Hopp til innhold

Giske vil bestemme hvor gruvene skal ligge

I regjeringens nye mineralstrategi åpner statsråd Trond Giske for at staten kan gripe inn med en egen statlig arealplan, om kommunene selv ikke vil ha gruvedrift.

Trond Giske

Næringsminister Trond Giske (Ap) lanserer mineralstrategiplanen på onsdag.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

I morgen lanserer nærings-og handelsminister Trond Giske regjeringens Strategi for mineralnæringen.

Regjeringen ønsker å gjøre Norge til et attraktivt land for globale gruveselskaper. Det er derfor de lanserer den nye mineralstrategiplanen. Dermed åpner de for å gripe tidligere inn i den kommunale planleggingsprosessen.

Det betyr at staten kan endre et vedtak fra kommunenestyret i Kautokeino i Biedjovággi-saken, ved å gripe inn med en statlig arealplan dersom de mener at samfunnsmessige hensyn tilsier det.

– Ukjent for oss

For Sametingsrådet Marianne Balto (Ap) kommer dette overraskende på henne.

– Dette er ukjent for oss. Dette har ikke Sametinget blitt konsultert om. I andre saker har staten vært opptatt av å sikre den kommunale selvbestemmelsesretten.

Marianne Balto

Sametingsråd Marianne Balto sier Sametinget ikke er konsultert om muligheten til å overstyre kommuner.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK


Balto sier at Sametinget har samtykket til de delene av mineralstrategien de er blitt konsultert i.

– FN er vårt eneste halmstrå

– Staten overkjører samene hele tida. De kjører en diskriminerende politikk, mener reineier Triumf, og kjent fra NRK-dokumentaren Gollegiisá.

Han er klar på at han kommer til å ta saken videre til FN for brudd på Folkerettens artikkel 27 om gruveselskapet Artic Gold får tillatelse til å drive gruvevirksomhet i Biedjovággi.

Isak Mathis Triumf

Reineier Isak Mathis Triumf slåss for å overleve som reineier.

Foto: Roger Manndal / NRK

– Om den norske stat overkjører kommunen, kan FN overkjøre den norske stat. FN er vårt eneste halmstrå. Det er den eneste muligheten vi har.

– Gruvevirksomhet vil ødelegge beiteland og fiskevann. Blir det gruvedrift i Biedjovággi, blir området en søppelplass. Jeg vil prøve å overleve så lenge som mulig. Det er en menneskerett å overleve.

Triumf setter sin lit til at kommunestyret i Kautokeino kjenner godt til reindriftens behov, og samarbeidet med Samerådet og Mattias Åhrén.

Viktige verktøy for regjeringen

I utgangspunktet er det kommunale myndigheter som gjennom plan- og bygningsloven regulerer områder til råstoffutvinning. I den nye strategiplanen kan staten gripe inn og tilrettelegge for gruveindustrien, dersom en kommune selv ikke vil det.

I planen er dette formulert på følgende måte:

«Dersom samfunnsmessige hensyn tilsier det ser regjeringen bruken av statlig arealplan som et verktøy for å gjennomføre betydelige prosjekter for utvinning av mineraler.»

Det kan også være et verktøy for å sikre verdifulle mineralressurser for utnyttelse i fremtiden, står det i strategien.

Vurderer å åpne mineralloven

Balto har jobbet for at regjeringen skal kunne åpne mineralloven for å innføre særskilte regler for å ivareta samiske interesser.

– Dette tiltaket har kommet med i strategien, og det er jeg fornøyd med.
Balto er også fornøyd med at skal legges til rette for komptanseheving for alle parter som vil bli berørt av gruvevirksomhet .

Giske ønsker sameksistens

«Regjeringen ønsker at Norge skal være et attraktivt land å drive mineralvirksomhet i. Norsk mineralnæring skal være blandt verdens mest miljøvennlige. Mineralbedriftene skal vise samfunnsansvar, og jeg er opptatt av å bidra til en god sameksistens mellom mineralnæringen, lokalsamfunnet, andre næringer og samiske interesser.», skriver Trond Giske i mineralstrategiens forord.

Gruvedrift og reindrift kan aldri gå hånd i hånd. Vi trenger jorden som gruveselskapene fjerner fra fjellområdene når de setter i gang med driften. Rein kan ikke spise stein. Alt som lever i naturen trenger mold for å leve. Reinen kan ikke leve i et marslandskap. Det blir bare stein igjen om det blir gruvedrift.

Isak Mathis Triumf

– Rein kan ikke spise stein

Reineier Isak Mattis Triumf har ingen tro på næringsministerens ord om sameksistens mellom rein og gruve.

– Gruvedrift og reindrift kan aldri gå hånd i hånd. Vi trenger jorden som gruveselskapene fjerner fra fjellområdene når de setter i gang med driften. Rein kan ikke spise stein. Alt som lever i naturen trenger mold for å leve. Reinen kan ikke leve i et marslandskap. Det blir bare stein igjen om det blir gruvedrift, sier Triumf.

Også Marianne Balto er skeptisk til tanken om sameksistens.

– I enkelte områder kan det kanskje gå an, mens i andre områder vil sameksistens mellom gruve og rein være umulig. Ting må sees i helhet, og i sammenheng med andre arealinngrep.

Utelukker ikke muligheten

Statsråd Trond Giske sier at staten alltid har hatt mulighet til å gå inn med en statlig arealplan, og at mineralstrategiplanen bare beskriver dette. Men han vil ikke utelukke muligheten for at staten kan komme med sine arealplaner i fremtiden.

