Hopp til innhold

Dediserer pris til ikke-eksisterende samisk kunstmuseum

Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø er vinner av Norsk publikumsutvikling (NPU) prisen for 2017. Direktøren deler æren med RiddoDuottarMuseat i Finnmark.

There is no Sámi dáiddamusea

Her er en del av utstillingen «There is no Sámi dáiddamusea». Utstillingen ble til for å vise at det fortsatt ikke eksisterer et eget samisk kunstmuseum.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Jérémie McGowan

Direktør Jérémie Michael McGowan.

Foto: Rune Nordgård Andreassen

– Nordnorsk Kunstmuseum deler prisen videre til det enda ikke-eksisterende Sámi Dáiddamusea, uttaler direktør Jérémie Michael McGowan til Nordnorsk Kunstmuseaums nettside.

Nordnorsk Kunstmuseum er vinner av NPU-prisen for 2017 i kategorien Neste praksis! Prisen går til den kulturinstutisjonen i Norge som har «de mest nyskapende og ambisiøse satsingene vi har funnet i feltet - satsinger som foreløpig ikke har resultater å vise til men som vi skal følge med interesse i årene som kommer», heter det i juryens forklaring.

– Det syns jeg er kjempeflott. Vi har hatt et fantastisk godt samarbeid med Nordnorsk Kunstmuseum. Vi får veldig god støtte fra dem til det viktige arbeidet vi prøver å få gjort. Derfor er det utrolig artig at det ble enda en pris i år, sier direktør Anne May Olli ved RiddoDuottarMuseat.

Anne May Olli

Direktør Anne May Olli ved RiddoDuottarMuseat er glad for det gode samarbeidet de har med Nordnorsk Kunstmuseum og hun er takknemlig for drahjelpen de får i arbeidet med å etablere et eget samisk kunstmuseum i Karasjok.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Stolt direktør

Direktør Jérémie Michael McGowan sier at museet er svært takknemlig for denne æren. Han håper at publikum og Nord-Norge for øvrig er like stolt som han er. Han peker videre på den felles innsatsen museets ansatte legger ned for å skape et levende og åpent museum.

– Vi skal fortsette å ta vårt publikum på alvor i årene som kommer, og vi har store forhåpninger om å kunne skape nye og enda bedre museumsopplevelser sammen i fremtiden, sier han.

There is no Sámi dáiddamusea

Rekordmange har besøkt Nordnorsk Kunstmuseum i den perioden «There is no Sámi dáiddamusea» ble vist.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Sammen med RiddoDuottarMuseat i Indre-Finnmark har Nordnorsk Kunstmuseum laget en museumsperformance, som er kalt «There is no Sámi dáiddamusea». I to måneder ble Nordnorsk kunstmuseum transformert til den fiktive institusjonen Sámi Dáiddamusea - Samisk kunstmuseum.

Utstillingen ble svært populær og trakk et rekordstort publikum. Den nye rekorden lyder på 18.426 i utstillingsperioden.

Bodil Kjelstrup

Administrativ leder Bodil Kjelstrup.

Foto: Poul Iversen

– Det var ingen overraskelse for oss at samisk kunst har så stor tiltrekningskraft på publikum. Det visste vi allerede før vi satte igang dette samarbeidet med RiddoDuottarMuseat. Vi kommer til å fortsette og utvikle dette samarbeidet også i fremtiden, sier fungerende direktør Bodil Kjelstrup ved Nordnorsk Kunstmuseum. Til daglig jobber hun som administrativ leder ved museet.

Under museumsstiftelsen RiddoDuottarMuseat hører De Samiske Samlinger i Karasjok, Kautokeino bygdetun, Porsanger museum i Skoganvarre, Kokelv sjøsamiske museum og Samisk Kunstmagasin i Karasjok.

Et prosjekt til 300 millioner kroner

Behovet for et eget Samisk kunstmuseum i Karasjok er stort. I dag oppbevares rundt 1325 kunstverk i et eget kunstmagasin i Karasjok. Disse er innkjøpt av Sametinget opp gjennom årene.

– Forprosjektet til Samisk kunstmuseum ble gjort i 2010. Nå vil vi gjennomgå denne planen for å få den justert til dagens behov og ikke minst dagens priser. Vi håper å ha denne ferdig i løpet av 2018 slik at byggingen kan starte i løpet av noen få år, opplyser Olli.

De samiske samlinger

De samiske samlinger ligger i Karasjok. Det er her Samisk kunstmuseum etter planene skal bygges.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Kostnadsrammen for utbyggingen var i 2010 estimert til i overkant av 300 millioner kroner. Til prosjektet hørte da blant annet utsmykningen av nybygget og en del oppgradering av eksisterende bygg.

– For prosjektet vårt har det fokuset vi har fått gjennom utstillingen i Tromsø mye å si. Med dette har vi fått vise hva potensialet er og at det er et behov for et slikt museum i samfunnet. Vi viser også at samisk kunst har både nasjonal og internasjonal interesse. Selvfølgelig skal samisk kunst også i fremtiden vises andre steder, selv om vi skal ha et eget museumsbygg. Alle, også kunsten, fortjener et hjem og fortjener en adresse, understreker Anne May Olli.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK