– Ny kunnskap må møte mineralstrategien

– Når jeg ser på den nye mineralstrategien slik den foreligger nå, så tror jeg det er helt innlysende at Sametinget og det samiske folket nå setter sammen en form for kompetanse som er på høyde med den som både næringsdepartementet, gruveindustrien, og internasjonale gruveselskaper vil representere, mener professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo, Knut Eirik Dahl.

Onsdag ble den nye mineralstrategien til Norge lansert ved nærings- og handelsminister Trond Giske. Regjeringen ønsker ved hjelp av mineralstrategien å gjøre Norge til et attraktivt land for globale gruveselskaper.

• Les: Giske vil bestemme hvor gruvene skal ligge
• Les også: Har ikke planer om å gripe inn

Komme opp med kompetanse

Arkitekt og professor i urbanisme Knut Eirik Dahl, også kjent fra NRK-dokumentaren «Gollegiisá - Skattkammeret», ledet et ni-ukers prosjekt med 15 arkitektstudenter. I prosjektet studerte de blant annet hvordan gruveselskapene opererer i verden, og hvordan dette forandrer landskapet i landene de opererer i.

På bakgrunn av det studentene hans fant ut mener han at samene må samle sin kunnskap så de kan møte de utfordingene som de internasjonale gruveselskapenes eventuelle inntog vil gjøre med deres kultur og landskap.

– Man må komme opp med en kompetanse som tenker lenger, og vet like mye som de som vil inn å endre landskapene, sier Dahl.

Han mener at denne kompentanseansamlingen må fungere som en kunnskapskilde som alltid kan rådspørres når det gjelder mineralsaker.

Med tanke på all den samiske kompetansen som finnes i høgskoler og universiteter, så mener Dahl det bør være mulig.

– Politikk, ikke kunnskap

Sametingets første president og professor i samisk språk ved Samisk høgskole, Ole Henrik Magga, mener at denne kunnskapsinnhentingen begynte for over 30 år siden. Denne kunnskapsinnhentingen har han selv vært meget delaktig i, blant annet via sitt akademiske virke, og under arbeidet med opprettelsen av Sametinget.

– Det er ikke kunnskapen det skorter på. Det er derimot det at vi er maktesløse når det kommer til å kunne bestemme over våre områder når det kommer til for eksempel gruvevirksomhet, forteller Magga.

Så han mener at det er et politisk spørsmål, ikke et spørsmål om kunnskap. Blant annet peker han på at ingenting av inntektene fra mineralene tilfaller de som bor i områdene inngrepene skjer.

– Verdiene blir hentet ut, og ingenting av det blir igjen. Det har vist seg ved tidligere tiders gruvevirksomhet i samiske områder.

Han legger til at det alltid er et behov for flere fagfolk og større kunnskap. Det han tror spesielt trengs er fagfolk som faktisk kan være i ledende stillinger i gruvedriften dersom de kommer i gang.

– Jeg går ut i fra at både i samiske organisasjoner, i Sametinget, og i samiske institusjoner er det samlet nok kunnskap og erfaring, sier Magga.

På den annen side så har han ikke helt tro på at samer nødvendigvis har et sterkt ønske om å jobbe i gruveindustrien, med erfaringer de tidligere har hatt. De godt lønnede ledende stillingene mener han kommer til å tilfalle folk utenifra, at det rett og slett ikke er noe ønske om å ha lokale med i ledelsen i mineralforetak, ifølge han.

Ole Henrik Magga var selv i spissen for å stoppe det multinasjonale gruveselskapet Rio Tinto Zinc, nå Rio Tinto Group, som var i startfasen med gruvedrift i Karasjok kommune i 1996. Der meddelte han overfor lederen for prosjektet at det samiske folk aldri har tillatt gruvedrift i området.

• Les også: Fornøyd med mineralstrategien
• Les også: – Hårreisende overstyring

Regjeringen vil styrke kunnskapen

I mineralstrategien er det et ledd om at kunnskapsgrunnlaget knyttet til mineralvirksomhet i områder med samiske interesser skal styrkes:

«Når det vurderes oppstart av undersøkelser, etablering og drift av mineralvirksomhet, er det viktig at alle interesserte parter har tilgang til et godt faktagrunnlag og kompetansestatus knyttet til slik virksomhet. Det gir et felles grunnlag for å vurdere muligheter og utfordringer knyttet til virksomheten.»

Nærings- og handelshandelsdepartementet skriver at de er opptatt av at arbeidet med å fremskaffe det styrkede kunnskapsgrunnlaget har bred forankring, og at fagmiljøer med god kompetanse om mineralvirksomhet og samisk kultur og næringsutøvelser er involvert i arbeidet.

– Kunnskapsgrunnlaget skal derfor utarbeides i samarbeid mellom Direktoratet for mineralforvaltning og Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø. Arbeidet skal samtidig forankres hos mineralmyndighetene, næringen, samiske og andre berørte interesser, skriver departementet til NRK Sápmi.

– Det de enda ikke har forestilt seg

Knut Eirik Dahl sier at han er klar over at det samiske miljøet vet mye.

– Min utfordring gjelder det de ikke vet, det de enda ikke engang har forestilt seg, sier Dahl.