– Om det i fremtiden vil bli aktuelt for staten å bruke det, kan jeg ikke utelukke, men vi har ingen konkrete planer om det i noen konkrete prosjekter per i dag, forteller Trond Giske.

Korte nyheter

  • Lulli-Norga stuorru Sámedikkis: – Sáhttá leat hástalus

    Sámedikki jienastuslohku lea sturron váile 3000 olbmon guovtti jagis.

    Dat maid mielddisbuktá ahte Ávjovári válgabiire massá mandáhta Lulli-Norgii.

    – Dál lea nubbi áigodat go Ávjovárri massá mandáhta válgabirii gos leat stuorra gávpogat. Dál lea nu ahte Lulli-Norga válgabiire lea dat stuorámus válgabiire Sámedikkis, ja dat sáhttá leat hástalus go dat lea dat guovlu mii lea olggobealde daid Sámi guovlluid.

    Nu lohká Maren Benedicte Nystad Storslett (NSR). Son lea válljejuvvon diggái Ávjováris.

    – Mu mielas lea hástalus ahte mis lea váttis dáppe rekrutteret olbmuid dan jienastuslohkui. Mii diehtit dieđusge ahte dáppe lea veahá stuorát potensiála, muhto mis lea maid dušše vissis potensiála dan olmmošlogu ektui. Mii boahtit oalle jođánit juksat dan bajit robi, lohká Nystad NRK:ii.

    Sámedikki dievasčoahkkinjođiheaddji, Tom Sottinen (Bb) lohká ilolaš go jienastuslohku stuorru.

    – In heađástuva go jienastuslohkku stuorru, in eisige. Ahte olbmot háliidit searvat válggaide Sámediggái ja beassat jienastit, čájeha ahte háliidit searvat Sámi demokratiijai, muitala Sottinen.

    Loga ášši dárogillii dás:

  • Ávžžuhit geavahit 184 miljárdda buoridit Davvi-Norgga johtalusa

    Davvi Norgga ođđa johtolatplánas ávžžuha Stáhta geaidnodoaimmahat geavahit 184 miljárdda ruvnnu buoridit Davvi Norgga johtalusa.

    Muhto Davvi-Norggamáđii huksen Fauskes Romsii ii leat ekonomalaččat gánnáhahtti 281 miljárdda huksengoluiguin, oaivvilda Ruovdemáđiidirektoráhtta, ja nu ii ávžžutge hukset dan. Lassin das livčče heajos váikkuhusat lundui, birrasii, dálkkádahkii ja boazodollui. Dála ruovdemáđijat Nordlánddas ja Ofuohtas ávžžuhuvvojit buoriduvvot mealgat.

  • – Lip mij láddáduvvamijn barggam Divtasvuonan?

    Vuonarijka Sámemisjåvnå guovllojådediddje Gasska- og Lulle-Vuonan Øyvind Fonn guossidij Ájluovtav Hábmera suohkanin vásse vahko, ja lågådaláj Sámemisjåvnå barggohiståvrå birra Divtasvuonan jages 1935 gitta udnátjij.

    Dábálattjat gå Sámemisjåvnnå l Ájluovtan la siján evangelak tjåhkanibme biednadåben Elimin. Valla dán bále usjudallin Árrana siegen tjadádit tjåhkanimev masi luluj almulasj berustibme, dan diehti gå la muddo såbadimijn, ruopptot histåvråjda gehtjadit ja gæhttjat mij la dáhpáduvvam, subtsas Fonn.

    – Mij viessop ájgijn såbadusájn, árvvaladdamijn ja dåbdijdimijn, ja de mij gal vierttip álgget ållu várrogisát. Mij subtsastip iehtjama bargos mijá vuojnnemguovlos. Ja de gatjádijma rabás gatjálvisáv lågådallamin; lip mij láddáduvvamijn barggam Divtasvuonan?

    Fonn subtsas gå institusjåvnåjn barggin de lij dallusj ájádallam ahte da máná majt oattjojga sijá huvson galggin bajedit ja åhpadit Vuonarijka modella ja vuoge milta.

    – Juska lij huvso diehti, de lij duodaj vuona dábij milta. Nav vaj sáme perspektijvva jali identitiehtta máhtij buorebut várajda váldeduvvat. Duohtavuoda- ja semadimkommisjåvnå diedádusán tjuodtju sivilisering ja kultivering vuona mærráj milta lij oasse huvsos, ja dássta láddáduvvam tjuovoj. Dánna ij la nammadum makkirak konkrehta institusjåvnnå, valla vierttip ájádallat dasi mij aj oassálastijma dánna, javllá Fonn.

    Fonn buojkot skåvlå dile birra Fredly-institusjåvnån, gånnå åhpadijga dárogiellaj, jur gåk skåvllåpolitihkka lij dalloj, ja dat lij ham dárojduhttem.

    – Ja jus biedna l dárogiellaj, la dat aj vuohke gåktu dárojduhttá – gå ep guovtegielakvuodav duodastip, duoddi sån.

    – Lijma máhttám ietjáláhkáj tjoavddet majt dalloj dahkin, hæjttá Fonn.

    Åvddålijguovlluj sihtá Sámemisjåvnnå vásádusáj ja histåvråj birra gullat, ja sij båhti vas Hábmerij jage duogen.

    Gulldala ienebuv dánna.

    Odne mii oažžut guossái juoigi gii galgá searvat Norske Talenter gilvvuide, šoš! Ánne Márjá áigu hástalit Kolbjørna, máhttá go son muhtun sámegiel doahpagiid? Odne gullo maid julevmagasiidna, dii 12.04.