I en fersk meningsmåling som Sentio Research Norge AS har utført, svarer 58,9 prosent av unge under 30 år at sametingspresidenten bør kunne samisk, men ikke alle unge sametingspolitikere er enige i dette.
Arbeiderparti-politikeren Mariell Haugl (20) mener politikken er viktigere enn språket.
– Det er ikke sånn at dersom du kan samisk, så er du flinkere til å tilrettelegge for samiskundervisning i skolen eller til å oppnå flere samiske lærebøker, sier Haugli.
Likevel er den unge polikeren, som er på åttende plass på Ávjovárri-listen, klar over at det er en klar fordel dersom sametingspresidenten kan samisk.
– Flere samisktalende er nok mer villige til å lytte til det presidenten har å si, når han eller hun snakker samisk fremfor norsk, sier hun.
Likevel mener Haugli at det må ikke være et krav for sametingspresidenten å kunne samisk.
- Les også:
Fordel å kunne samisk
Høyrepolitikeren Biret Mailen Buljo (23), som er på fjerdeplass på Ávjovárri-listen, er delvis enig i Hauglis synspunkt.
– Jeg synes også at politikk er viktigere enn språket, og at det er en fordel å kunne samisk, men det er lettere for en som har samiske språkkunnskaper å forstå de samiske sakene, sier Buljo.
Selv om politikk er viktig, så har språket en høyere status i Buljo sitt hjerte.
– Samisk er veldig viktig for meg. Det er veldig artig og ærefullt å høre andre snakke samisk, sier Buljo.
Samtidig føler hun med dem som har mistet språket på grunn av fornorskingspolitikken.
– En presidentkandidat som ikke kan samisk må få lov til å snakke det språket han eller hun behersker. Det er mange samer som ikke kan samisk, og det kan være mange grunner til det. Fornorskingspolitikk og krevende samisk utdanningssituasjoner er noen av grunnene, sier hun.
Mistet språket
20-åringen fra Porsanger, Mariell Haugli, snakket samisk med bestemoren sin da hun var fem år, men mistet språket selv om hun hadde samisk som andrespråk på skolen.
– Mange jevnaldrende på min hjemplass kan ikke samisk flytende, forteller Mariell Haugli.
Hun mener krystallklart at dersom den neste sametingspresidenten ikke behersker samisk, så har fornorskingspolitikken skyld i det.
– Fornorskingspolitikken har gjort det slik at heller ikke jeg kan snakke samisk. Jeg forstår det, men har aldri lært å snakke det.
Hun forteller at hun og klassekameratene ofte manglet samisklærere, og det har gått utover hennes språkkunnskaper.
Derfor er det viktig at sametingspresidenten kan samisk
Buljo viser til flere grunner til at sametingspresidenten bør kunne samisk.
– Det er mye kunnskap knyttet til samisk språk, og dersom folk ikke bruker språket, så tviler jeg på at all kunnskapen kommer frem og blir forstått riktig, sier hun.
Hun tar for seg ett eksempel fra reindriftsnæringen.
– I reindriften brukes flere ord og begrep som ikke finnes på norsk, og dersom man prøver å oversette disse ordene i en meningsytring, så kan meningen bli totalt annerledes enn det personen prøvde å si, forklarer Buljo.
Flertall av Ap-velgere vektlegger ikke språk
64,5 prosent av Ap-velgere i meningsmålingen mener det ikke er så viktig at sametingspresidenten kan samisk.
– Det er bra at flertallet i partiet mener det ikke er et krav å kunne samisk. Jeg ser at Ronny Wilhelmsen har meldt seg på samisk kurs, og det er veldig bra, sier Haugli.
600 personer deltok i meningsmålingen som Sentio Research Norge AS har gjort for NRK Sápmi, Ávvir og Ságat.
