Hopp til innhold

Kritiserer taletidsordning i media – men stemte for på Sametinget

I media er Frp sterkt kritisk til at man får lenger taletid på Sametinget hvis man snakker samisk fremfor norsk. Men – på Sametinget ga partiet nylig sitt fulle samtykke.

Misnøye i Troms Frp

KRITISK I AVISA – MEN TAUS PÅ TINGET: Fremskrittspartiets vararepresentant til Sametinget Geir Are Winther deltok i lag med partikollega Arthur Tørfoss på Sametingets plenumssamling denne uken. Der hadde de full anledning til å protestere og stemme imot lenger taletid for samiskbrukere, men valgte å avstå fra å gjøre dette.

Foto: Sveinung Åsali / NRK

– Vi synes ordningen er en utrolig dårlig idé. Den diskriminerer de som ikke behersker eller skjønner samisk.

Dette sier Frps Geir Are Winther til NRK.

Han har i lag med parti- og sametingskollega Arthur Tørfoss nylig gått ut i Altaposten og i kraftige ordelag kritisert Sametingets taletidsordning (ekstern lenke).

Ordningen innebærer at de sametingsrepresentanter som snakker samisk fremfor norsk på talerstolen, får en tredel lenger taletid enn de som ikke snakker samisk.

Men på Sametinget protesterte verken Winther eller Tørfoss mot forslaget.

Protestmangel overrasket

Jørn Are Gaski

VAR FORBEREDT PÅ DEBATT: Sametingets plenumsleder Jørn Are Gaski (Ap) fikk en tilsynelatende adskillig enklere jobb med å få Sametinget med på å la samisktalende representanter få taletidsfordel fremfor ikke-samisktalende.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Da forslaget ble lagt frem for sametingsrepresentantene av plenumsleder Jørn Are Gaski (Ap), var det ingen som tok ordet eller stemte imot – til tross for at Gaski åpnet for full adgang til å protestere.

– Dette gikk overraskende gjennom uten noe diskusjon, kommenterte plenumslederen rett i etterkant.

Dette fremkommer av lydopptaket fra sametingssalen på onsdag denne uken da taletidsordningen ble vedtatt.

I opptaket hører man at ingen sametingsrepresentanter, ei heller Frps to plenumsdeltagere, tar til ordet mot ordningen.

Sandra Márjá West

POSITIV TIL MER SAMISK TALETID: Sandra Márjá West representerer Norske Samers Riksforbund (NSR) på Sametinget.

Foto: Åse Pulk/NRK

– Merkelig

Sandra Márjá West (NSR) er en av sametingsrepresentantene som er svært positiv til ordningen som sørger for mer taletid for samiskbrukere.

Hun finner Frps utspill en smule underfundig.

– Det er litt merkelig at Frp kommer med kritiske utspill i media om taletidsordningen, for de stemte jo vitterlig for ordningen under selve plenumsåpningen på Sametinget, sier West.

– Dette ble jo vedtatt av et enstemmig sameting – inkludert Frps stemmer, tillegger hun.

Sandra Márjá West peker på at Frp hadde full anledning til å gripe ordet og protestere mot ordningen på lik linje med alle andre sametingsrepresentanter som var til stede.

Kong Harald åpner det 6. sameting

MER SAMISK I DENNE SAL: Denne plenumsuken har hver sametingsrepresentant fått 20 sekunder ekstra taletid per minutt, dersom representanten har holdt sitt innlegg på et av de samiske språkene. Ordningen skal oppmuntre til mer samisk språkbruk fra talerstolen, som på dette bildet for anledningen er utlånt til Kong Harald ved en tidligere anledning.

Foto: Sigve Nedredal / NRK

Ville ikke forstyrre

NRK spør Frps Geir Are Winther hvorfor partiet unnlot å stemme mot taletidsordningen på Sametinget, og i stedet kritiserer ordningen i media i etterkant.

– Plenumsåpningen synes vi det skal være litt ro og fordragelighet over, svarer Winther, og tillegger:

– Dessuten stemte Frp imot dette under det forrige plenum i juni, da dette var oppe første gang.

– Men nå inviterte jo plenumsleder Jørn Are Gaski dere til å ta ordet. Hvordan kunne det da ha blitt en forstyrrende faktor for plenumsåpningen?

– Det ville nok ha blitt en forstyrrende faktor, ja, svarer Frp-eren helt kort.

– NRK har vært i kontakt med NSR-ere som finner det en smule komisk at dere går ut i Altaposten og kritiserer en ordning som dere ikke stemte imot på Sametinget. Hva er din kommentar til det?

– De må gjerne finne det komisk at vi er uenige, sier Winther.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo váldá ođđa áigodaga Juoigiid Searvvi jođiheaddjin. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK