Hopp til innhold

Det er flere samer i Tromsø enn i Karasjok

Sametingets valgmanntall viser at antallet samer i byene er fordoblet på ti år.

Storgata i Tromsø

Byer som Tromsø trekker til seg stadig flere samer. Nå er det flere i Sametingets valgmanntall i «Nordens paris» enn i samekommunen Karasjok.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Flere og flere samer flytter til byene, viser Sametingets valgmanntall. Antallet samer i de store byene i Norge er fordoblet, mens økningen av stemmeberettigede i valgmanntallet i tradisjonelle samekommuner omtrent har stoppet opp.

Dette kan være med på å bidra til en ny retning i samepolitikken.

Same på Storgata i Tromsø

Koftekledde samer er helt vanlig i bybildet i Tromsø.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg vil tro at det etter hvert kommer til å påvirke valgdebatten og den samepolitiske debatten i det hele tatt. Jo flere som flytter til byene og kommer inn i urbane strøk, dess mer kommer dette inn i spenningsfeltet mellom modernitet og tradisjon. Dette vil også føre til at samene i byene vil komme med sterkere krav på enkelte deler av samepolitikken, sier statsviter Eva Josefsen.

Hun jobber i dag ved UiT, Campus Alta

Antall stemmeberettigede

Kommune

2008

2017

Oslo

534

848

Karasjok

1314

1393

Kautokeino

1536

1572

Tromsø

842

1404

Alta

788

1321

Bodø

43

224

Trondheim

105

259

Bergen

53

137

Tallenes tale er klar. Det blir stadig flere samer i byene, mens antallet samer i de tradisjonelle samekommunene ikke øker noe særlig. Kilde: Sametinget

Overrasket ordfører

I byene Oslo, Tromsø, Alta, Bodø, Trondheim og Bergen var det i 2008 registrert tilsammen 2365 stemmeberettigede. Da var det 2850 i Sametingets valgmanntall i kommunene Karasjok og Kautokeino.

I 2017 er antallet samer i de nevnte byene økt til 4193, mens tallet i de to kommunene i Indre-Finnmark ligger på 2965. Det vil si at det bor flere samer i de store norske byene enn i de to samekommunene.

Ordføreren i Tromsø, Kristin Røymo (Ap), er overrasket når hun får se tallene.

– Det viktigste for oss når vi har en så stor andel samer som bor i Tromsø er at vi tar det ansvaret som vi må ta for de store spørsmålene knyttet til språk og kultur. Det betyr at vi er nøtt til å ha flere samiske barnehageplasser og vi må arbeide for å utvikle de samiske møteplassene, sier Røymo til NRK.

Kristin Røymo

Ordfører Kristin Røymo sier det er viktig at byene er klare til forpliktelsene som følger med rekordmange samer som blir urbane.

Foto: Eirik Hind Sveen

Kila Anti har flyttet fra Karasjok til Tromsø. Hun gleder seg til NRK Sápmis og Ávvirs valgdebatt i morgen kveld og hun håper politikerne åpner øynene opp for bysamenes behov.

– Vi trenger flere samiske barnehageplasser utenfor de samiske kjerneområdene slik at det samiske språket og kulturen skal bevares og utvikles, sier Anti.

Kila Anti, Iver Anti Eriksen og Daniel Eriksen.

Kila Anti med sønnen Iver og samboeren Daniel Eriksen. Familien har allerede ventet på barnehageplass i over et år.

Foto: Mariela Idivuoma / NRK

Korte nyheter

  • Fosen-rettssaken: Ba om frifinnelse

    I sin avsluttende prosedyre i rettssaken mot Fosen-aksjonistene i Oslo tingrett mandag, la aksjonistenes forsvarer Olaf Halvorsen Rønning ned påstand om at de 13 tiltalte i saken frifinnes.

    I sin prosedyre viste han blant annet til at de tiltalte handlet slik de gjorde fordi de opplevde at det i denne saken ikke fantes alternative ytringsformer for å få sentrale myndigheter til å erkjenne at det pågikk et menneskerettighetsbrudd i Norge, og få myndighetene til å følge opp en enstemmig dom fra Høyesterett.

    – Etter vårt syn er disse handlingene de har foretatt, rettmessige i lys av den retten de har etter Grunnloven og EMK til å ytre seg i fred, sier Rønning.

    Han trakk også fram at folk som har engasjert seg i saken hadde skrevet kronikker, arrangert lovlige demonstrasjoner, holdt appeller og skrevet leserinnlegg.

    Likevel hadde ikke regjeringen fått på plass en løsning som fikk menneskerettighetsbruddet til å opphøre.

    Aktoratet la fram påstand om at Fosen-aksjonistene bør straffes med bøter på 6000 kroner hver, eller fengsel i seks dager.

    12. april forkynnes dommen til de tiltalte.

  • 13 kunstnere fra Nordland får Statens kunstnerstipend

    12.000 kunstnere i alderen 20-80 år søkte om å motta Statens kunstnerstipend. Av dem har 13 fra Nordland fått det gjeve stipendet:

    Kristine Larmo

    Lasse Marhaug (bildet)

    Fredrik Tjærandsen

    Markus Johnsen Thonhaugen:

    Astrid Felicia Ardagh

    Thoralf Fagertun Karoline

    Una Moen

    Marianne Lauritsen

    Truls Krane Meby

    Cathinka Mæhlum

    Pernille Øiesvold Øien

    Marie Kristine Skogvang-Stork

    Mia Tian Stenbro

    Utvalgsleder i Statens kunstnerstipend, Arnfinn Bjerkestrand, forteller at det var hard konkurranse for å motta stipend.

    – Vi har 120 representantar i 23 komitear som har vurdert søknadene. De har gjort tøffe prioriteringer og svært mange kvalifiserte søkerere får avslag.

    Lasse Marhaug
    Foto: Presse