Hopp til innhold

Bjørn Arild Gram (Sp) blir ny «sameminister»

I dag ble den nye regjeringskabalen presentert.

Astrup rapport

KOMMUNALMINISTER: Bjørn Arild Gram (Sp). Han får det overordnede ansvaret for samiske saker.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Runar Myrnes Balto

SER FREM TIL SAMARBEID: NSR-leder Runar Myrnes Balto.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

I vandrehallen på Stortinget ble landets nye regjering presentert for folket.

Arbeiderpartiet får elleve statsråder, mens Senterpartiet får åtte.

Bjørn Arild Gram (Sp) blir ny kommunal- og distriktsminister. Han blir den nye «sameministeren». 49-åringen fra Steinkjer var fra 2020 arbeidende styreleder i kommunenes arbeidsgiver- og interesseorganisasjon KS. Fra 2007 til 2020 var han ordfører i Steinkjer kommune.

– Jeg kjenner ikke Gram så godt at til å si hvordan han er i forhold til samiske saker. Vi i NSR kan samarbeide med alle ministre. Derfor tror jeg at Sametinget vil ha et godt forhold til den nye sameministeren, sier NSR-leder Runar Myrnes Balto.

Kjent med samiske saker

Som leder i Kommunenes Sentralforbund (KS) besøkte Gram Sametinget 3. februar for første gang.

Han ble tatt imot av Sametingets president Aili Keskitalo i Karasjok.

En samarbeidsavtale mellom KS og Sametinget ble undertegnet i desember 2019. Hensikten med avtalen var å få på plass et mer formalisert og systematisk samarbeid, samt bidra til å utvikle tjenestetilbudet i samiske kommuner.

– Vi håper at nettverket vil bidra til et tettere samarbeid og gi et løft til den samiske språksatsingen, uttalte Gram til KS sin egen nettside.

Aili Keskitalo og Bjørn Arild Gram

KJENT MED SAMISKE SAKER: Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) møtte daværende KS-leder Bjørn Arild Gram på Sametinget i februar.

Foto: Vaino Rensberg / Sametinget

– Rekruttering er en utfordring for oss innenfor ulike sektorer. Alle kommunene i det samiske språkforvaltningsområde beskriver det som en flaskehals for å oppfylle sine forpliktelser, sa Sametingets president, Aili Keskitalo.

Nancy Porsanger Anti

STATSSEKRETÆR: Nancy Charlotte Porsanger Anti (Sp).

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Nancy Charlotte Porsanger Anti (Sp) blir ny statssekretær med ansvar for samiske saker. 43-åringen er fra Tana.

Jonas Gahr Støre (Ap) blir som ventet ny statsminister. Trygve Slagsvold Vedum (Sp) blir finansminister.

Sandra Konstance Nygård Borch (33) fra Lavangen blir ny landbruksminister. Hun får da blant annet ansvaret for det som skjer i reindrifta.

– Det er fint at vi har en same i regjeringen. Borch har store oppgaver foran seg, også når det gjelder samiske saker. Vi var veldig glade i går da det kom frem i regjeringserklæringen at reindriftsloven skal revideres. Dette har Sametinget jobbet med lenge, forklarer Myrnes Balto.

Ap-Sp regjeringen:

– Et foregangsland på urfolks rettigheter

Grunnlaget for den nye regjeringens politikk beskrives i Hurdalsplattformen.

I dokumentet på 83 sider er de et eget punkt beskriver regjeringens urfolkspolitikk.

Her slås det fast at Staten Norge er etablert på territoriet til to folk: nordmenn og samer. Norge skal være et foregangsland når det gjelder urfolks rettigheter.

Sametinget, sametingsbygget

VIL STYRKE SAMETINGET: Regjeringen vil ha et sterkt folkevalgt organ for samene. Sametinget må tilføres tilstrekkelige ressurser for å ivareta denne rollen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Regjeringen vil sikre gode rammevilkår for samiske språk, kultur, næringsliv og samfunnsliv.

Norsk og samisk språk og de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romanes og romani som Norge har ansvar for, utgjør rammen for kulturuttrykk i det norske samfunnet.

Et sterkt folkevalgt organ i Sametinget er viktig for den demokratiske posisjonen til urfolk nasjonalt og for å løfte spørsmål som berører urfolk, i internasjonale fora.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.