Hopp til innhold

Museumsrot provoserer presidenten

Sametingspresident Egil Olli mener det ikke rett av eierstyret av De Samisk Samlinger å gi Sametinget skylden for museumsrotet i Karasjok.

Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli mener at Stiftelsen De Samiske Samlinger ansvarfraskriver seg selv ved å utpeke Sametinget som syndebukk.

Foto: Sigve Nedredal / NRK

I januar blir RiddoDuottarMuseum husløs i Karasjok. Eierstyret i Stiftelsen De Samiske Samlinger i Karasjok har kastet ut leietakeren RiddoDuottarMuseum. Grunnen til dette er at Sametinget ikke vil bevilge midler til stiftelsen for driften av RiddoDuottarMusuem, men at bevilgningene går rett til RiddoDuottarMuseum.

Sametingets rådsmedlem Vibeke Larsen sier at de har drøftet ulike løsninger, men at saken ikke har løst seg, fordi stiftelsen ikke ønsker at RiddoDuottarMuseum skal drifte deres museum.

Hjalmar Strømeng

Styremedlem i Stiftelsen De Samiske Samlinger, Hjalmar Strømeng, mener at Sametinget er skyld i museumsrotet.

Foto: Berit Marie Lise Eira

Styremedlem i Stiftelsen De Samiske Samlinger, Hjalmar Strømeng, mener at Sametinget er skyld i rotet som har oppstått og at de ikke har vært villige til å finne en god løsning, som gagner begge parter. Dette er ikke sametingspresident Egil Olli enig i.

– Stor skuffelse

– Vi har prøvd å fremme flere løsninger til museet. Vi har vært med å planlegge renoveringen av museumsbygget og samtidig har vi gitt bevilgninger til forprosjektet av det nye kunstmuseet. Derfor blir det helt feil å gi oss skylden for rotet, sier sametingspresident Egil Olli.

RiddoDuottarMuseum er en privat stiftelse bestående av fire samiske museer i Vest-Finnmark: De samiske samlinger i Karasjok, Kautokeino bygdetun, Porsanger museum og museum i Kvalsund kommune. RiddoDuottarMuseum er et av museene i Norge som Sametinget bevilger midler til.

RiddoDuottarMuseum vil nå gi avskjed til de syv ansatte som er stasjonert i Karasjok, og Sametinget må vurdere å flytte kunstverkene, som kostet flere millioner kroner, vekk fra lokalet til Stiftelsen De Samiske Samlinger.

– Det er direkte flaut å ikke ta ansvaret i å få et bra museum til Karasjok, sier Olli.

Flytte kunstmuseet

I Karasjok er det også planlagt å bygge et nytt samisk nasjonalt kunstmuseum. Den skal være plassert ved siden av bygget som er eid av Stiftelsen De Samiske Samlinger.

Nå må også kunstmuseet mest sannsynlig flyttes vekk fra Karasjok, og planlegges et annet sted.

– For meg er denne saken sjokkerende. Jeg har jobbet for at kunstmuseet skal bli stasjonært i Karasjok. Samtidig har jeg jobbet for at museumsbygget i Karasjok skal renoveres. Dette vil nå kanskje ikke skje. Derfor mener jeg at stiftelsen burde ta ansvar og ordne opp i saken, sier Olli.

Bekymret for museum-usikkerhet - NRK Sápmi

– Kamp om samisk kunstmuseum - NRK Sápmi

Klar til å hjelpe

Ordfører Klemet Erland Hætta

Ordfører i Kautokeino kommune, Klemet Erland Hætta, mener at de er klare til å bistå med hjelp, dersom det trengs.

Foto: Liv Inger Somby

Ordfører i Kautokeino kommune, Klemet Erland Hætta, har registrert seg denne saken. Han mener at det er synd at det har oppstått en slik situasjon.

– Vi har vurdert saken i kommunen, og vi har sendt et møteforespørsel til rådsmedlem Vibeke Larsen angående hvilke tanker Kautokeino kommune har om saken, sier Hætta.

Han mener at hvis saken ikke løser seg, er de klare til å hjelpe til slik at kunstmuseet vil bli realisert.

– I Kautokeino er det planlagt et nytt teaterbygg, hadde det vært mulig å få kunstmuseet og teateret under samme tak?

– Det hadde ikke vært en dum idé å samle forskjellige kunst- og kulturtiltak under et tak. Slik kan ett bygg tilby publikum et mangfoldig innhold, sier Hætta.

Vedtak om Karasjok

Vibeke Larsen sier at de har fått en henvendelse fra Kautokeino kommune om et møte, men hun viser til at Sametinget i plenum har vedtatt at kunstmuseum skal bygges i Karasjok.

– Om vi midt i denne prosessen hadde startet samtaler med Kautokeino kommune om blant annet bygging av kunstmuseum, ville det virke uredelig mot vedtaket som er gjort i plenum, forklarer Larsen.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK