Hopp til innhold

Avviser kritikk om manglende konsultasjon

Miljøverndepartementet mener at de har hatt reelle konsultasjoner med Sametinget om nye forskrifter til Tanavassdraget.

Laksefiskere i Tanaelven

I flere år har Norge og Finland forsøkt å bli enige om ny avtale som regulerer fisket i Tanavassdraget

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Alle konsultasjoner med sametinget , enten det gjelder denne saken eller andre saker er reelle konsultasjoner, der vi ønsker å komme til enighet med Sametinget og deres synspunkter vil selvfølgelig alltid bli tatt seriøst, sier statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Lars Andreas Lunde (H).

Han er dermed uenig med sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR), som hevder at departementet allerede ensidig hadde besluttet å gå inn for avtalen om nye laksefiskeforskrifter i sin nåværende form.

Avtalen skal etter planen legge til rette for forsvarlig fiske for å gjenoppbygge laksebestandene, og den skal også sørge for bedre kontroll med turistfisket i det populære vassdraget, slik at dette ikke er til hinder for lokalbefolkningens tradisjonelle fiske.

Starter ikke på nytt

Statssekretær i Miljøverndepartementet; Lars Andreas Lunde

– Dessverre var det ikke mulig å komme fram til enighet, vi sto langt fra hverandre i denne saken, sier Lars Andreas Lunde (H).

Foto: BJORN H STUEDAL / www.stuedal.no

Sametinget mener at det finsk-norske avtaleutkastet ikke er akseptabel for lokale laksefiskere, som har bodd ved vassdraget hele sitt liv. De oppfatter forslaget slik at tilreisende finske hytteeiere blir tatt mer hensyn til, enn interessen til lokalbefolkningen.

Regjeringen anser det som uaktuelt å starte med nye forhandlinger med Finland.

– Det er riktig at Sametinget og departementet har ulik oppfatning av avtalen vi har med Finland, Sametinget ønsket at vi etter flere år med krevende forhandlinger skulle legge avtalen til side og starte på nytt, dette var et punkt der vi var uenige, forklarer Lunde.

– God avtale

På tross av sterke protester fra Sametinget og lokale laksefiskere mener Lunde de nye forskriftene er til å leve med.

– Vi mener det er en god og nødvendig avtale for å sikre en bærekraftig forvaltning av Tanavassdraget, som er verdens viktigste lakseelv, sier han.

Departementet vil legge avtalen fram for regjeringen, slik at den kan bli ratifisert

– Bra at Sametinget viser motstand

Per Holm Varsi

Laksefisker i Sirma i Tanadalen. Per-Holm Varsi støtter Sametinget i kritikken mot Miljøverndepartementet.

Foto: Erlend Leithe / NRK

Sametingsrådet anbefaler overfor Sametingets plenum at avtalen forkastes.

Dette liker tidligere landbruksdirektør i Finnmark og laksefisker Per Holm Varsi.

– Jeg er glad for at Sametinget sier ifra om at forslaget til nye forskrifter er uakseptabelt for lokalbefolkningen på begge sider av grensen, noe er riv ruskende galt når statene vil gi hytteeiere fra Sør-Finland større rettigheter enn lokalbefolkningen i Tanadalen, sier Holm-Varsi.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK