– En skam for det samiske folk

(SE VIDEO LENGER NEDE I ARTIKKELEN!)

– Her har vi det samiske nasjonalteateret. Hvis vi ser oss litt rundt her, så er det en skam, sier teatersjef Haukur J. Gunnarsson i det vi kommer inn i selve teatersalen til Beaivváš samiske nasjonalteater i Kautokeino.

Teateret er en av de få nasjonale samiske kulturinstitusjonene til det samiske folket i Norge.

Mot oss gliser stoler med ødelagte og opprevne armlen. Mange av putene ser heller ikke ut. I tillegg føles lufta inne i lokalet tyngende fordi knøttsmå partikler fra gammelt murpuss drysser ned fra veggene og inn i teatersalen.

– Det er pinlig for det samiske nasjonalteatret. Vi jobber jo med å vise kunst. Vi skal skape en spesiell stemning blant publikum. Det skal være noe spesielt ved å komme til teatret. Og så er det så nedsarvet. Det synes jeg er flaut, sier en rødmende og pinlig berørt teatersjef.

– Ingenting skjer

Det er Kautokeino kommune som eier kulturhuset der Beaivváš leier sine lokaler. Kulturhuset er bygget i begynnelsen av 1980-tallet og bærer tydlig preg av både slitasje og mangelfullt vedlikehold.

Ledelsen og styret i teateret har gjennom flere år tatt opp problemene med kommunen, uten at noe har skjedd.

– De armlenene her... Det tyter ut over alt. Det er ikke særlig smart. Ikke særlig elegant. Så her er det virkelig behov for å få gjort noe, sier Gunnarsson i det han viser oss de slitte armlenene i teatersalen.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Et annet stort problem er støv som følge av ubehandlete betongvegger. Løsningen på dette inneklimaproblemet er å binde støvet med et spesialbelegg, som males på veggene.

«Teatret har beklageligvis ikke fått gehør for løsningen, annet enn at huseier er enig i at det er et alvorlig problem. Veggene har ikke vært behandlet siden 1989. Som en kriseløsning har teatrets tekniske stab jevnlig dusjet veggene med vann.», heter det videre i årsmeldingen.

– Sakker gradvis akterut

Beaivváš teater ble etablert i 1981. I 1987 mottok teateret for første gang offentlig støtte fra staten gjennom Kulturdepartementet. Støtten var da på 4.730.000 kroner.

Teateret er den eneste profesjonelle institusjonen i Norge med samisk som scenespråk.

I 2002 overtok Sametinget forvaltningen av det nasjonale samiske teateret. For i år ble det bevilget drøye 18 millioner kroner til Beaivváš. Dette er mindre enn det mange av de minste regionteatrene i Norge får i statlig støtte.

– Gradvis sakker vi akterut i forhold til andre teatre. Vi har hatt et par gode løft, i 2006 og nå i jubileumsåret 2012. Ellers så har det vært noen ganger knapt lønns- og prisøkning, er teatersjef Gunnarssons sammendrag av den perioden Sametinget har hatt finansieringsansvaret for driften av teateret.

Teatersjefen sier at de elendige lokalene har blitt en stor belastning for teateret. Dette går utover både rekrutteringen og de ansattes helse.

– Vi har hatt noen få eksempler hvor skuespillere med astma rett og slett ikke har kunnet jobbe i denne salen. Derfor har vi måttet finne alternative øvingslokaler. Når vi holder på med en produksjon så er vi inne i denne salen nesten kontinuerlig i fem-seks timer om dagen i åtte uker. Selv for de som er sunne, får lett hodepine og blir tørre i halsen av å jobbe inne i den salen der, forklarer Gunnarsson.

Nede i kjelleren på kulturhuset viser teatersjefen oss garderobeavdelingen. Her skal skuespillerne, musikerne og de andre som skal opptre på eller bak scenen skifte og forberede seg før hver forestilling. Her skal det også skiftes og dusjes etter forestillingen.

Trange garderober, bare èn dusj og kun et toalett som fungerer gir imidlertid store utfordringer.

– Her finnes det, det er opprinnelig to toaletter, men den her når man ser på døren her: No shit here!! Og det er fordi den ikke har fungert siden den ble åpnet i 1981. Den er blokkert og det er ikke mulig å åpne den. Så den er helt ubrukelig. Det vil si at opptil ti skuespillere eller musikere, som er her nede før en forestilling, har et toalett de kan bruke før de skal på scenen, forklarer Gunnarsson samtidig som han rister oppgitt på hodet.

Nytt teaterbygg til 100 millioner kroner

Beaivváš har flere ganger blitt nominert til Heddaprisen , som er den mest prestisjetunge utmerkelsen i norsk teaterliv. Prisen ble delt ut for første gang i 1998 og det deles ut priser i fem kategorier: Fremragende sceneprestasjon, Beste regi, Beste oppsetning, Åpen klasse og Beste scenografi/kostymedesign.

I år 2000 vant Aage Gaup og Berit Marit Hætta prisen for beste scenografi/kostymedesign til «Vølunds kvad» av Adam Levine.

Beaivváš har allerede planlagt et teaterbygg til rundt 100 millioner kroner. Det som mangler er finansiering.

Teaterets brukergruppe har hatt flere møter i Kautokeino og Oslo med prosjektgruppa fra Statsbygg. Representanter fra Kulturdepartementet har deltatt på noen av møtene.

Brukergruppa er tatt med på råd og har fått skryt fra prosjektgruppa for å ha vært aktive og nøkterne . Det er gjennomført en studietur sammen med Statsbygg og representanter fra Kulturdepartementet til Nordland Teater.

Besøket var nyttig med tanke på at det nye teaterbygget i Kautokeino, konkluderes det i teaterets årsmelding. Til tross for dette er byggestart for det nye teaterbygget fortsatt helt i det blå.

– Det må bli en hovedsak i valgkampen og for Sametinget å få Beaivváš opp og å hjelpe oss å komme opp dit hvor vi kan skinne på urfolks teaterhimmelen og på teaterhimmelen. Det er all grunn til å være stolt av Beaivváš for våre kunstneriske prestasjoner. Det er all grunn til å gjøre Beaivváš til en kampsak for Sametinget. Det er min apell, sier teatersjef Haukur J. Gunnarsson.