NRK Meny
Normal

– Samisk er veldig viktig for våre beboere

På omsorgssenteret på Drag i Tysfjord foregår mye av praten på samisk. Det kunne ikke de ansatte ha vært foruten.

Pernille Krogh og Anette Krogh

Søstrene Pernille og Anette Krogh jobber begge som sykepleiere ved Dragstunet i Tysfjord.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Rundt lunsjbordet på omsorgssenteret Dragstunet i Tysfjord sitter helsemedarbeiderne og prater ivrig mens de nyter en kopp nytraktet kaffe.

Samtalen går på hvordan det er å jobbe på et senter hvor det samiske høres og synes i det dagligdagse.

Og hvor viktig det er.

Mer samisk nå

I naborommet hører jeg to eldre damer som prater om været de siste ukene. På samisk.

Slik har det ikke alltid vært.

– Da jeg begynte her for 19 år siden var det ingen som pratet samisk i fellesstua. Bare inne på rommene. Men nå prates det mye mer samisk blant pasienter og helsearbeidere, forteller sykepleier Anette Krogh.

– Slipper å gjette

«Å, du Tysfjord med snøkledde tinder», står det på kaffekoppen hennes. En kommune hun vokste opp i, og flyttet tilbake til i voksen alder. Til kjernen av det lulesamiske området på norsk side.

– Spesielt her er det viktig med samisk i helsesektoren, mener Anette.

– Jeg ser at mange eldre prater norsk. Men når folk blir demente kommer morsmålet sterkere og sterkere tilbake.

Ved siden av henne sitter Pernille Krogh, hennes søster som også er sykepleier, og nikker bekreftende.

– Da er det viktig at de får utøve morsmålet sitt, i stedet for at vi skal gjette oss til hva beboerne vil.

Begge har norsk som morsmål, men har likevel lært seg litt samisk. Og det kommer godt med.

Ville ikke samarbeide

Anette Krogh minnes en spesiell episode da hun kjørte ambulanse, og skulle hente en samisktalende pasient.

– Vi skulle ta over en pasient fra en annen ambulanse, og fikk beskjed om at pasienten ikke ville samarbeide i det hele tatt, ikke ligge på båren eller la seg måle blodtrykk på.

– Når pasienten kom inn i bilen vår hilste jeg på henne på samisk. «Buoris», sa jeg. Da reagerte hun med å legge seg på båren helt frivillig, og rekke frem armen sin slik at jeg skulle få måle blodtrykket. Og hun gav meg også en klem.

Anette Krogh er helt klar på at det var det samiske språket som endret situasjonen.

– Det at jeg møtte henne ved å hilse med «buoris» gjorde at hun følte seg trygg, og kanskje følte tilhørighet til meg. At hun ble behandlet av noen av sine egne.

Tillit og respekt

Sykepleier Pernille Krogh understreker igjen hvor viktig samisk språk og kultur er for pasientene.

– Det er viktig for pasientene å bli møtt med tillit og respekt. At man føler seg likeverdig.

– Her er vi heldige. Nesten hver vakt er det personale her som behersker samisk. Det er kjempemessig for pasientene. Da kan de være seg selv, og trenger ikke å endre seg fordi det bare er norsktalende på jobb.

– Samisk er en selvfølge

For Pernille Krogh er det en selvfølge at pasientene skal bli møtt med samisk.

– Halvparten av befolkningen her er jo samer, og vokst opp med det samiske. Hvorfor skal de ikke da få muligheten til å prate samisk når de blir gammel?