Hopp til innhold

Fornøyd med mineralstrategien

Regjeringens mineralstrategi legger et godt grunnlag for forutsigbar og forsvarlig utnyttelse av lovende mineralforekomster, til beste for det norske samfunnet.

Elisabeth Gammelsæter

Generalsekretær i Norsk Bergindustri Elisabeth Gammelsæter

Foto: Norsk Bergindustri

I dag har nærings-og handelsminister Trond Giske lansert regjeringens Strategi for mineralnæringen.

Med forutsigbare rammebetingelser vil bergindustrien kunne bidra til verdiskapning og økt sysselsetting flere steder i landet, sier generalsekretær i Norsk Bergindustri Elisabeth Gammelsæter.

Håper på positive vedtak

– Det avgjørende nå er hvordan mineralstrategien blir fulgt opp i praksis. Vi har store forventninger til at den nå følges opp med positive vedtak for de prosjektene som i lengre tid har ventet på myndighetenes godkjennelse, understreker Gammelsæter.

Norge er rikt på mineraler, og samfunnet har et stort behov for mineraler og metaller på mange områder, enten det er byggeråstoff og naturstein eller innsatsfaktorer til avanserte teknologiprodukter som solceller og mobiltelefoner.

Med fornuftige rammebetingelser vil Norsk bergindustri ha et godt grunnlag for verdiskapning og økt sysselsetting i årene fremover, mener Gammelsæter.

– Gir større forutsigbarhet

– Det er mange positive signaler i mineralstrategien, og det viktigste er at vi nå kan forvente større forutsigbarhet for bergindustri i Norge. Det er avgjørende for å sikre en effektiv forvaltning av landets betydelige mineralforekomster, påpeker hun.

Prosjekter i Norge konkurrerer om investeringsmidler med tilsvarende prosjekter i andre land, ikke minst Sverige og Finland som begge nylig har presentert strategier for utvikling av sine respektive mineralressurser.

– Regjeringen åpner for statlig reguleringsplan, og styrker Direktoratet for mineralforvaltnings rolle i forhold til kommunene. Dette bør bidra til å sikre en bred vurdering av om og hvordan mineralene skal vinnes ut, mener Norsk Bergindustri.

– Må følges opp med aktiv politikk

Mineralstrategien legger opp til bedre dialog mellom alle berørte parter i store utvinningssaker. Det hilser Norsk Bergindustri velkommen. Blant annet legges det opp til nye møteplasser for miljøspørsmål.

Norsk bergindustri er forberedt på å møte ambisiøse og vel begrunnede miljøkrav når det praktiseres på en forutsigbar og konsistent måte.

– Næringen jobber intenst med å redusere ulempene ved ressursutvinningen. Mineralstrategien har en meget ambisiøs målsetting om at norsk mineralnæring skal være blant verdens mest miljøvennlige og aktivt søke fremtidsrettede løsninger. Norsk Bergindustri mener dette må følges opp med aktiv politikk for kunnskapsutvikling og miljøtiltak, sier Gammelsæter.

– Bør sette miljøkrav

Utvinning av mineraler innebærer inngrep i naturen.

– Myndighetene bør sette tydelige og konsistente miljøkrav og hjelpe oss med å utvikle gode kriterier for dette, sier Gammelsæter.

Mineralene må utvinnes der de ligger, og det vil skape arealkonflikter i forhold til andre interessenter.

– Vi har tiltro til at relevante myndigheter evner å finne løsninger som balanserer de ulike interessene på en saklig måte, sier hun.

Vil ha mer forskning

Norsk Bergindustri er tilfreds med satsingen på utdanning som varsles i Regjeringens mineralstrategi, men etterlyser større innsats på forskning og utvikling.

– Vi er skuffet over at strategien ikke inneholder et eget forskningsprogram. Både Sverige og Finland har begge satt av betydelige midler til forskning. Disse landene har en struktur i næringen som gjør at bedriftene har styrke til å satse på egen forskning, sier Gammelsæter.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK