Hopp til innhold

Antallet fiskekort for tilreisende fiskere begrenses kraftig

Etter fire år med forhandlinger har norske og finske myndigheter blitt enige om nye fiskeregler for Tanavassdraget i Finnmark. Legger opp til en redusering på 30 prosent.

Geavgŋás luossabivdit

Illustrasjonsbilde av Laksefiskere i Tanaelva. Menneskene på dette bildet har ingen direkte tilknytning til denne saken.

Foto: Piera Balto / NRK

Klima- og miljødepartementet har i går sendt forslag til ny avtale om fisket i Tanavassdraget på høring (ekstern lenke). Forslaget blir også sendt på tilsvarende høring i Finland.

Vidar Helgesen

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Foto: Trond Stenersen / NRK

– Avtalen betyr at vi nå kan få på plass et mer bærekraftig fiske av de viktige og sårbare laksebestandene i Tanavassdraget. Forslaget vil også gi oss bedre kontroll med det omfattende turistfisket, som har vært til økende hinder for lokalbefolkningens tradisjonelle fiske, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen til regjeringen.no (ekstern lenke).

Høringsfristen er satt til 12.08.2016.

Legge til rette for forsvarlig fiske

Hovedformålet med den nye avtalen er todelt: Å legge til rette for forsvarlig fiske for å gjenoppbygge laksebestandene. Dette kan bare oppnås ved å redusere fiskepresset, og i forslaget til nye fiskeregler legges det opp til å redusere dette med om lag 30 %.

Det andre formålet er å få bedre kontroll med turistfisket i vassdraget, slik at dette ikke er til hinder for lokalbefolkningens tradisjonelle fiske.

For å oppnå dette er antallet fiskekort som kan selges til tilreisende fiskere, som i dag er ubegrenset, foreslått satt til maksimalt 22.000 døgnkort som fordeles likt mellom Norge og Finland. Avtalen skal etter planen tre i kraft før fiskesesongen 2017.

Tana er verdens største vassdrag med atlantisk villaks og fangstene har historisk ligget på 250 tonn i året. Men de senere årene har laksebestandene i hoved- og sideelvene blitt kraftig redusert og fangstene ligget på godt under 100 tonn tilsammen på norsk og finsk side.

Norge og Finland har hatt avtaler om fisket i Tana helt siden 1873. De fire siste årene har det pågått forhandlinger om en ny avtale for å redusere uttaket av laks.

Den nåværende avtalen er fra 1990.

Svak utvikling i laksebestanden

Utviklingen for laksebestandene i Tanavassdraget har over tid vært betydelig svakere enn i andre laksevassdrag i regionen.

Dette skyldes i all hovedsak et for omfattende fiske.

På denne bakgrunn tok Norge initiativ til forhandlinger med Finland om en ny avtale i slutten av 2010.

Den norske forhandlingsdelegasjonen ble oppnevnt ved kongelig resolusjon våren 2012, med representanter fra Klima- og miljødepartementet (ledelse), Utenriksdepartementet, Miljødirektoratet, Sametinget og Tanavassdragets fiskeforvaltning.

Etter felles forberedelser ble forhandlingene igangsatt sommeren 2012.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK