Det er flere samer i Tromsø enn i Karasjok

Flere og flere samer flytter til byene, viser Sametingets valgmanntall. Antallet samer i de store byene i Norge er fordoblet, mens økningen av stemmeberettigede i valgmanntallet i tradisjonelle samekommuner omtrent har stoppet opp.

Dette kan være med på å bidra til en ny retning i samepolitikken.

– Jeg vil tro at det etter hvert kommer til å påvirke valgdebatten og den samepolitiske debatten i det hele tatt. Jo flere som flytter til byene og kommer inn i urbane strøk, dess mer kommer dette inn i spenningsfeltet mellom modernitet og tradisjon. Dette vil også føre til at samene i byene vil komme med sterkere krav på enkelte deler av samepolitikken, sier statsviter Eva Josefsen.

Hun jobber i dag ved UiT, Campus Alta

• Les også: Stadig synkende folketall i samiske kommuner
• Les også: Her ruller millionene sakte

Overrasket ordfører

I byene Oslo, Tromsø, Alta, Bodø, Trondheim og Bergen var det i 2008 registrert tilsammen 2365 stemmeberettigede. Da var det 2850 i Sametingets valgmanntall i kommunene Karasjok og Kautokeino.

I 2017 er antallet samer i de nevnte byene økt til 4193, mens tallet i de to kommunene i Indre-Finnmark ligger på 2965. Det vil si at det bor flere samer i de store norske byene enn i de to samekommunene.

Ordføreren i Tromsø, Kristin Røymo (Ap), er overrasket når hun får se tallene.

– Det viktigste for oss når vi har en så stor andel samer som bor i Tromsø er at vi tar det ansvaret som vi må ta for de store spørsmålene knyttet til språk og kultur. Det betyr at vi er nøtt til å ha flere samiske barnehageplasser og vi må arbeide for å utvikle de samiske møteplassene, sier Røymo til NRK.

Kila Anti har flyttet fra Karasjok til Tromsø. Hun gleder seg til NRK Sápmis og Ávvirs valgdebatt i morgen kveld og hun håper politikerne åpner øynene opp for bysamenes behov.

– Vi trenger flere samiske barnehageplasser utenfor de samiske kjerneområdene slik at det samiske språket og kulturen skal bevares og utvikles, sier Anti.