Hopp til innhold

Giske vil bestemme hvor gruvene skal ligge

I regjeringens nye mineralstrategi åpner statsråd Trond Giske for at staten kan gripe inn med en egen statlig arealplan, om kommunene selv ikke vil ha gruvedrift.

Trond Giske

Næringsminister Trond Giske (Ap) lanserer mineralstrategiplanen på onsdag.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

I morgen lanserer nærings-og handelsminister Trond Giske regjeringens Strategi for mineralnæringen.

Regjeringen ønsker å gjøre Norge til et attraktivt land for globale gruveselskaper. Det er derfor de lanserer den nye mineralstrategiplanen. Dermed åpner de for å gripe tidligere inn i den kommunale planleggingsprosessen.

Det betyr at staten kan endre et vedtak fra kommunenestyret i Kautokeino i Biedjovággi-saken, ved å gripe inn med en statlig arealplan dersom de mener at samfunnsmessige hensyn tilsier det.

– Ukjent for oss

For Sametingsrådet Marianne Balto (Ap) kommer dette overraskende på henne.

– Dette er ukjent for oss. Dette har ikke Sametinget blitt konsultert om. I andre saker har staten vært opptatt av å sikre den kommunale selvbestemmelsesretten.

Marianne Balto

Sametingsråd Marianne Balto sier Sametinget ikke er konsultert om muligheten til å overstyre kommuner.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK


Balto sier at Sametinget har samtykket til de delene av mineralstrategien de er blitt konsultert i.

– FN er vårt eneste halmstrå

– Staten overkjører samene hele tida. De kjører en diskriminerende politikk, mener reineier Triumf, og kjent fra NRK-dokumentaren Gollegiisá.

Han er klar på at han kommer til å ta saken videre til FN for brudd på Folkerettens artikkel 27 om gruveselskapet Artic Gold får tillatelse til å drive gruvevirksomhet i Biedjovággi.

Isak Mathis Triumf

Reineier Isak Mathis Triumf slåss for å overleve som reineier.

Foto: Roger Manndal / NRK

– Om den norske stat overkjører kommunen, kan FN overkjøre den norske stat. FN er vårt eneste halmstrå. Det er den eneste muligheten vi har.

– Gruvevirksomhet vil ødelegge beiteland og fiskevann. Blir det gruvedrift i Biedjovággi, blir området en søppelplass. Jeg vil prøve å overleve så lenge som mulig. Det er en menneskerett å overleve.

Triumf setter sin lit til at kommunestyret i Kautokeino kjenner godt til reindriftens behov, og samarbeidet med Samerådet og Mattias Åhrén.

Viktige verktøy for regjeringen

I utgangspunktet er det kommunale myndigheter som gjennom plan- og bygningsloven regulerer områder til råstoffutvinning. I den nye strategiplanen kan staten gripe inn og tilrettelegge for gruveindustrien, dersom en kommune selv ikke vil det.

I planen er dette formulert på følgende måte:

«Dersom samfunnsmessige hensyn tilsier det ser regjeringen bruken av statlig arealplan som et verktøy for å gjennomføre betydelige prosjekter for utvinning av mineraler.»

Det kan også være et verktøy for å sikre verdifulle mineralressurser for utnyttelse i fremtiden, står det i strategien.

Vurderer å åpne mineralloven

Balto har jobbet for at regjeringen skal kunne åpne mineralloven for å innføre særskilte regler for å ivareta samiske interesser.

– Dette tiltaket har kommet med i strategien, og det er jeg fornøyd med.
Balto er også fornøyd med at skal legges til rette for komptanseheving for alle parter som vil bli berørt av gruvevirksomhet .

Giske ønsker sameksistens

«Regjeringen ønsker at Norge skal være et attraktivt land å drive mineralvirksomhet i. Norsk mineralnæring skal være blandt verdens mest miljøvennlige. Mineralbedriftene skal vise samfunnsansvar, og jeg er opptatt av å bidra til en god sameksistens mellom mineralnæringen, lokalsamfunnet, andre næringer og samiske interesser.», skriver Trond Giske i mineralstrategiens forord.

Gruvedrift og reindrift kan aldri gå hånd i hånd. Vi trenger jorden som gruveselskapene fjerner fra fjellområdene når de setter i gang med driften. Rein kan ikke spise stein. Alt som lever i naturen trenger mold for å leve. Reinen kan ikke leve i et marslandskap. Det blir bare stein igjen om det blir gruvedrift.

Isak Mathis Triumf

– Rein kan ikke spise stein

Reineier Isak Mattis Triumf har ingen tro på næringsministerens ord om sameksistens mellom rein og gruve.

