Hopp til innhold

Ber sametingsrådet om svar

Marit Kirsten Anti Gaup (Ap) vil vite hva sametingsrådet vil gjøre for å redde museet i Karasjok.

Marit Kirsten A. Gaup - museet

Sametingsrepresentant Marit Kirsten Anti Gaup (Ap) vil at De samiske samlinger i Karasjok skal reddes.

Foto: Fotomontasje: Dan Robert Larsen / NRK

Gaup har sendt følgende spørsmål til sametingsrådet i henhold til § 21 i Sametingets arbeidsorden:

«Sámiid Vuorká- Dávvirat - De samiske samlinger har sagt opp driftsavtalen med RidduDuottarMuseat gjeldende fra 01.01.2014. Hva vil sametingsrådet gjøre for å beholde Sámiid Vuorká- Dávvirat som en del av den konsoliderte enhten RidduDuottarMuseat?»

– Dette er en veldig viktig sak fordi her er det snakk om fremtiden til museumsgjenstander som er samlet inn fra våre forfedre og samtidskunsten som ligger lagret i museet. Jeg vil gjerne vite hva sametingsrådet vil gjøre for å løse denne saken, der det ser ut til at Karasjok kan miste alt. Det er Sametinget som har ansvaret for RiddoDuottarMuseat, påpeker Gaup.

Sametinget overtok forvaltning av de samiske museene 1. januar 2002.

Museet som kranglet seg til «fant»

Iver Jåks kunst

En av veggene i De samiske samlinger er dekorert med kunst laget av Iver Jåks.

Foto: Anne Berit Anti / NRK

Museumssaken i Karasjok er litt kronglete og kan være vanskelig å forstå. En av beskrivelsene på hele saken kan være museet som kranglet seg til «fant».

I 2006 ble De samiske samlinger i Karasjok konsolidert med tre andre samiske museer i Indre-Finnmark. Da ble disse museene en del av RiddoDuottarMuseat. I sommer sa eierstyret for De samiske samlinger opp avtalen med RiddoDuottarMuseat, og fra 1. januar 2014 vil avtalen opphøre.

De forskjellige aktørene skyller på hverandre. Eierstyret i museet skylder på styret for RiddoDuottarMuseat og Sametinget. Styret i RiddoDuottarMuseat på sin side mener at det er eierstyret i De samiske samlinger som har rotet det til.

– Det vil være veldig dårlig hvis vi kommer til å miste museet vårt. Hvis de ikke klarer å komme til enighet, så vil både de ansatte ved museet, kunsten og museumsgjenstandene gå en usikker fremtid i møte. Vi vil ikke da kunne vite hvor disse kommer til å havne til slutt, sier Gaup.

Kan miste investeringer for 300 millioner kroner

I mange år har det blitt arbeidet med å bygge et eget samisk kunstmuseum. Det har under hele prosessen vært klart at dette museet skal ligge i Karasjok. Samtidig skal anlegget til De samiske samlinger renoveres og pusses opp.

Skulptur av Iver Jåks

Skulpturer laget av Iver Jåks er blant de nesten 900 kunstverkene som finnes i De samiske samlinger.

Foto: Anne Berit Anti / NRK

Investeringene som er planlagt gjort på museets eiendom i Karasjok ligger på rundt 300 millioner kroner. På grunn av krangel og krøll på tråden i kommunikasjonen både internt i RiddoDuottarMuseat og mellom flere instanser holder De samiske samlinger nå på å miste alt. Både millioninvesteringene og ni ansatte kan snart forsvinne fra Karasjok til en annen kommune.

Fagenhet for kunst er bygd opp rundt en samling som per i dag består av nærmere 900 kunstverk. Dette gjør den til verdens største samling av samisk samtidskunst.

– Jeg tror det skal være mulig å få beholde og å styrke det vi har på museet. Det er derfor jeg har sendt spørsmålet til sametingsrådet, forklarer Gaup.

Gaups forslag til løsning er at alle parter avslutter krangelen og starter opp en skikkelig dialog med blanke ark. Målet skal være å finne en minnelig løsning.

– Jeg synes at hele situasjonen er veldig ubehagelig og unødvendig. Nå må alle satse på å finne gode løsninger på det hele, anmoder Marit Kirsten Anti Gaup.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo váldá ođđa áigodaga Juoigiid Searvvi jođiheaddjin. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK