NRK Meny
Normal

Beklager uvitenhet om det samiske

Ordføreren i Steigen beklager sin uvitenhet om samiske forhold, og han får skryt for sitt utspill.

Asle Schrøder

Ordfører i Steigen Asle Schrøder mener at folk trenger å bli opplært og få kunnskap om hva det er som gjør at det samiske miljøet er så ivrig på å få egne systemer og egne tjenester.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Jeg kan egentlig ingenting. Jeg vet jo veldig lite om kulturen deres, og grunnen til at man må ha egne ordninger, egne samiske helsetjenester som man ikke helt skjønner hvorfor det må være en spesialordning.

Ordfører Asle Schrøder i Steigen kommune er klar på at han vet for lite om samiske forhold, og at han og hans med-politikere egentlig ikke har godt nok kjennskap om samiske forhold til å gjøre vedtak som kan være tjenlige for samene.

– Vi trenger å bli opplært, få kunnskap om hva det er som gjør at det samiske miljøet er så ivrig på å få egne systemer og egne tjenester. Særlig når vi nå skal gjøre vedtak i kommunestyret når folk der mangler den grunnkunnskapen som jeg føler vi ikke har.

Gjenspeiler samfunnet

Asle Schrøder i fjøset

Asle Schrøder er bonde og ordfører i Steigen.

Foto: Sander Andersen / NRK

Det er jo bonde han egentlig er, og er ordfører i Nordlands-kommunen nå på sjuende året. Ordføreren mener han gjenspeiler det samfunnet han kommer fra, langt fra samisk hverdag og samisk tankegods. Ordføreren er med i en arbeidsgruppe etablert av de tre Nord-Salten kommunene Steigen, Tysfjord og Hamarøy (STH-kommunene), der målet er å utvikle et felles saksgrunnlag til kommunestyrene om likeverdige helsetjenester til den samiske befolkningen.

– Det startet jo med bålmøtet på Árran, som var veldig positivt, og jo mere jeg har vært i disse møtene, så ser jeg at det er noe man må ta tak i. Men i kunnskapshullet mitt vet jeg ikke riktig hvordan man skal gripe dette an.

Hull i kunnskapene

Selv om han er ordfører, og sånn sett kanskje burde ha mere kjennskap til samiske forhold, innrømmer han at han har store hull i sine kunnskaper om samiske forhold.

– Jeg skjønner jo litt mere nå etter flere møter om dette emnet, men hullet er der hos oss alle sammen. Steigen kommune har jo også vært samisk i tidligere generasjoner, men det er blitt så utvannet nå at det er blitt borte fra vår bevissthet. Som ordfører skulle jeg gjerne hatt større kunnskap enn dette, men dessverre så er jeg en gjennomsnittlig steigværing, og har ikke mere kunnskap enn det. Jeg kom inn i politikken med den kunnskapen og den bakgrunnen jeg har, og har veldig lite kjennskap til det samiske miljøet. Må bare innrømme det.

Positivt mottatt

Anna Kuoljok

Styremedlem i Tysfjord demensforening Anna Kuoljok synes det er utrolig positivt at Schrøder kan si at han ikke vet, men at han ønsker å vite.

Foto: Sander Andersen / NRK

Styremedlem i Tysfjord demensforening Anna Kuoljok mener at alle som er med i den gruppen må ha en viss basisplattform for å diskutere tilrettelagte helsetjenester for den samiske befolkningen. Steigen-ordføreren får nå skryt for sitt utspill om denne uvitenheten.

– Det er utrolig positivt at han kan si at han ikke vet, men at han ønsker å vite. Det er et bra utgangspunkt for det videre arbeidet.

Kuoljok er med i den samme arbeidsgruppen som de tre ordførerne, og i helsesammenheng fokuserer hun på enkeltindividet som en nøkkel til bedre helse. Når det gjelder kunnskap om samiske forhold ser Kuoljok det som en selvfølge at man må øke kunnskapene og gi veiledning

– Man må høyne den grunnleggende kunnskapen gjennom seminarer og arbeidsmøter. Gi muligheter til å stille spørsmål. Og når det gjelder helsepersonell må man gi faglig veiledning basert på direkte pasientsituasjoner.

Individet i fokus

Anna Kuoljok legger også til hvor viktig det er å forstå brukerne av helsetjenester, og at likeverdige helsetjenester baserer seg på den enkeltes opplevelse av den tjenesten vedkommende får.

– All samhandling i samfunnet har jo skjedd på de norske premissene. Det at man har kunnet velge å se bort fra samisk forståelse av verden gjør et det er stor mistillit i den samiske befolkningen. Jeg er overbevisst om at all helsepersonell ønsker å gjøre en god jobb. Hvis man ikke har den basiskunnskapen og den forståelsen at man ikke vet om den personen man skal behandle eller pleie, og om dens forståelse, da kan det fort bli til at man bruker mye penger på lite helse. Likeverdige tjenester er en opplevelse og et tillitsforhold hos pasienten eller brukeren. En opplevelse av å ha fått det beste fra helsetjenesten.

– Hvis målet er en best mulig helse til hele befolkningen er det viktig at vi møter den enkelte der han er, og tar utgangspunkt i det. Og bruker den forståelse for hva som skal til, selvfølgelig i en faglig sammenheng, for å hjelpe folk til en bedre helse og livssituasjon.

SE TV-INNSLAGET PÅ ODDASAT:

Møte i arbeidsgruppa LOFT