– Gruvedrift og reindrift kan aldri gå hånd i hånd. Vi trenger jorden som gruveselskapene fjerner fra fjellområdene når de setter i gang med driften. Rein kan ikke spise stein. Alt som lever i naturen trenger mold for å leve. Reinen kan ikke leve i et marslandskap. Det blir bare stein igjen om det blir gruvedrift, sier Triumf.

Også Marianne Balto er skeptisk til tanken om sameksistens.

– I enkelte områder kan det kanskje gå an, mens i andre områder vil sameksistens mellom gruve og rein være umulig. Ting må sees i helhet, og i sammenheng med andre arealinngrep.

Utelukker ikke muligheten

Statsråd Trond Giske sier at staten alltid har hatt mulighet til å gå inn med en statlig arealplan, og at mineralstrategiplanen bare beskriver dette. Men han vil ikke utelukke muligheten for at staten kan komme med sine arealplaner i fremtiden.

– Om det i fremtiden vil bli aktuelt for staten å bruke det, kan jeg ikke utelukke, men vi har ingen konkrete planer om det i noen konkrete prosjekter per i dag, forteller Trond Giske.

Korte nyheter

  • Dáhttu kártejuvvot makkár eanadárbbut bohtet dálkkádatrievdama geažil

    Sámediggi váillaha analysaid ja kártema das makkár dárbbut šaddet eatnamiidda dálkkádatrievdamiid geažil.

    Nu daddjo áššečilgehusas dálkkádatrievdamiid áššái maid Sámediggi gieđahallá dievasčoahkkimis boahtte vahkus.

    Daddjo maiddái ahte ferte dárkilit guorahallat mo dálkkádatrievdamat ja doaimmat daid hárrái, čuhcet sámeriektái.

    Nu gáibida Sámediggi ahte sámiid vuoigatvuođat vuhtii váldojit boahtteáiggi dálkkádatbarggus, árvaluvvo áššečilgehusas.

    Støre + Muotka Sametinget
    Foto: Inga Máret Solberg Åhrén / NRK
  • Luvvet sámediggeáirrasin

    Sandra Marja West, Gáissi válgabires Norgga Sámiid Riikkasearvvi ovddas, luvvejuvvo sámediggeáirrasin go lea šaddan polithkalaš ráđđeaddin sámediggeráđđái.

    Vidar Andersen gorgŋe bistevaš áirrasin Sandra Márjá West sadjái.

    Dán árvala Sámedikki dievasčoahkkinjođihangoddi dievasčoahkkimii.

    Sandra Marja West lytter under sametingsdebatt
    Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK
  • Biednadåhpe Elim la 100 jage

    Les på norsk.

    Biednadåhpe Elim Ájluovtan Hábmera suohkanin tsieggiduváj ja rabáduváj jagen 1923 nissunmisjåvnnålihtudisás Kvinnelige Misjonsarbeidere (KMA). Sij dåjmadin institusjåvnåv "Fredly" Ájlátten dallusj Divtasvuona suohkanin.

    Biednadåhpe tsieggiduváj Ájluovta lahka gånnå KMA máhtij ulmutjijt tjoahkkit almulattjat, ja aj barggat evangelakbargujn sierraláhkáj mánájda.

    Vuonarijka Sámemisjåvnå guovllojådediddje Gasska- ja Lulle-Vuonan Øyvind Fonn subtsas dát la biednagoahte mav Sámemisjåvnnå åstij jagen 1935 gå joarkkin misjåvnnådåjmajt ja institusjåvnåjt Divtasvuonan. Dálla doajmmá biednadåhpe dagu dábálasj rijkkabiednadåhpe gånnå sárnnediddje guossidi. Gávnnuji moattelágásj misjåvnå ma aneduvvi biednadåbev.

    – Gávnajma, gå Divtasvuonajn bargajma, tsieggidum la jagen 1923, ja navti l aj tsiekkadus tjuohte jage vuoras. Ja juogu dal bájkálasj doarjjaaddne dav ásadi jali márjju Sámemisjåvnnå ávvudallamav ásat dán tjavtja birán ja ávvudalli viesso l juo tjuohte jage, javllá Fonn.

    40 jage dás åvddål vuobddin Sámemisjåvnnå tsiekkadusájt Fredly gånnå åvddåla institusjåvnåv dåjmadin, ja uddni dåssju Elimav dåjmadi.

    Gulldala ienebuv Vuona Sámemisjåvnå dåjmaj birra Divtasvuonan dánna.

    Bedehuset Elim er eid av Norsk Samemisjon. Elim er 100 år i 2023.
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK