Hopp til innhold

Ber om krisemøte med Solberg om rovdyr

Lederen i Norske Reindriftsamers Riksforbund (NRL) Ellinor Marita Jåma ber om et snarlig møte med statsminister Erna Solberg (H) om situasjonen i reindriften om tap av kalv til ørn.

Ellinor Marita Jåma

NRL-leder Ellinor Marita Jåma var studiogjest i de samiske tv-nyhetene i går. Der snakket hun om den kritiske situasjonen svært mange reineiere lever i for tiden. – Ørnen er det største problemet, sier Jåma.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Norske Reindriftsamers Riksforbund (NRL) har gjennom de siste ukene fått en rekke henvendelser fra fortvilte reineiere, som opplever svært store tap av reinkalver til ørn. Situasjonen er dramatisk, og kalvingen er såvidt begynt, skriver Jåma i sitt brev til statsministeren.

Brevet er datert 24. mai 2017.

– NRL ber med bakgrunn i dette om et snarlig møte med Dem for å drøfte situasjonen, skriver Jåma i sitt korte brev til statsministeren.

Tyr til sosiale medier

Mange reineiere er fortvilet over det som skjer og fordi myndighetene ikke tror på dem. Derfor tyr flere og flere reindriftssamer til sosiale medier, der de poster bestialske bilder av reinkalv tatt av diverse rovdyr.

Aslak Mathis A. Turi i Kautokeino trodde så vidt sine egne øyne da han fanget 14 av 20 ørner på film. Nå poster han videoen på sosiale medier for å bli trodd.

– Mange tror ikke at det er så mange ørner som sirkulerer over reinflokken. Jeg har valgt å filme dette og publisere dette for at alle skal få se hva som foregår.

Kongeørn spiser av reinkadaver

SKJERMDUMP: På en av videoene som Turi har lagt ut på sin facebookside kan man se at det er en ørn som sitter å spiser på et reinkadaver. – Dersom du ser ørnen angripe dyret, så kan du bruke nødretten og skyte det aktuelle rovdyret, sier Susanne Hanssen ved Miljødirektoratet.

Foto: Aslak Mathis A. Turi / Privat

Reaksjonene fra folk har ikke latt vente på seg, og innlegget har vekt et stort engasjement. Mange reineiere har lagt ut bilder av døde reinsdyr som har blitt skadet av rovdyr, Turi sitt innlegg er et av flere.

Fortvilet over ørneforvaltningen

Jåma mener forvaltningen av ørn er riv ruskende gal.

– Det er et alvorlig problem og har gått helt over stokk og stein. Med så mye ørn som det er nå, har reineierne ingen sjanse til å beskytte seg selv eller dyrene sine, sier Ellinor Marita Jåma, leder i Norske Reindriftsamers Landsforbund.

Nå reagerer politikerne, og da i første omgang parlamentarisk leder i Senterpartiet, Marit Arnstad, som har bedt klima- og miljøministeren ta tak i saken. Hun har sendt innspillet til behandling gjennom den skriftlige spørretimen på Stortinget.

– Jeg mener det er på tide å begynne å regulere ørnebestanden slik vi gjør med andre rovviltbestander. Ørn har ikke vært omfattet av noen form for regulering. Ørnebestanden er i sterk vekst. Det skaper ikke bare problemer for tamrein, men også for husdyrproduksjon, særlig sau, understreker hun.

Arnstad

Marit Arnstad er parlamentarisk leder for Senterpartiet.

Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Arnstad mener ørnebestanden er i ferd med å utvikle seg til et alvorlig, nasjonalt problem.

– En situasjon er det som skjer i Nord-Norge, men vi opplever jo de samme problemene i de sørsamiske tamreinområdene i Trøndelag og den sørlige delen av Nordland. I tillegg kommer utfordringer for husdyreiere på Fosenhalvøya og i Troms. Vi vet at denne problematikken har økt over tid, sier hun.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK