– Du har kanskje hørt om «den samiske halvtimen»? Nå finnes det også et «samisk minutt». Sametinget har vedtatt at et samisk minutt er en tredjedel lenger enn et norsk minutt.
Slik presenterer sametingsrepreseentant Sandra Márjá West taletidordningen som Sametinget har praktisert denne uken i forbindelse med tingets plenumssamling.
– 15 minutter på samisk tilsvarer 20 norske minutter, tillegger hun via Instagram og Facebook.
Vedtaket West viser til, regulerer tiden sametingsrepresentantene får til å holde innlegg fra Sametingets talerstol.
Norsk mindre tidskrevende
Ordningen er imidlertid kun en prøveordning.
I begrunnelsen for vedtaket fra forrige plenumssamling i juni i år, heter det:
«Mange samisktalende representanter bruker lengre tid til å ytre seg på samisk fra talerstolen. Utvidet taletid er et godt virkemiddel for å motivere disse til å velge samisk».
Det var Altaposten som først fortalte om saken i juni.
– Ordningen fungerer
I forkant av denne ukens plenumssamling, har plenumsmøteledelsen løst dette slik:
Hver sametingsrepresentant har fått 20 sekunder ekstra taletid per minutt - dersom representanten har holdt sitt innlegg på et av de samiske språkene.
– Og ordningen viser seg å fungere etter hensikten. Representantene snakker mer samisk, sier sametingsrepresentant Sandra Márjá West til NRK.
– Diskriminerende
– Det er helt uakseptabelt! Alle representantene er valgt inn på Sametinget med forutsetning om å ha like demokratiske rettigheter.
Dette uttaler Frps sametingsrepresentanter Arthur Tørfoss og Geir Are Winther til Altaposten.
De oppfatter Sametingets taletidsordning som diskriminerende overfor ikke-samisktalende.
– Kvalitet faller bort
Frp-erene mener også ordningen er et brudd på Sametingets egen parole om at «Sametinget (...) skal bidra til en likeverdig og rettferdig behandling av det samiske folket» (ekstern lenke).
Winther mener det hadde blitt store protester om andre politiske organer hadde vedtatt noe lignende.
– Når de som er samisktalende får mer taletid, viser dette at fokuset på kvalitet faller bort og kvantitet blir viktigere, sier han.
- LES OGSÅ:
– Utenkelig i Stortinget
– Stortingets regler sier ikke noe om dette ville vært mulig hos oss. Men Stortinget er suveren, og kan i grunn vedta hva man vil.
Dette sier seniorrådgiver Svein Egil Karlsen i Stortingets sekretariat.
– Så Stortinget hadde i teorien hatt anledning til å vedta noe lignende overfor eksempelvis nynorskbruk – at nynorsktalende hadde fått mer taletid?
– I teorien, ja. Men politisk sett så hadde nok det nok vært relativt utenkelig. Det har aldri vært på tale å forskjellsbehandle på bakgrunn av målform. Så i praksis ville nok ikke noe slikt bli vedtatt her, sier Karlsen.
- Sametingsrepresentant Sandra Márjá West på Instagram: