Regjeringen i den selvstyrte canadiske provinsen Nunavut burde snarest begynne å tilby skolelunsj og et eget matprogram for skolebarn for å forsikre seg om at barna får nok å spise.
Det er anbefalingen fra "Oct. 1 Qanukkanniq report card". Denne rapporten har som hensikt å foreslå tiltak for å få befolkningen i Nunavut ut av fattigdommen.
– I Nunavut er det mange samfunn hvor barna ofte går sultne til skolen, heter det i rapporten.
– Større risk for å lide sosialt
– Folk er nå bekymret for at barn som lever i fattigdom skal bli tapere sosialt, følelsesmessig, helsemessig og under utdanningen på grunn av de stressede situasjonene de opplever på hjemmebane hver eneste dag, beskriver rapporten i følge .
Disse bekymringene støttes av resultater fra studier som ble presentert i en internasjonal helsekongress i Yellowknife i juli i år.
Blant annet viser en studie at blant barn i 3-5 årsalderen i Nunavut får halvparten av barna ikke nok næringsrik mat.
En annen studie viser at de fleste gravide kvinner i Baffin regionen er underernærte.
Det er North Sky Consulting Group, som er ledet av tidligere minister i Yukon, Piers McDonald, som har laget rapporten "Oct. 1 Qanukkanniq report card".
Nunavut ut av fattigdommen
McDonald og hans team slår i rapporten fast at Nunavut lider av kroniske problemer på grunn av fattigdommen og arbeidsløshet. Problemene har sine røtter i store forandringer i inuittenes samfunnsstruktur disse siste seks tiårene.
Mange i Nunavut lever i en bunnløs fattigdom og rundt 50 prosent av husstandene trenger inntektsstøtte. I noen samfunn lever opptil 70 prosent av husstandene på offentlige trygdeordninger.
I tillegg til gratis skolemat til elevene, foreslår rapporten at folk i Nunavut må få bedre tilgang til mikrolån. Folk må få hjelp til å se mulighetene til å starte opp mikro- og små-firmaer. Regjeringen i Nunavut bør endre sin politikk slik at de fattige oppmuntres mer til å klare seg selv.
McDonald opplyser at mange fattige i Nunavut opplever at de offentlige trygdeordningene ikke er bra nok til å sikre at de mest sårbare i samfunnet får nok penger til å kjøpe å kjøpe de nødvendigste basisvarene i hverdagen.
