Hopp til innhold

Diplom-Is endrer logo – fjerner «Eskimonika»

Etter 90 år fjerner iskremprodusenten inuitt-logoen. Sametingspresidenten mener dette er en del av en positiv utvikling i samfunnet.

diplom is med ny logo
Gamle Diplom-is logoen

Diplom is har fjernet urfolks figur som logo.

I over 90 år har «Eskimonika»-figuren prydet iskremprodusenten Diplom-Is sin logo, men nå er det over, «Eskimonika» blir erstattet med «Diplom-Is Jenta».

Tidligere i år blusset det opp en heftig debatt om kulturell appropriering. Som førte til at Tise fjernet Joika-stunt etter massiv kritikk.

Kulturell appropriering betyr at noen bruker eller misbruker andres kultur, symboler, klær eller musikk. Det ble rettet kritikk mot flere produsenter. Noen av dem var Joikakakene til Nortura, Hatting pølsebrødene «Høvding» og Diplom-is figurlogoen «Eskimonika».

Dette resulterte i at Nortura endret navn og logo til Joika-kakene. Også i USA ble navn og logoer som ble sett på som rasistiske og krenkende for urfolk endret, dermed ble Washington Redskins til Washington Football Team.

Det var avisa Kampanje som omtalte nyheten først.

Ønsker ingen assosiasjoner

– Vi har tatt med oss innspillene fra debatten tidligere i år i arbeidet med en ny logo, sier Anne Borgen Sturød.

Sturød er Markeds- og PU direktør ved Diplom-Is. Arbeidet med å endre logo startet lenge før debatten om kulturell appropriasjon. Men det var likevel viktig å ta med seg innspillene om endringer som har kommet som følge av den.

Selger lite is

Markeds- og PU direktør ved Diplom-Is, Anne Borgen Sturød, er fornøyd med den nye logoen.

Foto: Bård Gudim

– Endringene som er gjort, er for å blant annet kutte den koblingen mange har til urfolket i Grønland.

Unngår eldgamle stereotypier

En som er glad for denne nyheten er sametingspresident Aili Keskitalo. Hun hyller at flere produsenter nå endrer logoer som kan fremstille stereotypier.

– Jeg synes det er veldig positivt når produsenter følger med i nåtiden og er med på utviklingen. Da unngår vi at eldgamle stereotypier blir opprettholdt.

Aili Keskitalo.

GLAD: Sametingspresident Aili Keskitalo synes det er positivt at flere produsenter velger å endre logo.

Foto: Elvi Rosita Norvang-Herstrøm / NRK

For Sametingspresidenten er det bare en måte å feire denne nyheten.

– Nå fikk jeg skikkelig lyst på en is, sier hun avslutningsvis.

Vekk med selskinnsantrekket

I tillegg til navneendring forteller Borgen at det er blitt gjort flere endringer.

– Vi har fjernet selskinn-antrekket, samtidig som vi har gjort noe med ansiktstrekkene. Nå har hun på seg lue, vinterjakke og bukse. Men vi har beholdt mye av det essensielle for logoen.

Borgen understreker at det ikke er gjort store endringer, og det var viktig å sikre at logoen forble gjenkjennbar. Hun håper at Diplom-Is fortatt er like gjenkjennelig uten «Eskimonika».

Korte nyheter

  • – Det er veldig interessant å se at kommisjonen går inn i retten til land og vann

    Politisk kommentator i NRK Sápmi forklarer at ut av de 21 anbefalte tiltakene som Sannhets- og forsoningskommisjonen kommer med i rapporten, så er det noe som er diffust, men at det skal et betydelig språk og kulturløft til.

    Hun trekker frem et eksempel på tiltak som hun mener er spesielt og konkret:

    – Det er veldig interessant å se at Sannhets- og forsoningskommisjonen går inn i arealsakene, i retten til land og vann, som er veldig aktuelt nå med Karasjok-dommen i Utmarksdomstolen, hvor Karasjoks befolkning vant frem med at de har eiendomsrett til områdene innenfor kommunens grense.

    – Der sier Kommisjonen at disse rettighetene må kartlegges også utenfor Finnmark, forklarer Solbakk.

    Mona Solbakk
    Foto: nrk
  • – Ollu dieđut maid stuorraservvodagas eai soaitte diehtit

    Jurista ja sámi allaskuvlla rektor Laila Susanne Vars humai otná Buorre eahketbeaivi, Sápmi sáddagis Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta birra mii odne ovdanbukto Nationálateáhteris Oslos.

    – Dat lea hirbmat ollu diehtu sin barggus, ollu diehtu maid stuorraservvodagas eai soaitte diehtit, muhto maid sápmelaččat goit várra ieža dihtet hui bures. Dego internáhtta eallin, visot dat dáruiduhttima váikkuhusat sámi servvodagaide, lohka Vars.

    Son lea ruoŧabeale duohtavuođakommišuvnna láhttu, gos sii dál leat bargame sullasaš dutkamiid go Norggas leat dahkan. Vaikko ođđa raporttas leat ollu dieđut, de Vars lohka:

    – Dat mii munnje orui čielggas lea dat diehtu kommišuvnnas ahte dál lea dárbu álgit geahččat manne dat ii leat ávki dain mearrádusain maid stuorradiggi dahká main lea ulbmilin nannet, ovdamearkka dihte sápmelaččaid gielladili – ahte manne dat eai čuovvuluvvo.

    – Sámi vuoigatvuođaid hárrái dat lea okta diŋga maid Norga lohpida riikkaidgaskasaččat, muhto nubbi maid dáppe ruovttus čađahit, dat leat stuorra váilevašvuođat, lohka Vars.

    Laila Susanne Vars
    Foto: Dragan Cubrilo / NRK
  • Fylkesrådsleder: – Viktig å høre historiene

    Elin Dahlseng Eide, fylkesrådsleder i Nordland tar rapporten som om fornorsking på alvor. Det kommer frem i en pressemelding fra Nordland fylkeskommune.

    – Vi har en rekke minoriteter som har bodd lenge i Nordland, og som har vært utsatt for fornorsking. Den smerten du blir påført når du ikke får snakke ditt eget språk og ikke får leve ut den kulturen du er født inn i, kan nok de færreste sette seg inn i, sier Eide.

    Hun mener at rapporten vil gi bedre forståelse for minoritetenes utfordringer og fremme god dialog og sameksistens i fremtiden:

    – Det samiske språket og den samiske kulturen er en berikelse for samfunnet, en viktig del av den nordnorske historien og en ressurs for både lokal- og storsamfunn. Vi må ta vare på alle minoritetskulturene på en bedre måte enn vi har gjort til nå, påpeker Eide.

    Fylkesrådslederen oppfordrer til å ta rapporten på alvor og bruke den konstruktivt:

    – Gjennom denne rapporten har vi en unik sjanse til å forstå både saker og følelser langt bedre. Det må vi benytte oss av. Vi skal snakke sammen, møte hverandre og videreutvikle dialogene.

    Elin Dahlseng Eide
    Foto: Mathias Mikalsen