

– Hunnmyggen kan faktisk suge tre ganger egen kroppsvekt blod i ett stikk, forklarer Dahle, og legger til at de trenger blodet for å produsere mange egg.

I tillegg suger hunnmyggen også plantesaft som gir energi til å fly rundt.

5. Kun frost kan drepe myggen

sh-høst-frost-UHD-291018r-ho

ILLUSTRASJONSBILDE: Frost.

Det eneste været som hjelper mot myggen, er frost.

– Men da går multene dukken, sier Aspholm.

Men når det blir tørt, kan det bli sånn at myggen ikke får nok næring fordi plantene tørker ut. Myggen tørker også fort hvis det er tørt i været.

6. Sprer pollen

Myggen besøker blomster, og kan bidra til pollinering.

Blomst

ILLUSTRASJONSBILDE: Blomst.

Foto: Ellen Agneta Norvang / NRK

Pollinering skjer når et insekt får med seg pollen når det leter etter mat på planter, og flyr videre til en annen plante og setter igjen pollenet der.

– Alle stikkmygg gjennomfører blomsterbesøk i løpet av livet, forklarer Dahle.

Myggen kan dermed overføre pollen fra plante til plante.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK