Hopp til innhold

Mange i Nunavut lever på sultegrensen

Den sosiale situasjonen i Nunavut er så alvorlig at den sammenlignes med situasjonen i den tredje verden.

Iqaluit, Nunavut

Illustrasjonsbilde fra Nunavuts hovedstad Iqaluit.

Foto: Sean Kilpatrick / Pa Photos

I 2014 var det femten år siden Nunavut ble etablert som et autonomt Inuitt-territorium i Canada.

En konferanse er netop blitt holdt i Ottawa for å vurdere hva som har skjedd der i disse femten årene.

Matvaresituasjonen for inuittene i Nunavut er nå så alvorlig at lederen for organisasjonen Inuit Tapiriit Kanatami, Terry Audla, kaller den for en tredje verdens situasjon.

Mange familier overlever kun takket være hjelpepakker med mat fra slektninger, som er bosatt i den sydlige delen av Canada, opplyser Kalaallit Nunaata Radioa.

Gjennomsnittslønn på 128.000 kroner i året

En inuittfamilie i Nunavut tjener i gjennomsnitt cirka 21.000 dollar i året, det vil si omkring 128.000 norske kroner i året. Mat til en familie koster omkring 20.000 dollar, eller rundt 122.000 norske kroner i året.

Det betyr at en gjennomsnitts familie kun har seks tusen kroner til over i helt år for å betale for klær, husleie, transport, skolebøker og andre nødvendigheter.

Det er dystre tall som beskriver situasjonen i Nunavut.

Folk i Nunavut-regionen lever i gjennomsnitt 10 år kortere enn andre canadiere og barnedødeligheten er fortsatt veldig høy.

– Folk i Nunavut har det høyeste antall selvmord i hele Canada - omkring elleve ganger høyere, og der er alt alt for mange infeksjonssykdommer blant andet tuberkulose, sier Terry Audla til Kalaallit Nunaata Radioa.

Mange av disse negative tallene henger direkte sammen med mangelen på ordentlige og sunne hus, forklarer Audla.

Litt over en tredjedel av alle hus i Nunavut er overfyllte, det vil si at det er flere enn èn person per rom. Ja i noen små hus kan det ofte bo 15-18 mennesker.

Korte nyheter

  • Glatt på veiene i Finnmark lørdag

    Statens vegvesen melder om at det er glatt på veien mellom E6 Olderfjord og E69 Storbukt, i Finnmark.

    Det samme gjelder langs fylkesvei 889 Smørfjord til Havøysund.

    Foreløpig er ingen veier i Finnmark stengt.

    Veistrekning.
    Foto: Statens vegvesen
  • Offisiell åpning av Giellavahkku 2025

    I år er den offisielle åpninga av samisk språkuke, Giellavahkku 2025, lagt til Nesseby.

    Giellavahkku er et initiativ fra Sametinget på norsk side.

    Åpningsarrangementet finner sted på Nesseby oppvekstsenter i dag kl. 14:00. Der blir det taler fra ordfører og Sametinget, og konsert med Emil Karlsen.

    Målet med språkuka er å løfte statusen til de samiske språkene, og øke kunnskap om samiske språk og kultur i hele samfunnet.

    Private og offentlige institusjoner, næringsliv, organisasjoner og andre aktører inviteres til å synliggjøre samiske språk denne uka.

    Resten av uka arrangeres det ulike arrangementer rundt om i Sápmi.

    Diagram, Solstrålediagram
    Foto: Sámediggi
  • Nordlendinger blant de mest ansvarlige på vinterdekk

    Bare 1,6 prosent av bilistene i Nordland kjører med piggfrie vinterdekk hele året, viser en fersk undersøkelse for Tryg Forsikring. Det er blant de laveste tallene i landet.

    Tallene kommer fram i en landsomfattende spørreundersøkelse gjennomført av YouGov.

    Til sammen oppgir 18 prosent av norske bilister at de bruker piggfrie vinterdekk hele året – til tross for at det kan gi dårligere veigrep og økt ulykkesrisiko.

    – Vinterdekk som brukes om sommeren slites raskere, og gummien svekkes. Det kan gjøre dekket langt dårligere på snø og is, sier Lise Norstrøm, fagsjef i Tryg, i en pressemelding.

    Fra 16. oktober er det lov å bruke piggdekk i Nordland.

    Grå bil med vinterdekk
    Foto: Shutterstock - Tryg Forsikring