Hopp til innhold

Disse skal sørge for at E6 blir fergefri

Tysfjorden deler Norge i to. Nå skal et nytt styre sørge for at E6 blir fergefri.

Tor Ageir Johansen og Stig Kjærvik

Leder i styringsgruppa for fergefri E6, Tor Asgeir Johansen, og styremedlem Stig Kjærvik, står i spissen for prosjektet.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

– Vi skal knyte E6 sammen og dermed knyte Norge sammen til ett rike. Vi håper på å få E6 fergefri i løpet av de neste 20 årene.

Det sier Tor Asgeir Johansen, ordfører i Tysfjord og nestleder i Ofoten regionråd.

Fredag ble det etablert en styringsgruppe bestående av fem personer som skal jobbe for en fergefri E6, der Johansen nå sitter som styreleder.

Fergefri E6

Norge på langs uten ferge

Det langsiktige målet for gruppa er å få bygget broer over Tysfjorden i Nordland slik at det er mulig å kjøre Norge på langs uten å måtte ta ferge.

– Næringslivet mener at det er en stor utfordring at vi ikke har en fergefri vei. Vi avhengige av gode samferdselsløsninger for å få god vekst i Nord-Norge. Og fergefri E6 er en av hovedutfordringene, mener den nyvalgte styrelederen.

Bli omtalt i Nasjonal transportplan

Men for å få dette til må planene om fergefri E6 inn i Nasjonal transportplan for perioden 2018-2029 – statens langtidsplan for utbygging og veier og andre transportløsninger.

– Våren 2016 skal selskapet fergefri E6 være stiftet. Selskapets mål er å få veiplanene inn på Nasjonal transportplan, forklarer styreleder Tor Asgeir Johansen.

Og forprosjektmidler er allerede på plass.

– Styringsgruppa har fått 150.000 kroner i fra Ofoten regionråd og Tysfjord kommune. Sekretariatet blir Samferdselsforum Nord.

Dette er styret for Fergefri E6

  • Leder Tor Asgeir Johansen, nestleder i Ofoten regionråd
  • Allan Ellingsen, avtroppende varaordfører i Bodø
  • Torkel C. Rørstrand, direktør i Implenia Norge AS region vest
  • Sven-Roald Nystø, tidligere sametingspresident
  • Stig Kjærvik, daglig leder i Samferdselsforum Nord

Korte nyheter

  • Ukrainalaččaid dihte lassánii Davvi-Norggas ássiidlohku.

    Ukrainalaš báhtareaddjit váikkuhedje mannanjagi olmmošlogu lassáneapmái, dieđiha Statistihkalaš guovddášbyrå (SGB).

    Diibmá sisafárrejedje 86.600 olbmo, dušše 2022:s lea lohkku leamaš alibut. Dain ledje 33.000 Ukraina stáhtaboargárat.

    Guovtti jagis lea ukrainalaš stáhtaboargáriid lohku Norggas lassánan 3600 olbmos gitta 65.850 olbmui.

    13,7 proseantta ukrainalaččaiguin orrot Oslos ja Akershusas, ja 15,4 proseantta orrot dan golmma davimus fylkkain.

    – Dasto leat ukrainalaččat maiddái váikkuhan dasa ahte olmmošlohku Davvi-Norggas lea sakka lassánan, čállá SGB.

    Ássiidlohku lassáneapmi 2023:S davimus fylkkain:

    Romsa: 1270 eanet ássi. Sisafárren: 3608.

    Finnmárku: 941 eanet ássit. Sisafárren: 1786.

    Nordlánddas: 1997 eanet olbmot. Sisafárren 5067.

    Ukrainalaš báhtareddjiid haga livččii duohta ássiidlohku Davvi-Norggas njiedjan 2068 olbmuin.

    SGB logut čájehit ahte diimmá loahpageahčen lei Norgga álbmotlohku 5.550.200.

    Ukrainske flyktninger som busses til Norge av frivillige nordmenn.
    Foto: Torstein Bøe / Torstein Bøe
  • Regjeringen varsler nasjonalt løft for norske kirker

    Norge skal bruke inntil 500 millioner kroner årlig på bevaring av kulturhistoriske kirker de neste 20–30 årene. I underkant av 1000 kirker kan få et ansiktsløft.

    – Kirkene er sentrale i alle norske lokalsamfunn, både som aktive kirker, samlingsplasser og kulturminner. Skal vi bevare denne kulturen, må vi sikre at kirkene ikke forfaller, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) om regjeringens plan.

    Pengene kommer fra Kirkebevaringsfondet på 10 milliarder kroner, skriver NTB.

    Christian IV
    Foto: Annika Byrde / NTB
  • Gånågis 87 jage uddni: – Gånågis duodaj muv alvaduhttá

    Gånågis Harald V uddni 87 jage dævddá.

    Dijmmá lij sujna 431 barggodåjma.

    – Gånågis duodaj muv alvaduhttá, javllá stáhtaminisstar Jonas Gahr Støre gå subtsas Gånågisá barggomiela birra.

    Gånågisán lij dijmmá badjel 110 audiensa. Tjavtjan bessin Fovse-aksjonista Gånågisáv iejvvit.

    Julevsáme guovlos la Mikkela Petter dåbddusamos ulmutjijs guhti li Gånågisáv guossidam. Vattáldahkan Gånågisáj buvtij skielov hágajn gå sujna li audiænssa Gånågisá lunna jagen 1996.

    Gånågis Harald la Europa vuorrasamos monárkka guhti ållesájgev gånågissan barggá.

    Ienemus oasse Vuonarijka viesádijs sihti suv joarkátjit gånågissan ålles iellemav, vuoset ådå álmmukvuojnno mav Norstat li tjadádum.